Malmköping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Malmköpings rådhus

Malmköping er et tettsted i Flen kommune i Södermanlands län i Södermanland i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 1 977 innbyggere.[1]

Malmköping ligger cirka 15 kilometer nord for Flen, er kommunens største turiststed, og sete for Sveriges Lokaltrafikmuseum med blant annet sporvogner fra Sveriges 13 sporvognsbyer. Museet drives på ideell basis av medlemmer i Svenska Spårvägssällskapet. I Malmköping ligger også museet Malmahed og et såkalt naturum.

Historie[rediger | rediger kilde]

Storgatan

Utgravninger har vist at området var bebodd allerede for 5000 år siden. Malmköping er først og fremst preget av regimentet som hadde sitt øvingssted her. Stedet er opprinnelig vokst opp omkring forsvaret som hadde virksomhet der mellom årene 1774 og 1921.

I 1771 blev Gustaf Adolf von Siegroth sjef for Södermanlands regiment, og samme år valgte han ut Malma hed til permanent ekserserplass .

Malmköping, som opprinnelig het Malma by, ble da permanent øvingsplass for Södermanlands regiment. Det finnes mange minner fra militærperioden, blant annet eksersisfeltet Malma hed. I tilknytning til øvingsfeltet ligger Plevnahöjden, som i dag er friluftsområde med skiheis, utsiktsplass, hotell med mer.

Navnet plevna kommer fra den bulgarske byen Pleven. Der ble det i 1877 utkjempet harde slag under den russisk-tyrkiske krigen på Balkan. Da brukte man for første gang skyttergraver, et system som senere ble innført i Malmköping. Restene av disse øvingsskyttergravene finnes fremdeles på Plevnahöjden. I 1921 flyttet Södermanlands regiment permanent til Strängnäs.

Stedet i dag[rediger | rediger kilde]

Luftfoto over østlige Malmköping (august 2006).

I dag er stedet kanskje best kjent for Malma Marken som arrangeres på Malma hed. Markedet er blitt arrangert årlig av Malmköpings IF i juli siden 1976 og pleier å trekke ca. 60 000 – 80 000 besøkere.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Tidligere gikk jernbanen Stålboga-Skebokvarn gjennom stedet. Etter at den ble nedlagt, har stasjonen og en strekning av linjen blitt ombygd til museumssporvei.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sveriges tätorter 2010» (PDF). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen (PDF) 16. juni 2011. Besøkt 10. mars 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]