Man Ray

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Man Ray
Født27. aug. 1890[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Philadelphia[1][5][6][7]
Død18. nov. 1976[1][2][8][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Paris[1][9][7][10]
6. arrondissement[4]
BeskjeftigelseFilmregissør, fotograf, filmfotograf, manusforfatter, kunstmaler, filmklipper, collagist, selvbiograf, skuespiller, designer, smykkedesigner, filmskaper, grafiker, billedhugger, assemblage artist Rediger på Wikidata
Utdannet vedArt Students League of New York
Boys and Girls High School
Boys High School
EktefelleJuliet Man Ray[11]
Partner(e)Lee Miller[12]
NasjonalitetUSA[13]
Frankrike[14]
GravlagtCimetière du Montparnasse
Medlem avCollège de ’Pataphysique
Signatur
Man Rays signatur

Man Ray (født Emmanuel Radnitzky 27. august 1890, død 18. november 1976) var en amerikansk dadaistisk og surrealistisk fotograf og filmregissør.

Man Ray grunnla den amerikanske avdelingen av dada-bevegelsen sammen med Marcel Duchamp i New York, men flyttet i 1921 til Paris etter å ha erklært dadaismen i Amerika for død. I 1924 ble han en del av surrealistbevegelsen i Paris. Fra sitt atelier i kunstnerstrøket Montparnasse produserte Man Ray en lang rekke arbeider som revolusjonerte fotografiet i første halvdel av 1900-tallet.

Rundt 1921 begynte Man Ray og Laszlo Moholy-Nagy å lage deres noenlunde like rayographs og fotogramer. De plasserte ulike objekter på sensitivt fotopapir, og belyste disse ved hjelp av fotografiske fremkallingsapparater. På denne måten fikk de frem tingenes skygge og tekstur. Begge valgte de ofte maskindeler som objekter. Den tilsynelatende automatikken i prosessen virket tiltalende for deres dadaistiske og surrealistiske følelser.

Den amerikanske fotomodellen Lee Miller reiste i 1929 til Paris. I Paris oppsøkte hun Man Ray for å bli hans assistent og de to innledet et forhold. Hun lærte mer fototeknikk hos Man Ray og utførte mye av mørkeromsarbeidet for ham. En del av Man Rays særpregede teknikk ble utviklet av de to sammen. Miller ble del av det surrealistiske kunstnermiljøet i Paris som også besto av Joan Miró, Paul Éluard og Jean Cocteau.[15][16][17]

I 1934 poserte kunstneren Meret Oppenheim for Man Ray, i det som ble en serie kjente fotografier som viste Oppenheim stående naken ved en trykkepresse.

Man Ray regisserte også flere viktige avantgardistiske kortfilmer, som «Le Retour à la Raison» (2 minutter, 1923); «Emak-Bakia» (16 min, 1926); «L'Étoile de Mer» (15 min, 1928); og «Les Mystéres du Château du Dé» (20 min, 1929).

Sent i livet flyttet Man Ray tilbake til USA og giftet seg med Juliet Bowner. Det var et dobbelbryllup med Max Ernst, hans gode venn, og Dorothea Tanning.[18] Han bosatte seg i Los Angeles, men returnerte til Paris og Montparnasse kort tid før han døde. Foreldrene var jødiske innvandrere fra Russland.[19][20][21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118598694[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Man-Ray, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118598694, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c dødsattest, side(r) 6, archives.paris.fr, besøkt 5. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ fichier des personnes décédées, side(r) 6, archives.paris.fr, besøkt 5. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 65785[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Artnet, Artnet artist ID man-ray[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500015030, utgitt 2. mars 2019, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ hedendaagsesieraden.nl[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 3716, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.centrepompidou.fr[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Tandstad, Bent (1. januar 2020). «Kvinna i Hitlers badekar». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 23. mars 2020. «Etter besøket i Dachau tok ei gruppe amerikanske soldatar frå 179. regiment i 45. divisjon, inkludert Miller og Scherman, seg inn i husværet til Adolf Hitler i München. Det var ei stor leilegheit i ein tidstypisk bygard i Prinzregentenplatz 16, og her oppretta dei ein kommandosentral.» 
  16. ^ «Lee Miller». National Galleries of Scotland (engelsk). Besøkt 23. mars 2020. 
  17. ^ Morrison, Blake (22. april 2013). «Lee Miller: the model, the monster and the mother». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. mars 2020. 
  18. ^ John Castagno (2010): Jewish Artists: Signatures and Monograms. Scarcrow press, Lanham, Maryland.
  19. ^ https://www.britannica.com/biography/Man-Ray
  20. ^ David Birnbaum: Jews, Church & Civilization, Volume VI. Millenium Education, 2010.
  21. ^ Roberts, Paul G.: Masters of Photography Vol 12 - Immortals. Fashion Industry Broadcast.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]