Mark Oliphant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mark Oliphant
Født8. okt. 1901[1][2][3]Rediger på Wikidata
Adelaide
Død14. juli 2000[1][2][3]Rediger på Wikidata (98 år)
Canberra[4][5][6]
BeskjeftigelseFysiker, guvernør, kjernefysiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Sør-Australias guvernør (1971–1976) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Adelaide (–1922) (studieretning: fysikk)
University of Cambridge[7]
Unley High School
Doktorgrads-
veileder
Ernest Rutherford[7]
PartiDemokratene (Australia) (1977–)
Australia Party (–1977)
NasjonalitetAustralia[8][9]
USA[4][10][11]
Medlem avRoyal Society
Australian Academy of Science
Utmerkelser
14 oppføringer
Kommandørridder av Order of the British Empire (1959)[12]
Hughesmedaljen (1943)
Rutherford Medal and Prize (1946)[13]
Faradaymedaljen (1948)
Bakerian Lecture (1955)
James Cook Medal (1974)[14]
ANZAAS Medal (1979)
Fellow of the Australian Academy of Technology and Engineering
Fellow of the Australian Academy of Science (1953)[15]
Companion av Order of Australia (1977)[16]
Royal Society Bakerian Medal
Australian National Living Treasure
Matthew Flinders Medal and Lecture (1961)[17]
Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1960–)[18]

Marcus «Mark» Laurence Elwin Oliphant (født 8. oktober 1901 i Kent Town, Adelaide, død 14. juli 2000 i Canberra) var en australsk fysiker som spilte en nøkkelrolle i utviklingen av atombomben. Han deltok også i humanitært arbeid.

Han siktet først på en karriere innen medisin eller odontologi, men bestemte seg etter påvirkning fra fysikkforeleseren tidlig i studiene for å bli fysiker.[trenger referanse]

I 1925 overhørte han en tale gitt av Ernest Rutherford og bestemte seg for å søke å arbeide for ham. I 1927 ble dette oppfylt ved at han fikk en stilling ved Cavendish-laboratoriet ved University of Cambridge som på denne tiden lå lengst framme på forskning innen kjernefysikk. Oliphants bidrag i denne perioden var oppdagelsen av helium-3 og tritium. Han observerte kjernefysisk fusjon for første gang i 1932.

Oliphant ble utnevnt til professor i fysikk ved University of Birmingham. Her arbeidet han også med videreutvikling av radarer. Ved utbruddet av annen verdenskrig hadde kolleger ved universitetet i Birmingham (Otto Frisch og Rudolf Peierls) beregnet at en atombombe basert på Uran.235 var mulig. Oliphant ble overbevist om nødvendigheten av å utvikle en atombombe på alliert side og øvet sterkt påtrykk både i Storbritannia og USA for å få dette arbeidet i gang. Etter angrepet på Pearl Harbor kom USA med i andre verdenskrig og arbeidet med atombomben ble startet opp kort tid etter i Manhattanprosjektet. Fra november 1943 deltok Oliphant i prosjektet som medlem av den britiske delegasjonen, men konsentrerte seg på arbeidet med anrikning av uran-235. Han gjenopptok stillingen som professor ved universitetet i Birmingham etter Tysklands kapitulasjon i 1945.

Bruken av den første atombomben over Hiroshima forsterket de motforestillingene mot atomvåpen han hadde fått i løpet av Manhattanprosjektet.[trenger referanse] I 1950 vendte han tilbake til Australia og ble leder for Research School of Physical Sciences ved det nyopprettede Australian National University. Han ble adlet i 1959, pensjonert i 1967 og fra 1971 til 1976 var han guvernør i Syd-Australia.

Oliphant døde i Canberra i 2000, 98 år gammel.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Mark Oliphant, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/M-L-Oliphant, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6125s1p, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b physicsworld.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ dl.nfsa.gov.au[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ dl.nfsa.gov.au[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Notable Names Database, NNDB 089/000171573[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.worldatlas.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ scarc.library.oregonstate.edu[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ belfercenter.hks.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The London Gazette 41590, side(r) 38[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.iop.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.royalsoc.org.au[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.science.org.au, besøkt 21. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian Honours-ID 885284[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.science.org.au, besøkt 19. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.royalsociety.org.nz[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]