Marlene Dietrich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marlene Dietrich
FødtMarie Magdalene Dietrich
27. des. 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rote Insel (Det tyske keiserrike, Schöneberg, Kongeriket Preussen)
Død6. mai 1992[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
8. arrondissement (Frankrike, Paris)[5]
BeskjeftigelseFilmskuespiller, sanger, selvbiograf, underholdningsartist, fiolinist, teaterskuespiller, skuespiller, musiker, fjernsynsskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedGoethe Gymnasium
Hochschule für Musik Franz Liszt Weimar (1918–)
Hochschule für Schauspielkunst „Ernst Busch“ Berlin
EktefelleRudolf Sieber (19231976)
Partner(e)
6 oppføringer
FarLouis Erich Otto Dietrich
MorWilhelmina Elisabeth Joséphine Felsing
BarnMaria Riva
NasjonalitetDet tyske keiserrike (19011918)
Weimarrepublikken (19181933)
Nazi-Tyskland (19331939)
USA (1939–)[6]
GravlagtIII. Städtischer Friedhof Stubenrauchstraße[7]
Utmerkelser
14 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen (1989–)
Æresborger av Berlin (2002–)
AFI's 100 Years…100 Stars
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Frihetsmedaljen (1947)
Ridder av Leopoldsordenen (1965–)
Ridder av Æreslegionen (1950–)
Offiser av Æreslegionen (1971–)
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (1983–)
Ridder av Den nasjonale fortjenstorden
Deutscher Filmpreis/Ehrenpreis (1980)
CFDA Lifetime Achievement Award (1986)[8]
Leopoldsordenen
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år19191984
Nettstedhttps://marlene.com/
IMDbIMDb
Signatur
Marlene Dietrichs signatur

Marlene Dietrich underholder amerikanske soldater
Marlene Dietrich portrettert av Hans Pfannmüller i 1954

Marlene Dietrich, egentlig Maria Magdalene Dietrich, (født 27. desember 1901 i Berlin, død 6. mai 1992 i Paris) var en tyskfødt amerikansk skuespillerinne og sangerinne. Hun hadde en stumfilmkarriere i Tyskland, og flyttet i voksen alder til USA og spilte i en rekke Hollywood-produksjoner. I 1972 ble Dietrich tildelt Presidentens frihetsmedalje. I 1999 ble hun kåret til tidenes niende største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Marlene Dietrich ble født i Berlin-Schöneberg som andre datter av politiløytnanten Louis Erich Otto Dietrich og Josefine Wilhelmine Elisabeth. Etter at faren døde i 1907, giftet moren seg i 1914 med løytnanten Edouard von Losch som senere falt i første verdenskrig.

Under oppveksten fikk Dietrich musikkundervisning. Hun begynte å studere fiolin ved musikkhøyskolen i Weimar i 1918, men avbrøt studiet etter et år på grunn av en skade. I 1921 ble hun elev ved Max Reinhardts teaterskole i Berlin og debuterte på film året etter. Hun ble gift med Rudolf Sieber i 1924 og fikk en datter Maria, senere Maria Riva.

I 1938 flyttet hun til USA og ble amerikansk statsborger i 1939 etter å ha søkt fem år tidligere.[9][10][11]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Marlene Dietrich ble i 1930 verdensberømt som Lola-Lola i Josef von Sternbergs film Den blå engel der hun spiller mot Emil Jannings. Hun dro senere til Hollywood hvor hun spilte inn en rekke filmer.

Med tiden brøt hun med sitt hjemland på grunn av den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen og ble amerikansk statsborger rett før andre verdenskrig. Dietrich foraktet nazismen.[11] Hun opptrådte for amerikanske styrker i Europa under andre verdenskrig. Da filmkarrièren dalte ble hun en feiret nattklubb- og kabaretsangerinne. Hun opptrådte igjen i Tyskland i 1960, men fikk en kjølig mottakelse på grunn av sitt valg av side under andre verdenskrig. Hun uttalte deretter til pressen at hun aldri ville se sitt fødeland igjen, og at tyskerne og hun ikke lenger snakket det samme språket.

Dietrich ble betegnet som «verdens deiligste bestemor» og kalt frem 15 ganger etter avslutningskonserten på et halvfullt Titania Palast til 170 kroner per billett i Vest-Berlin i mai 1960.[12] Under samme turneen med et besetning på 56 musikere, sangere og assistenter,[13] gjestet hun et ikke utsolgt Regnbuen i Oslo den 11. mai 1960, der billettprisen på kroner 125 dekket hennes honorar på kr 30 000 pr time.[14] Anmeldelsen i VG mente at Dietrich som begynte med «You're the cream in my coffee», ikke var fortreffelig da hun stanset showet for å vise bort Sverre Heiberg som hadde gjemt seg i en palme.[15] Derimot syntes Aase Bye at hun var henrivende i komposisjonen «Johnny», som avsluttet første avdeling, før hun i andre avdeling iførte seg kjole og hvitt.

De siste årene av sitt liv levde hun tilbaketrukket i Paris, der hun døde i 1992. Etter eget ønske ble Marlene Dietrich begravet ved familiegravstedet i Berlin-Schöneberg. Hennes eiendeler ble solgt til Stiftung Deutsche Kinemathek i 1994 og finnes i det tyske filmmuseet på Potsdamer Platz i Berlin. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame, og i 1972 ble hun tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Richard M. Nixon. I 1999 ble hun kåret til tidenes niende største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[16]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Stumfilmer (utvalg)[rediger | rediger kilde]

År Tittel Regissør
1927 Eine Dubarry von heute Alexander Korda
Der Juxbaron Willi Wolff
Kopf hoch, Charly! Willi Wolff
Sein größter Bluff Harry Piel
Café Elektric  Gustav Ucicky
1928 Demimonde-prinsessen Robert Land
1929 Jeg kysser Deres hånd madame Robert Land
Kvinnen man lengter efter Kurt Bernhardt
De Fortaptes Skib Maurice Tourneur
1930 Gefahren der Brautzeit Fred Sauer

Lydfilmer[rediger | rediger kilde]

År Tittel Regissør
1930 Den blå engel Josef von Sternberg
Marokko Josef von Sternberg
1931 X 27 Josef von Sternberg
1932 Shanghaiekspressen Josef von Sternberg
Den blonde Venus Josef von Sternberg
1933 Høisangen Rouben Mamoulian
1934 Den røde keiserinne Josef von Sternberg
1935 Kurtisanen fra Sevilla Josef von Sternberg
1936 Det stjålne paradis Frank Borzage
Allahs have Richard Boleslawski
1937 Engelen Ernst Lubitsch
En ridder uten rustning Jacques Feyder
1939 Jeg er ingen engel George Marshall
1940 Syv syndere Tay Garnett
1941 Grevinnen av New Orleans René Clair
En kvinne blant menn Raoul Walsh
1942 Han, hun og barnet Mitchel Leisen
På kanten av loven Ray Enright
Pittsburgh Lewis Seiler
1944 Kismet William Dieterle
Follow the Boys A. Edward Sutherland
1946 Skapt for menn Georges Lacombe
1947 Sigøynerblod Mitchel Leisen
1948 Moralens vokter Billy Wilder
1949 Jigsaw Fletcher Markle
1950 Det store alibi Alfred Hitchcock
1951 Den uforglemmelige reisen Henry Koster
1952 Rancho Notorious Fritz Lang
1956 Jorden rundt på 80 dager Michael Anderson
Monte Carlo-netter Samuel A. Taylor
1957 Anklagerens vitne Billy Wilder
1968 Med alle midler Orson Welles
1961 Dommen i Nürnberg Stanley Kramer
1962 Black Fox Louis Clyde Stoumen
1964 Når Paris bobler Richard Quine
1979 Just a Gigolo David Hemmings
1984 Marlene Maximilian Schell

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

Tittel Detaljer Beste listeplassering
Tyskl.
[17]
Marlene Dietrich Overseas
  • Utgitt: 1951
  • Label: Columbia Records
  • Formater: LP
Die neue Marlene
  • Utgitt: 1965
  • Label: Electrola
  • Formater: LP
34
Marlene singt Berlin, Berlin

Live-album[rediger | rediger kilde]

Tittel Albumdetaljer Beste listeplassering
Tyskl.
[17]
Live at the Café de Paris
  • Utgitt: 1954
  • Label: Columbia Records
  • Formater: LP
Dietrich in Rio
  • Utgitt: 1959
  • Label: Columbia Records
  • Formater: LP
Wiedersehen mit Marlene 3
Dietrich in London
  • Utgitt: 1965
  • Label: Columbia Records
  • Formater: LP

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

Tittel Detaljer Noter
Decca Presents Marlene Dietrich
  • Utgitt: 1940
  • Label: Decca Records
  • Formater: 3 × Skjellakk-plate, 10"
  • Opprinnelig utgitt i 1940.[18]
Sings
  • Utgitt: 1948
  • Label: Vox (VOX Schallplatten- und Sprechmaschinen-Aktiengesellschaft)
  • Formater: 3 × skjellakk, 10"
  • Omfatter sanger fra filmene Jonny, Mein Blondes Baby, Peter, Allein – In einer grossen Stadt, Wo ist der Mann, Ja So bin ich, Moi je m'ennuie og Assez.[19]
Souvenir-album
  • Utgitt: 1950
  • Label: Decca Records
  • Formater: 10"
  • Omfatter tidligere singler.[20]
Marlene Dietrich
  • Utgitt: 1958
  • Label: Decca Records
  • Formater: LP
  • Omfatter åtte tidligere singler.[21]
Lili Marlene – Sung In German
  • Utgitt: 1959
  • Label: Columbia Records
  • Formater: LP
  • Omfatter åtte tidligere singler.[22]
The Legendary Marlene Dietrich
  • Utgitt: 1967
  • Label: Music for Pleasure
  • Formater: LP
  • Omfatter ti tidligere utgitte sanger.[23]
The Magic Of Marlene Dietrich
  • Utgitt: 1970
  • Label: Columbia Records
  • Formater: LP
  • Omfatter tidligere singler.[24]
Marlene Dietrich In Deutschland
  • Utgitt: 1976
  • Label: EMI
  • Formater: LP
  • Omfatter to tidligere LP-er.[25]
Marlene Dietrich
  • Utgitt: 1978
  • Label: EMI Records
  • Formater: LP
  • Omfatter 15 tidligere singler. (EMI – 38 336 4, EMI Electrola – 38 336 4, Bertelsmann Club – 38 336 4)[26] Utgitt på CD som Lili Marlene (CDPM 7920132)
Mythos Marlene Dietrich
  • Utgitt: 1978
  • Label: EMI Electrola
  • Formater: LP
  • Omfatter albumene Die neue Marlene og Wiedersehen mit Marlene (EMI Electrola – 1C 134-32 770 / 71, Hörzu Exclusiv – 1C 134-32 770 / 71).[27] CD-versjonen omfatter 16 sanger (CDP 538-1 59860 2)
The Legendary Marlene Dietrich
  • Utgitt: 1978
  • Label: Columbia Special Products
  • Formater: LP
  • Omfatter 36 tidligere filmsanger.[28]
Ich bin von Kopf bis Fuß auf Liebe eingestellt
  • Omfatter tolv tidligere filmsanger.[29]
Marlène
  • Utgitt: 1981
  • Label: EMI Electrola
  • Formater: LP
  • Omfatter 14 tidligere singler.[30]
Con Plumas
  • Utgitt: 1982
  • Label: EMI Odeon
  • Formater: LP
  • Omfatter 13 tidligere singler.[31]
The Legendary, Lovely Marlene
  • Utgitt: 1982
  • Label: MCA Records
  • Formater: LP
  • Omfatter 18 tidligere singler.[32] Also Utgitt på CD i 1994 som Marlene – Her 18 Greatest Recordings (MCCD 178).
The Best of Marlene Dietrich
  • Utgitt: 1985
  • Label: EMI Records
  • Formater: LP
  • Omfatter 20 tidligere singler.[33]
The Blue Angel — The Original Recordings
  • Utgitt: 1990
  • Label: Pro Arte Digital
  • Formater: CD
  • Omfatter en parodi av «See What the Boys in the Back Room Will Have».[34]
The Essential Marlene Dietrich
  • Utgitt: 1991
  • Label: Capitol Records
  • Formater: CD, digital nedlasting
  • Omfatter 24 tidligere singler.[35]
The Marlene Dietrich Album
  • Utgitt: 1992
  • Label: Sony Music
  • Formater: CD
  • Første utgave av «Baubles Bangles and Beads» (1952) og «A Guy What Takes His Time» (1953).[36]
Art Decco: The Cosmopolitan Marlene Dietrich
  • Utgitt: 1993
  • Label: Sony Music
  • Formater: CD
  • Første utgave av «La Vie en Rose», «No Love, No Nothin'», «Something I Dreamed Last Night», «Let's Call It a Day« (1952), «Falling in Love Again» og «Lili Marlene» (1953).[36]
Mythos und Legende / Myth and Legend
  • Utgitt: 1994
  • Label: EMI Electrola
  • Formater: CD
  • Omfatter 55 tidligere sanger.[37]
Falling in Love Again
  • Utgitt: 1996
  • Label: MCA Records
  • Formater: CD
  • Omfatter 16 tidligere sanger.[38] Også utgitt som Universal Legends (Universal – 112 265-2, MCA Records – 112 265-2) og Lili Marlene – The Best of Marlene Dietrich i 2000 (Spectrum Music 544 293-2).
Marlene Dietrich – Legends of the 20th Century – Original Recordings
  • Utgitt: 1999
  • Label: EMI Music
  • Formater: CD
  • Omfatter 23 tidligere sanger.[39]
Der Blonde Engel
  • Utgitt: 2001
  • Label: EMI Music
  • Formater: CD
  • Første utgave av «Wenn ich mir was wünschen dürfte» (1930), «Alle Tage ist kein Sonntag» (1954) og «Qui Me Delivera» (1955).[40] Første utgave av "«My Baby Just Cares For Me» (1961) og «I Refuse to Rock and Roll» (1955).[40]
Marlene Forever
  • Utgitt: 2002
  • Label: Universal Music
  • Formater: CD
Classic: The Universal Masters Collection
  • Utgitt: 2003
  • Label: Milan Music
  • Formater: CD, digital nedlasting
  • Omfatter 16 tidligere sanger.[41]
The Ultimate Collection
  • Utgitt: 2015
  • Label: Universal Music Group
  • Formater: CD, digital nedlasting
  • Omfatter 44 tidligere sanger, hvorav 14 utgitt for førstre gang[42]
Marlene Dietrich W Warszawie Z Archiwum Polskiego Radia
  • Utgitt: 2017
  • Label: Polskie Radio
  • Formater: CD, digital nedlasting
  • Omfatter utdrag fra 1966-konserten i Warszawa (blant annet «Don't Smoke in Bed»).[43]

Bokssett[rediger | rediger kilde]

Tittel Albumdetaljer Beste listeplassering
Tyskl.
[17]
Der Blonde Engel. Die Retrospektive
  • Utgitt: 2001
  • Label: Toshiba EMI
  • Format: CD
98

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Selvbiografier[rediger | rediger kilde]

  • Ich bin, Gott sei Dank, Berlinerin. – Berlin : Ullstein, 1998, Ullstein-TB: ISBN 3-548-24537-4
  • Nehmt nur mein Leben ... : Reflexionen. – Berlin : Henschel, 1984

Biografier[rediger | rediger kilde]

  • Bach, Steven: Marlene Dietrich. – New York : Da Capo Pr., 2000
  • Riva, Maria: Meine Mutter Marlene. – Rheda-Wiedenbrück : RM-Buchvertr., 2000

Media[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001106, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 166516, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The New York Times, «Marlene Dietrich Returns To Become Citizen of U. S.», side(r) 5, utgitt 25. november 1938, besøkt 2. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.berlin.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ geoffreybeenefoundation.com, besøkt 20. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Marlene Dietrich Returns To Become Citizen of U. S. (Published 1938)». The New York Times (engelsk). 25. november 1938. s. 5. ISSN 0362-4331. Besøkt 4. februar 2021. 
  10. ^ Chandler, C. (2011). Marlene: Marlene Dietrich, a Personal Biography. Simon and Schuster.
  11. ^ a b Bach, Steven (2013). Marlene Dietrich: Life and Legend. University of Minnesota Press.
  12. ^ «Tårene strømmet hos Marlene og tilskuerne. Ny suksess i Vest-Berlin». 6. mai 1960. 
  13. ^ «Marlene falt for 14-årig redaktør. Jeg insisterte på å opptre i Norge, sa hun på pressekonferansen i København». 9. mai 1960. 
  14. ^ «Strindberg konkurrerer med Marlene i kveld. Fullt hus på Nationaltheatret - storshow til 500 kr. på Regnbuen». VG. 11. mai 1960. 
  15. ^ Van T. (12. mai 1960). «Henrivende Marlene på Regnbuen». 
  16. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 13. januar 2013. Besøkt 2. august 2016. 
  17. ^ a b c Topplasseringer i Tyskland:
  18. ^ (1940) Albumnotater for Decca Presents Marlene Dietrich. Decca Records.
  19. ^ (1948) Albumnotater for Marlene Dietrich – Sings. Vox Records.
  20. ^ (1950) Albumnotater for Marlene Dietrich – Souvenir Album. Decca Records.
  21. ^ (1970) Albumnotater for The Magic Of Marlene Dietrich. Columbia Records.
  22. ^ (1959) Albumnotater for Marlene Dietrich – Lili Marlene – Sung In German. Columbia Records.
  23. ^ (1967) Albumnotater for The Legendary Marlene Dietrich. Music for Pleasure.
  24. ^ (1970) Albumnotater for The Magic Of Marlene Dietrich. Columbia Records.
  25. ^ (1970) Albumnotater for Marlene Dietrich In Deutschland. EMI Records.
  26. ^ (1978) Albumnotater for Marlene Dietrich. EMI Records.
  27. ^ (1978) Albumnotater for Mythos Marlene Dietrich. Odeon Records.
  28. ^ (1980) Albumnotater for The Legendary Marlene Dietrich. Columbia Special Products.
  29. ^ (1980) Albumnotater for Ich Bin Von Kopf Bis Fuß Auf Liebe Eingestellt. Odeon Records.
  30. ^ (1981) Albumnotater for Marlène. EMI Electrola.
  31. ^ (1982) Albumnotater for Con Plumas Vol. VII. EMI Odeon.
  32. ^ (1982) Albumnotater for The Legendary, Lovely Marlene. MCA Records.
  33. ^ (1985) Albumnotater for The Best Of Marlene Dietrich. EMI Records.
  34. ^ Bach, 1992. p 522.
  35. ^ (1991) Albumnotater for The Essential Marlene Dietrich. Capitol Records.
  36. ^ a b Bach, 1992. p 523.
  37. ^ (1994) Albumnotater for Mythos Und Legende / Myth And Legend. EMI Electrola.
  38. ^ (1996) Albumnotater for Falling in Love Again. MCA Records.
  39. ^ (1999) Albumnotater for Lili Marlene – The Best Of Marlene Dietrich. EMI Records.
  40. ^ a b c Beck, Heinz. «Compact Discs». Marlene Dietrich – Ihre Filme. Besøkt 23. februar 2011. 
  41. ^ (2003) Albumnotater for Marlene Dietrich – Classic: The Universal Masters Collection. Éditions Milan Music.
  42. ^ (2015) Albumnotater for Marlene Dietrich – The Ultimate Collection. Universal Music Group.
  43. ^ (2017) Albumnotater for Marlene Dietrich W Warszawie Z Archiwum Polskiego Radia. Polskie Radio.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]