Mary Hopkin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mary Hopkin
FødtMary Hopkin
3. mai 1950[1][2]Rediger på Wikidata (73 år)
Ystradgynlais[3]
Pontardawe
BeskjeftigelseSanger, sanger og låtskriver Rediger på Wikidata
EktefelleTony Visconti (1971–1981)
BarnJessica Lee Morgan[3]
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avHobby Horse
Mary Hopkin på Commons
Mary Hopkin i Brighton, 1982.

Mary Hopkin (født 3. mai 1950 i Pontardawe i Wales), kreditert på noen plateutgivelser som Mary Visconti,[a] er en walisisk sanger, mest kjent for listetoppen «Those Were the Days», produsert av Paul McCartney. Mary Hopkin var en av de første artistene som ble signert til The Beatles' plateselskap, Apple Records.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og karriere start[rediger | rediger kilde]

Hopkin snakket walisisk da hun vokste opp. I hjembyen Pontardawe startet hun en lokal karriere som sanger av folkemusikk før hun ble oppdaget av Twiggy som så Mary Hopkin vinne TV-serien Opportunity Knocks. Twiggy anbefalte henne for Paul McCartney og Mary Hopkin ble en av de første artistene til å få kontrakt på The Beatles’ nyopprettede plateselskap Apple Records.

Hennes debutsingel «Those Were the Days», en gammel folkesang, som ble produsert av Paul McCartney og sluppet i Storbritannia 30. august 1968 (med katalognummer «APPLE 2»). Til tross for konkurranse fra den veletablerte artisten Sandie Shaw, som også utga den samme sangen som singel, nådde Hopkins versjon førsteplass i Storbritannia og andreplass i USA.

21. februar 1969 ble debutalbumet Post Card utgitt, igjen produsert av McCartney. Den hadde tre coverversjoner av Donovans sanger, som spilte på albumet: «Lord of the Reedy River», «Happiness Runs» og «Voyage of the Moon», i tillegg til blant andre «The Game» av George Martin og «The Puppy Song» av Harry Nilsson. «Lord of the Reedy River» ble bedømt som høydepunktet på albumet. McCartney takket for hjelpen ved å spille tamburin og kore på Donovans neste singel, den anemiske «Atlantis» som ble sluppet sent i november og nådde en beskjeden 23.-plass i Storbritannia.

Hopkins neste singel var «Goodbye», en Lennon McCartney-sang, skjønt kun skrevet av McCartney alene. Den ble utgitt 28. mars 1969 («APPLE 10») og nådde en andreplass og ble også utgitt på platen med filmmusikken til Blade Runner. «Goodbye» ble aldri offisielt utgitt av The Beatles, men en demoversjon kunne bli funnet på enkelte Beatles-piratplater.

Paul McCartney's insisterte at Mary Hopkin skulle spille in «Que Sera, Sera» og låten ble innspilt i august 1969. Hopkin hadde ikke lyst til å spille inn den sangen og nektet å gi ut innspillingen i Storbritannia. Singelen ble først utgitt i Frankrike i september 1969. Den ble utgitt i Nord-Amerika i juni 1970. Singelen klatret til nummer 77 på Billboard Hot 100 og endte som nummer 47 i Canada. Låten ble også en hit i Japan, Australia, New Zealand, og Rhodesia (nå Zimbabwe).

Eurovision Song Contest og bryllup[rediger | rediger kilde]

Hopkin representerte Storbritannia i Eurovision Song Contest 1970 med å synge «Knock Knock, Who's There?» som kom på andreplass, bare slått av Irlands «All Kinds of Everything» fremført av Dana. Som singel («APPLE 26») nådde Hopkins sang andreplass i Storbritannia.

Etter Eurovision-konkurransen hadde Hopkin sin egen TV-serie, Mary Hopkin in the Land of ..., på BBC. Hver episode omhandlet en fantasiverden som film, legender, teater, bøker, rim og pantomime gjennom musikk og danse. De seks 30-minutters programmene ble sendt i 1970 og i reprise i 1971.[4]

Hopkin's tredje singel, «Temma Harbour», var hennes første singel som ikke ble produsert av McCartney. Dne ble utgitt 16. januar 1970 og klatret til nummer 6 i Storbritannia og nummer 42 i Kanada. I USA klatret «Temma Harbour» til nummer 39 på Billboard Hot 100 og til nummer 4 på magasinet Easy Listenings hitliste. Along med Donovan og Billy Preston, var Hopkin en av korsangerne på the Radha Krishna Temple's 1970 hitsingel «Govinda», produsert av George Harrison for Apple Records. Hopkins andre album, Earth Song, Ocean Song, kom i 1971 og inneholdt coverversjoner av sanger skrevet av Cat Stevens, Gallagher and Lyle og Ralph McTell, samt de to tittelsporene av Liz Thorsen og ble produsert av Tony Visconti

Etter å ha giftet seg med plateprodusenten Tony Visconti i 1971, trakk Mary Hopkin seg fra populærmusikken for å konsentrere seg om familien. De ble skilt i 1981, de har barna Jessica Lee Morgan og Morgan Visconti sammen.[5]

Selv om ikke noe musikk ble gitt ut i hennes navn før i 1976, sang hun på en rekke innspillinger som mannen hennes produserte, for eksempel koret hun på utgivelser med Tom Paxton, Ralph McTell, Bert Jansch, The Radiators from Space, Thin Lizzy, Carmen, Sarstedt Brothers, Osibisa, Sparks, Hazel O'Connor, Elaine Paige og på «Sound and Vision» på David Bowies album Low. På disse utgivelsene er hun kreditert som "Mary Visconti". I denne tiden var hun med på flere radio og TV-programmer som Sing Hi, Sing Lo på BBC.[6]

Restart av karrieren[rediger | rediger kilde]

I 1976 begynte hun å gi ut musikk igjen, under navnet Mary Hopkins, og den første singelen var «If You Love Me (Really Love Me)», opprinnelig spilt inn av Édith Piaf som «Hymne à l'amour», den nådde nummer 35 på den britiske listen. To medlemmer av Steeleye Span (Bob Johnson og Pete Knight) ga ut konseptalbumet The King of Elfland's Daughter hvor Hopkin spillte "Princess Lirazel". Mike Hurst fra The Springfields og Mike de Albuquerque fra ELO hadde i 1981 startet gruppen Sundance og ønsket Hopkins som vokalist. Hun ble med gruppen en stund, blant annet var de oppvarmings band for Dr. Hook på deres Storbritannia turne. De ga også ut en singel med tittelen «What's Love» som ble veldig populær i Sør-Afrika.

I 1982, året etter at hun hadde skilt seg fra Visconti, sang hun «Rachael's Song» på Vangelis sin filmmusikk til Blade Runner. Rundt 1984 ba Peter Skellern henne om å bli med ham og Julian Lloyd Webber i en gruppe kalt Oasis. Deres eneste album var Oasis hvor det også ble sluppet to singler fra. Albumet nådde nummer 23 på den britiske albumlisten i 1984 og ble værende der i 14 uker. Hun deltok på en rekke veldedighetskonserter de neste årene og hun spilte også teater som karakteren Rosie Probert i et stykke kalt "Under Milk Wood" av Dylan Thomas hvor hun også fremførte «Love Duet» med Freddie Jones som Captain Cat. I 1992 ble rollebesetningen gjenforent for en fremføring av stykket som en hyllest til Thomas i nærvær av prins Charles.[7]

Hennes tredje album, Spirit, kom i 1989 og er en samling lette klassiske sanger og inneholdt singelen «Ave Maria». Hun fortsatte å delta på veldedighets-show og i 1990 sang Hopkin med The Chieftains i London Palladium. Og senere ble hun med Chieftains på en turné i Storbritannia. Hun fortsatte med mange samarbeidsprosjekter og dukket opp på flere innspillinger og konserter. I 1999 ble hun igjen med Chieftains på deres turné i Storbritannia, og senere samme år fremførte hun konserter i Skottland med Benny Gallagher og Jim Diamond. Det ble også laget tre TV-dokumentarer om henne, en hver av selskapene HTV (1998), BBC Television (1998) og S4C (2000).[7]

Etter 2000[rediger | rediger kilde]

Hun gjorde en gjesteopptreden på The Crocketts 'album The Great Brain Robbery , sang temasangen for Billy Connollys BBC TV-serie "World Tour of England, Ireland and Wales" og spilte inn «Those Were The Days» på nytt med Robin Williams rapping. Hun spilte en kordame i musikk-komedie filmen Very Annie Mary. i 2001

I september 2005 ga hun ut et retrospektivt album på plateselskapet drevet av hennes datter, Jessica Lee Morgan, Mary Hopkin Music. Albumet hadde tittelen Live at the Royal Festival Hall 1972 og senere kom en juleinnspilling, «Snowed Under», som bare kunne nedlastes. Flere utgivelser fulgte på plateselskapet hennes, for å feire sin 57-årsdag i 2007 ga hun ut et album kalt Valentine som inneholdt 12 tidligere uutgitte spor fra 1972 til 1980, hvorav tre var skrevet av Hopkin. De ga også ut mer musikk som et samlealbum i 2008, Recollections, som inneholdt 11 spor som opprinnelig ble spilt inn mellom 1970 og 1986.[8]

Jessica Lee Morgan ga ut sitt debutalbum I Am Not i 2010, hvor moren synger på flere sanger. Hopkin ga også ut et album i 2010 sammen med sønnen Morgan Visconti, You Look Familiar, her er tekster og melodier av Hopkin mens sønnen står for instrumentering og arrangementer. I 2013 ble Painting by Numbers utgitt på Mary Hopkin Music. Albumet inneholder 10 spor skrevet av Hopkin, hvorav to er skrevet sammen med venner, «Love Belongs Right Here» med Brian Willoughby og «Love, Long Distance» med Benny Gallagher. Den tradisjonelle walisiske julesangen, "Iesu Faban" (som betyr "Jesusbarnet"), spilte hun inn sammen med datteren og sønnen i 2014. For å feire 50-årsjubileet for utgivelsen av «Those Were the Days», ga Hopkin ut en ny akustisk versjon 30. august 2018.[9]

Mary Hopkin ga ut et album kalt Two Hearts, sammen med datteren Jessica Lee Morgan på Hopkins 73-årsdag i 2023. Albumet har noen nyskrevene spor og coverlåter av band som The Bangles og Dire Straits.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum (LP og CD)

  • Post Card (Apple Records) (1969)
  • Earth Song, Ocean Song (Apple Records) (1971)
  • Spirit (Trax Music) (1989)
  • Valentine (1972-1980) (Mary Hopkin Music) (2007)
  • Christmas songs (1972) (Mary Hopkin Music) (2008)
  • Now and Then (1970–1988) (Mary Hopkin Music) (2009)
  • You look familiar med Morgan Visconti (hennes sønn) (2010)
  • Painting by Numbers (Mary Hopkin Music) (2013)
  • Another Road (Mary Hopkin Music) (2020)
  • A Christmas Chorale (Mary Hopkin Music) (2020)
  • Pieces (Mary Hopkin Music) (2022)
  • Two Hearts - med Jessica Lee Morgan (hennes datter) (2023)

Livealbum

  • Live At The Festival Hall 1972 (Mary Hopkin Music) (2005)

Samlingsalbum

  • Pleserau Serch (Plaisir d'amour) (Odeon Records) (1971)
  • The Best of Mary Hopkin (Apple Records) (1972)
  • Those Were The Days (Apple Records) (1972)
  • The Welsh World of Mary Hopkin (Decca Records) (1979)
  • Y Caneuon Cynnar – The Early Years (Sain) (1996)
  • The Mary Hopkin Collection (Apple Records) (2005)
  • A Portrait of Mary (ZYX Music/ABC) (2008)
  • Recollections (1970–1963) (Mary Hopkin Music) (2008)
  • Blodeugerdd: Song of the Flowers – An Anthology of Welsh Music and Song (div. artister) (Smithsonian Folkways) (2009)

Andre album

  • Oasis (som en del av bandet Oasis) (1984)
  • Sundance (spilt inn på 1980-tallet som medlem i bandet Sundance, sammen med Mike Hurst og Mike de Albuquerque) (2002)

Singler (utvalg)

Mary som gjest – diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Where's Jack?, én sang: '«Where's Jack«», filmmusikk (1969)
  • Kidnapped, én sang: «For All My Days», filmmusikk (1969)
  • The King of Elfland's daughter, med Bob Johnson, Pete Knight etc. (1977)
  • Blade Runner, én sang: «Rachel song», filmmusikk (1982)
  • Under Milk Wood, én sang med Freddie Jones (1988)
  • Norwegian Wood, to sanger med R.A.M. Pietsch (Münchner Philharmoniker) (1988)
  • The Collector, med Marc Cerrone (1988)
  • The King of Elfland's Daughter, med Bob Johnson, Peter Knight etc. (1991)
  • Back to Bach med Julian Colbeck, én sang, E.G. Records (1992)
  • Black and White, med Brian Willoughby, (én sang): «Love Belongs Right Here» (1998)
  • Those Were the Days, med Dolly Parton, én sang: «Those Were the Days» (en duo) (2005)
  • I Am not med Jessica Lee Morgan (hennes datter) (2010)

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ som følge av hennes ekteskap med Tony Visconti

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6905p8c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.maryhopkin.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «TV Pop Diaries - Mary Hopkin In The Land Of...». tvpopdiaries.co.uk. Besøkt 23. april 2024. 
  5. ^ Dajin, Tim (8. mai 2021). «What Exactly Happened To Mary Hopkin? Bio, Net Worth, Husband, Children, 7 Quick Facts». JukeBugs (engelsk). Besøkt 23. april 2024. 
  6. ^ «BBC Programme Index». genome.ch.bbc.co.uk. 29. juli 1972. Besøkt 23. april 2024. 
  7. ^ a b «diary2». web.archive.org. 4. mars 2016. Besøkt 23. april 2024. 
  8. ^ «Mary Hopkin Music». www.maryhopkin.com. Besøkt 23. april 2024. 
  9. ^ «Mary Hopkin releases a new single for Christmas». BBC News (engelsk). 24. november 2014. Besøkt 23. april 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
Lulu
med «Boom Bang-a-Bang»


Storbritannia i Eurovision Song Contest
1970 		Etterfølger :
Clodagh Rodgers
med «Jack in the Box»
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mary_Hopkin&oldid=24412541»