Michael Haydn
| Michael Haydn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | september 1737[1] Rohrau[2] | ||
| Død | 10. aug. 1806[3][4][5][6] Salzburg[7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk komponist, organist, musiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Matthias Haydn | ||
| Søsken | Joseph Haydn Johann Evangelist Haydn | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Gravlagt | Petersfriedhof | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera, symfoni | ||
| Instrument | Pipeorgel | ||
| Aktive år | 1757– | ||
| Notable verk | |||
| Symphony No. 34, Symphony No. 36, Symphony No. 1 | |||
| Signatur | |||
 | |||
Johann Michael Haydn (født 14. september 1737 i Rohrau; død 10. august 1806 i Salzburg) var en østerriksk klassisistisk komponist. Han var Joseph Haydns fem år yngre bror.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Michaels far, Mathias Haydn, var hjulmaker og landsbyens Marktrichter (en borgermesterlignende funksjon). Moren Maria Koller arbeidet tidligere som kokke ved slottet til grev Harrach, aristokraten i Rohrau. Mathias var en entusiastisk folkemusiker som hadde lært seg å spille harpe, og han sørget for at barna lærte seg å synge.
I likhet med sin langt mer kjente bror Joseph, var Michael korgutt i Stefansdomen i Wien. Etter korskolen ble han først fiolinist og i 1760 kapellmester hos biskopen i Oradea. Michael Haydn skrev i 1763 en hornkornsert som skapte oppmerksomhet i Wien, og erkebiskopen i Salzburg utnevnte ham 14. august samme år til Hofmusicus und Concertmeister. Senere ble han i tillegg organist ved Trefoldighetskirken, og tilslutt også ved domkirken. Michael Haydn var 43 år i Salzburg og i denne tiden skrev han 360 verdslige og kirkemusikalske verk. Han var venn av Mozart, og de to hadde gjensidig respekt for hverandres komposisjoner. Carl Maria von Weber og Anton Diabelli var elever av Michael Haydn.
Michael og Joseph var hele livet nært knyttet til hverandre. Joseph holdt Michaels komposisjoner høyt og mente at kirkemusikken hans var bedre enn sin egen.[9]
Michael Haydn døde i Salzburg 68 år gammel – i likhet med Mozart uten å få fullført sitt siste rekviem – og ble bisatt på Petersfriedhof. I anledning en rutinemessig sanering av graver fikk Michaels enke tak i kraniet til sin avdøde mann. Dette hadde hun stående ved sengen sin, og etter hennes død ble det oppbevart i en urne ved Haydns gravstøtte. I dag oppbevares Michael Haydns kranium i en safe i St. Peterskirken.
Verker og betydning[rediger | rediger kilde]
Michael Haydn katalogiserte aldri sine verk, men siden han nesten alltid daterte manuskriptene er arbeidet relativt enkelt.[10]
Kirkemusikken hans regnes som viktigst, for eksempel påvirket Requiem pro defuncto Archiepiscopo Sigismundo («Rekviem for erkebiskop Siegmunds død») i c-moll Mozarts Rekviem. Men han komponerte også mye verdslig musikk: 40 symfonier og partitas, en rekke konserter og kammermusikk, inkludert en strykekvintett i C-dur som man en gang trodde var av Joseph Haydn.
Michael Haydns symfoni nr 25 ble tidligere holdt for å være Mozarts 37. symfoni (K. 444) fordi det eksisterte en autograf hvor åpningssatsen var i Mozarts håndskrift, og resten i en annens. Man regner nå med at Mozart av ukjente grunner hadde komponert den nye langsomme åpningssatsen. Som Mozartsymfoni ble stykket oppført ganske ofte, men atskillig sjeldnere etter at man i 1907 oppdaget at den var av Michael Haydn.
I det hele var flere av Mozarts verker påvirket av Michael Haydn. Et eksempel er Te Deum som Mozart fulgte ganske tett i K. 141.[11] Et annet er finalen i Michaels symfoni nr 23 som påvirket finalen av Mozarts strykervartett nr 14 i G-dur K. 387.
I katolske messer blir Deutsches Hochamt mye sunget. Ellers regnes Michael Haydn som en viktig grunnlegger av mannskor.
En grunn til at Michael er mye mindre kjent enn broren Joseph er at ingen av Michaels verk ble publisert i hans egen levetid, men stort sett vandret mellom klostrene i form av håndskrevne kopier.
Størstedelen av Michael Haydns verk er fortsatt ukjent for publikum og bare venter på å bli gjenoppdaget.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gerhard J. Winkler, Gerhard Walterskirchen: «Haydn, Brueder, MICHAEL» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
- (de) Hans Jancik: «Haydn, Johann Michael.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 8, Duncker & Humblot, Berlin 1969, ISBN 3-428-00189-3, s. 149 f. (digitalisering).
- Constantin von Wurzbach: «Haydn, Johann Michael.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 8. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1862, s. 141–150 (Innscanning).
- (de) Karl Emil von Schafhäutl: «Haydn, Johann Michael». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 11, Duncker & Humblot, Leipzig 1880, s. 143–157.
- Charles H. Sherman, T. Donley Thomas: Johann Michael Haydn (1737–1806), a chronological thematic catalogue of his works. Pendragon Press, Stuyvesant NY 1993, ISBN 0-918728-56-8.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.haydnbio.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118639528, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 79836[Hentet fra Wikidata]
- ^ Salzburgwiki, oppført som Johann Michael Haydn, Salzburgwiki ID 2760[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Haydn, Johann Michael (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rosen 1997, 366
- ^ H. C. Robbins Landon, The Symphonies of Joseph Haydn. London: Universal Edition & Rockliff (1955): «Michael … dated his manuscripts with a most satisfying exactitude.»
- ^ Max Kenyon, Mozart in Salzburg: A Study and Guide. New York: G. P. Putnam's Sons: 44
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Michael Haydn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Michael Haydn i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Websiden til Johann-Michael-Haydn-Gesellschaft i Salzburg
- (de) Informasjon om Michael Haydn
- Jubiläumsmesse i MP3-format (creative commons licence)
- Noter