Motala ström

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Motala ström
Motala Ström gjennom Norrköping
LandSveriges flagg Sverige
LänÖstergötlands län
Lengde100 km
Nedbørfelt15 481[1] km²
Middelvannføring92 /s
StartVättern
  – Høyde88,5 moh.
MunningØstersjøen
Kart
Motala ström
58°37′30″N 16°15′10″Ø

Motala ström er et vassdrag i Östergötland som renner fra Vättern til Østersjøen, dannet rundt 7200 f.Kr. Vassdraget starter i Motala, som har gitt vassdraget dets navn. Deretter renner det via Borensberg og Ljungsbro ut i innsjøen Roxen. Det fortsetter via Norsholm og Skärblacka videre til innsjøen Glan, deretter gjennom Norrköping, før det munner ut i Østersjøen i Bråviken ved Loddby.

Bare få vassdrag ble dannet så lenge etter siste istid, men enorme naturkrefter var i sving da vannstanden i Vättern steg nok til å danne Motala ström og avsetninger gjenfunnet ved utgravninger blant annet i Strandvägen i Motala. Vannstanden i Vättern sank med halvannen meter i løpet av kanskje bare noen dager. Rundt 5800 f.Kr. fikk erosjon vannet til å skjære seg lenger ned, og vannstanden sank ytterligere, mens boplassene i området ble større.[2]

I Norrköping har elven hatt stor betydning, da man siden middelalderen har benyttet seg av dens fosser for møller og industri av forskjellig karakter. Dette vassdraget har hatt stor betydning for flere samfunn. For eksempel ligger Charlottenborg, Kungs Norrby, Ljungs slott, Norsholms herrgård, Ringstaholm, Himmelstalunds herrgård og Johannisborg ved dets bredd. Det er interessant å merke seg at helleristninger i Norrköping, hvorav de fleste finnes ved Motala ström, har motiver som viser hvordan hester drar båter over eller forbi fossene i elven.

Arkeologiske funn langs strømmen[rediger | rediger kilde]

Nord for Göta kanal lå Kanaljorden som i eldre steinalder var en grunn sjø. De eldste spor etter mennesker der er 11.000 år gamle, kanskje de aller første bosetninger i Östergötland etter at siste istid slapp taket. Utgravninger har avdekket ovner til fremstilling av jern fra rundt 300-tallet, fiskeruser i strømmen fra 1090-årene og smievirksomhet fra 1300-tallet.[3]

Rundt 6000 f.Kr. var området rundt Kanaljorden en liten isolert sjø. Klimaet var varmere enn i dag. På bunnen lå en steinhaug, rundt 14 meter i diameter, som må ha vært arbeidskrevende å etablere, men ute av syne.[4] Mellom steinene på bunnen ble det funnet skjelettdeler fra minst et dusin mennesker av begge kjønn, fortrinnsvis hodeskaller fra voksne. To hodeskall så ut til å være lagt ned panne mot panne. Inni et kvinnekranium var det lagt et tinningbein fra en annen kvinne. Bare i ett tilfelle er et helt menneske lagt i sjøen, et spedbarn. Ingen bodde ved sjøen, kanskje var stedet tabubelagt. Boplassen ved Verkstadsvägen kan ha brukt sjøen som gravplass. På andre siden av Motala ström lå boplassen ved den nåværende Strandvägen, der diverse knokler ble gravlagt i vannkanten, men her var det ingen overvekt av hodeskaller. Ved Strandvägen ble det tvert om funnet et gravfelt der de døde var gravlagt intakte.[5]

Var kraniene fra Kanaljorden blitt fjernet like etter døden, ville underkjeven fulgt med, men bare én underkjeve er funnet. To hodeskaller var satt på stake satt ned i steinhaugen.[6] Kanskje dette var fiender som var drept i kamp, slik at hodene deres ble tatt som troféer, satt på stake og senket i sjøen, såvidt synlige i det brune vannet.[7]

Kraftstasjoner[rediger | rediger kilde]

I Motala ström finnes syv vannkraftverk som eies av Tekniska verken.[8]

Navn Fallhøyde
(m)
Effekt
(kW)
Motala 15,3 12 000
Borensberg 6,8 5 500
Malfors 28,3 21 000
Nykvarn 4,0 -
Älvås 2,3 1 500
Skärblacka 9,0 10 500
Fiskeby 2,5 3 500

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Län og hovudavrinningsområden i Sverige» (PDF). SMHI. november 2002. Arkivert fra originalen (PDF) 28. september 2018. Besøkt 14. september 2018. 
  2. ^ Motala ström föddes under stenaldern
  3. ^ Arkeologiske funn fra Kanaljorden
  4. ^ [1] Arnfinn Christensen: «Kraniet på staken», Forskning, 21. september 2011
  5. ^ Steinalderritualer
  6. ^ Arnfinn Christensen: «Kraniet på staken», Forskning, 21. september 2011
  7. ^ Steinalderritualer
  8. ^ «Vattenkraft». Tekniska verken. 2005. Arkivert fra originalen 25. mars 2005. Besøkt 17. februar 2005.