Munro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Munro er en engelsk betegnelse for et særskilt skotsk fjell med en høyde på mer enn 3 000 fot over havet, hvilket tilsvarer 914,4 meter over havet.[1] Navnet kommer fra Hugh Munro, 4. baronett, (1856–1919)[1] som gjorde det første arbeidet med å lage en fullstendig katalog over slike topper. Munro's Tables ble utgitt i 1891.[2][3] Munros definisjon er på Scottish Mountaineering Club (SMC) offisielle liste over Munroer; det er ingen eksplisitt topografisk framtredende krav. Den mest kjente Munro er Ben Nevis. Selv om listen var utelukkende for Skottland blir den tidvis utvidet for andre deler av de britiske øyer.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Ben Nevis, Skottlands og Storbritannias høyeste fjell, er en munro.

Før Munro's Tables ble utgitt var det betydelig usikkerhet om hvor mange topper på mer enn 3 000 fot det var i Skottland. Antagelsene varierte fra 30 til mer enn 300. I den første listen, som ble publisert i Scottish Mountaineering Club Journal i september 1891, var det med 538 topper, hvorav 283 ble ansett for å være «separate fjell». Begrepet munro brukes kun om sistnevnte, mens lavere topper på samme fjell ikke klassifiseres som munros. Problemet med dette er at Munro ikke klargjorde sin definisjon av et separat fjell, så det er uklart hvor klart atskilt toppene må være.

Scottish Mountaineering Club (SMC) har siden revidert listen en rekke ganger, både som følge av nye høydedata fra Ordnance Survey og på grunn av usikkerhet knyttet til definisjonen av separate fjell. Siden 1997 har man definert alle topper med absolutt høyde på mer enn 3 000 fot og primærfaktor på mer enn 500 fot (152,4 m) som munros. Dette har ført til at lavere topper på flere fjell, som Beinn Alligin, Beinn Eighe og Buachaille Etive Mór, har fått munro-status. Dette er i overensstemmelse med andre klassifiseringer i Skottland, som corbetts (2500–3000 fot) og grahams (2000–2500 fot) hvor man også krever primærfaktor på mer enn 500 fot. Det er allikevel fortsatt noen uklarheter i klassifiseringskriteriene.

Den siste revisjonen, som ble publisert i 1997, lister opp 284 munros og 227 subsidiære topper som når kravet til absolutt høyde, men har for lav primærfaktor. Alle ligger i Det skotske høylandet, nord for Highlandforkastningen.

Murdo[rediger | rediger kilde]

Murdo er ikke en separat klassifisering, men et forsøk på å bruke en strengere definisjon av munrobegrepet. Det kreves en primærfaktor på 30 m (98 fot). Det er 444 murdos, mot 284 munros og 227 subsidiære topper.

Fjell[rediger | rediger kilde]

Den mest kjente munroen er antagelig Ben Nevis. Den er Skottlands og Storbritannias høyeste topp, 1 344 moh. Andre kjente munros er:

Klatring[rediger | rediger kilde]

Raskt skiftende værforhold på The Saddle.

Selv om fjellene i internasjonal målestokk er av beskjeden høyde er det å klatre i skotske fjell forbundet med betydelig fare på grunn av klimaet. Selv sommerstid er det ikke uvanlig å oppleve tykk tåke, sterk vind, kraftig regn og temperaturer under frysepunktet.

Vinterklatring på visse munros er kjent for å være blant de mest utfordrende isklatrerutene i Europa. Mange klatrere er uforberedt på det harde klimaet og undervurderer kravene til erfaring, kondisjon og utstyr. Det er derfor dødsfall hvert år, ofte på grunn av fall på våt stein eller is.

Enkelte klatrere «samler» på munros, noe som er kjent som «Munro bagging». En klatrer som har kommet gjennom hele listen kan smykke seg med hederstittelen Munroist.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Munro», Collins English Dictionary. HarperCollins Publishers
  2. ^ «The Munros», HillBaggingUK. 2018. Sitat: «A Munro is a Scottish mountain over 3000 ft in height, distinct and separate from its surrounding mountains. Munro's Tables were originally compiled in 1891 by Sir Hugh Munro, but are now revised and maintained by the Scottish Mountaineering Club. [...] A Munro Top is also a summit over 3000 ft, but considered to be a subsidiary top of a Munro.»
  3. ^ Munro, Hugo T.; Bearhop, Derek A. (1997): Munro's Tables (Scottish Mountaineering Club District Guides). Scottish Mountaineering Club. ISBN 978-0907521532.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bennet, Donald J.; Anderson, Rab (2006): The Munros: Scottish Mountaineering Club Hillwalkers' Guide, Scottish Mountaineering Trust, ISBN 0-907521-13-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Munros – kategori av bilder, video eller lyd på Commons