Newport

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkel omhandler byen Newport i det sørøstlige Wales. For andre steder med samme navn, se Newport (andre betydninger).
Newport
Casnewydd

Våpen

Kart over Newport

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Bevart grevskap:Gwent
StatusHovedområde / by
Adm. senterNewport
PostnummerNP
Retningsnummer01633
Areal190 km²
Befolkning139 600 (2005)
Bef.tetthet734,7 innb./km²
ONS-kode00PR
Walisiskkunskap13,4 %
Kart
Newport
51°35′19″N 2°59′52″V

Newport (walisisk Casnewydd) er den tredje største byen i Wales, etter Cardiff og Swansea. Den er tradisjonelt en del av Monmouthshire, men utgjør nå et eget administrativt grevskap. Selve byen fikk status som city i forbindelse med feiringen av dronning Elisabeth IIs femtiårsjubileum som monark. Elven Usk renner ut i Bristolkanalen ved Newport.

Det fulle walisiske navnet er Casnewydd-ar-Wysg, som betyr «det nye slottet ved Usk». Dette viser til et slott som ble bygget der i det 12. århundre, og som nå er bevart som ruin i sentrum. Det ble kjent som det nye slottet på grunn av den mye eldre romerske festningen ved Caerleon.

Fordi byen var en viktig havneby for handelstrafikk fikk den på engelsk navnet Newport i stedet for Newcastle, som man kunne ha forventet. Under gravearbeider i forbindelse med et nytt kultursenter fant man et skip fra det 15. århundre som lå godt bevart i mudderet ved havnen.

Newport er forbundet til resten av Storbritannia med motorveien M4 og hovedjernbanelinjen Great Western.

Historie[rediger | rediger kilde]

I bronsealderen var fiskere bosatt langs elven og ved fjorden den renner ut i. Senere bygde silurene, en keltisk stamme, flere borger på åsrygger rundt fjorden. For romerne var stedet en utpost mot de keltiskkontrollerte områdene, og en festning ble anlagt ved Caerleon for å forsvare krysningsstedet i elven.

Normannerne ankom i 1090, og begynte å bygge et slott, som ble fullført i 12. århundre. De bygde også en bro over elven nedenfor slottet. Byen vokste opp omkring dette, og i 1385 fikk den et charter fra Hugh, jarl av Stafford.

I 1839 var Newport et sentrum for chartistbevegelsen. Under Newport-opprøret gikk John Frost sammen med 3000 opprørere mot Westgate Hotel, hvor man fortsatt kan se kulehull fra opptøyene ved inngangen. John Frostplassen i sentrum er oppkalt etter ham.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]