Nicola Guidi di Bagno
| Nicola Guidi di Bagno | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1583 Mantova Rimini | ||
| Død | 27. aug. 1663 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete | |||
| Søsken | Giovanni Francesco Guidi di Bagno | ||
Nicola Guidi di Bagno eller Nicolò Guidi di Bagno (født i 1583 i Mantova i hertugdømmet Mantova, død 27. august 1663 i Roma i Kirkestaten) var offiser, diplomat, titulærerkebiskop av Atenia, katolsk biskop av Senigallia, og kardinal. Han var av adelsslekt. Hans bror Gianfrancesco Guidi di Bagno og hans onkel Girolamo Colonna var også kardinaler.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Fabrizio Guidi di Bagno, marchese av Montebello ved Rimini, og Laura Colonna fra hertugdømmet Zagarolo.
Han studerte fysikk, og giftet seg deretter, rundt år 1620, med Teodora Gonzaga (?–1633) fra marchesene av Palazzolo, og de fikk fem døtre og to sønner: Teodora (ble nonne), Laura (nonne), Giovanna Francesca (nonne), Barbara, Fabrizio (?–1646, hærfører), Porzia (?–1672, gift med marchese Bosio Calcagnini og etter hans død med Vincenzo Gonzaga, hertug av Guastalla, og Lodovico (?–1664).
Militær[rediger | rediger kilde]
Da han sluttet seg til den pavelige hær skulle han i 1607 kjempe for Kirkestaten mot republikken Venezia. Men konflikten ble tidsnok løst ved diplomati. Deretter tjenestegjorde han i den spanske armé mot hertugen av Savoias styrker. Nicolò ville fortsette i kong Filipp IIs tjeneste og begav seg i 1618 til hoffet i Madrid. Etter hjemkomst til Italia fortsatte han sin militære karriere i Kirkestatens hær, og var med i kampene om Veltlin i 1624. Han ble så utnevnt av pave Urban VIII til general for de pavelige troppene i Marca d'Ancona og hadde stillingen i syv år.
Etter at hans kone Teodora døde i juli 1633, ble han kalt tilbake til sine len i Romagna. Der forble han imidlertid ikke lenge, og ble i 1636 „Generalleutnant der Waffen“ for Ferrara, Bologna og Romagna. Dette var den tredje høyeste militære kommando i Kirkestaten.
Etter hans bror Giovanni Francesco døde, oppgav han den militære karriere, og gjenopptok sine studier.
Kirkelig løpebane[rediger | rediger kilde]
Kort etter bestemte han seg for den kirkelige løpebane. Sent ble han nuntius til storhertugdømmet Toscana.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt til titulærerkebiskop av Atenia den 15. mars 1644. Han ble bispeviet i Roma den 29. mars 1644 av kardinal Antonio Barberini.[1] Medkonsekrerende var biskop Celso (Giuliano) Zani O.F.M., emeritert biskop av Città della Pieve, og titulærbiskop Giovanni Battista Scanaroli (Scannaroli).
Han ble utnevnt til apostolisk nuntius til Frankrike den 23. april 1644, og tjenestegjorde der til desember 1656.[2]
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Nicola Guidi di Bagno ble elevert til kardinalprest i konsistoriet 9. april 1657 av pave Alexander VII og ble tildelt tittelkirken Sant'Eusebio.
Den 28. mai 1658 ble han overført til bispedømmet Senigallia, men han trakk seg fra det bispedømmet 1. september 1659.
Kardinal Guidi døde i Roma den 27. august 1663.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X ( 1475-1521) *1513
- Pave Paul III (1468-1549) *1519
- Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
- Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
- Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592
- Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621 *1604
- Biskop Laudivio Zacchia (1565-1637) *1605
- Kardinal Antonio (Marcello) Barberini den eldre, O.F.M. Cap. (1569-1646) *1625
- Erkebiskop Nicolò Guidi di Bagno (1583-1663) *1644[3]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Pompeo Litta Biumi: Guidi di Romagna.(= Famiglie celebri italiani Band 149, 150). Francesco Basadonna, Mailand 1865. Online
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gauchat, Patritius (Patrice) (1935). Hierarchia catholica. Tomus IV (1592-1667). Münster: Libraria Regensbergiana., s. 99.
- ^ Gauchat, s. 99, note 4. Cf. Henry Biaudet, Les nonciatures apostoliques permanents, jusqu'en 1648, (Helsinki: Suomalainen Tiedakatemia 1910), ss. 239, 269 (25. juni 1643 til 1652).
- ^ www.catholic-hierarchy.org gdb.html, lest 20. november 2023