Norsk matematisk forening
Norsk matematisk forening er en forening for norske matematikere og matematikkinteresserte. Foreningen ble stiftet den 2. november 1918, og Carl Størmer ble valgt som foreningens første formann.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den utløsende årsaken til stiftelsen av foreningen var sannsynligvis at Poul Heegaard – en av hovedpersonene i de første årene – ble ansatt som professor. I starten av 1900-tallet hadde det matematiske miljøet i Norge vokst seg sterkt, og dermed var det også oppstått et behov for en samlende organisasjon. Gjennom blant annet reformer i skoleverket hadde matematikkfaget spesielt og realfagene generelt fått en sterkere posisjon enn tidligere.
Den viktigste oppgaven for foreningen var i starten å holde kontakten mellom de ulike matematiske miljøene i Norge, særlig konsentrert rundt universitetsmiljøene, den tekniske høgskolen i Trondheim og Norges geografiske oppmåling (det tidligere navnet på Statens kartverk).
Foreningens formenn[rediger | rediger kilde]
Siden starten i 1918 har foreningen hatt følgende formenn:
- 1918–1925 Carl Størmer
- 1925–1928 Alf Victor Guldberg
- 1928–1935 Poul Heegaard
- 1935–1946 Ingebrigt Johansson
- 1946–1951 Jonas E. Fjeldstad
- 1951–1953 Viggo Brun
- 1953–1959 Ralph Tambs Lyche
- 1960–1966 Karl Egil Aubert
- 1967–1971 Jens Erik Fenstad
- 1972–1974 Per Holm
- 1975–1982 Erling Størmer
- 1983–1985 Dag Normann
- 1986–1988 Bernt Øksendal
- 1989–1991 Ragni Piene
- 1991–1995 Geir Ellingsrud
- 1995–2000 Bent Birkeland
- 2000–2003 Dag Normann
- 2003–2007 Kristian Seip
- 2007–2011 Brynjulf Owren
- 2011–2015 Sigmund Selberg
- 2015–2019 Petter Andreas Bergh
- 2019–2024 Hans Munthe–Kaas
Aktiviteter[rediger | rediger kilde]
Normat[rediger | rediger kilde]
Helt fra starten ble det vedtatt at foreningen skulle utgi et matematisk tidsskrift, og i 1919 utkom det første nummeret av Norsk matematisk tidsskrift (Normat) med blant annet minneartikler over Ludvig Sylow og Elling Holst. Hovedmålene for tidsskriftet var at det skulle tilby interessant lesning for alle matematikkinteresserte i Norge, og det skulle gi mulighet for unge norske matematikere til å publisere arbeidene sine.
Abelkonkurransen[rediger | rediger kilde]
Da foreningen ble stiftet var det allerede fra starten et mål om å opprette en årlig matematikkonkurranse. Den første konkurransen ble arrangert i 1921, og den ble arrangert hvert år fram til starten av 1970-årene. På grunn av lav deltakelse døde konkurransen bort, og den ble gjenoppstartet i 1981 som en konkurranse for elever i videregående skole, i samarbeid mellom foreningen og Aftenposten.
I 1985 ble konkurranseformen endret til en massekonkurranse slik vi kjenner den i dag. Hver skole arrangerer en prøve på 100 minutter, og de ca. 20 beste samles til en finale. De 6 beste i finalen blir invitert til den internasjonale matematikkolympiaden. Fra 1994 har det blitt arrangert to runder på skolene før den nasjonale finalen. Dette har man gjort for å få en bedre utvelgelse til finalen, og for at de aller beste skulle testes med noen vanskeligere oppgaver. Denne formen er nå regnet som permanent.
Abelsymposiene[rediger | rediger kilde]
Fra og med 2004 har Norsk matematisk forening administrert de såkalte Abelsymposiene. Etter vedtak i Niels Henrik Abels minnefond skal disse symposiene avholdes en eller to ganger hvert år. Tema kan velges fra ren eller anvendt matematikk, og en kan også velge tema som har historisk eller pedagogisk betydning. Det faglige nivået på Abelsymposiene skal være meget høyt, og de skal tjene til å bygge kontakt mellom fagmiljøene i Norge og internasjonalt. Abelstyret har formulert følgende formål for Abelsymposiene:
- «Abelsymposiene har som formål å fremme forskning i matematiske fag og styrke norsk matematikks internasjonale posisjon. Abelsymposiene skal også profilere Abelprisen, spesielt i forhold til det internasjonale matematikksamfunnet.»