Nydalens Compagnie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gammelt kart over Nydalen som viser bygningsmassen slik den var rundt 1860–1870. Øverst er Nydalens Compagnie tegnet inn som Nydalens Fabriker.
Nydalens Compagnie - Væveri B
De fire grunnleggerne av Nydalens Compagnie: Gjerdrum, Gulbranson, Hiorth og Roll. Adam Hiorth nederst til venstre.
Nydalens Compagnie med ruggeribygningen i forgrunnen og Veveri A bak.
Arbeidsstokken utenfor veveri A fotografert av Per Adolf Thorén ca. 1874-78.

Nydalens Compagnie AS var et tekstilindustriselskap øverst i Nydalen i Oslo. Virksomheten ble grunnlagt av Adam Hiorth i 1845 under navnet Nydalens Bomuldsspinderi og var i drift fra 1847. I tillegg til Hiorth besto det første interessentskapet av fogd Ole Gjerdrum, grosserer Hans Gulbranson og ingeniør Oluf N. Roll.[1] De første 20 årene benyttet bedriften også Roll som arkitekt og de fleste bygningene er tegnet av ham.

Navnet Nydalens Compagnie ble tatt i bruk i 1867 da selskapet ble omdannet til aksjeselskap. Virksomheten var lokalisert ved Akerselva øverst i Nydalen med adresse Gjerdrums vei.

Dette var den tredje tekstilbedriften i Norge etter Haldens Bomuldspinderi & Væveri og Solberg Spinderi.

Bakgrunn og etablering[rediger | rediger kilde]

Den industrielle revolusjon spredde seg fra England til Norge på 1840-tallet. Det var derfor ingen tilfeldighet at Nydalens Compagnie ble etablert på dette tidspunktet. Ved Akerselva ble Agers mechaniske Værksted etablert rundt 1842. Av tekstilbedriftene var Nydalen tidligst ute omtrent samtidig med Vøien Bomuldsspinderi stiftet av Knud Graah.

Interessentskapet som sto bak Nydalens Compagnie sikret seg tomt og fallrettigheter i Nydalen og deretter reiste Hiorth til England. Her møtte han Graah som var ute i samme ærend; skaffe seg mer informasjon om tekstildrift, avtale import av maskiner og skaffe folk til oppstart og drift. Tidligere hadde England hatt tollforbud om eksport av industrimaskiner, men forbudet ble avskaffet i 1843.

Den første tiden etter oppstart ble det kun produsert garn. Garnet solgte godt og det tok derfor ikke lang tid før ledelsen så at de måtte anlegge et spinneri til. Dette kom i produksjon fra 1856.[2]

Ved selskapets etablering i 1845 var Adam Hiorth selskapets fabrikkbestyrer. Hans Gulbranson var selskapets disponent og styrets leder[3].

Produksjonen kom igang i 1847 og Hiorth var ansvarlig for produksjonen i perioden 1847–1860 . Han satt som direksjonsmedlem fra 1845 til 1871.[4] Etter at det første spinneriet sto ferdig i 1847 ansatte selskapet folk fra England som lærte opp norske arbeidere. Bedriften utvidet relativt raskt og det ble opprettet egne avdelinger med I karderi, blekeri, farveri, renseri, veveri og tøytrykkeri. [5]

I 1858 overtok generalkonsul Peter Johan Kay Petersen stillingen som selskapets disponent etter Hans Gulbranson. Etter at Gulbransons nest eldste sønn av 2. ekteskap, grosserer Hagbarth Rudolph Gulbranson (1833–1883) død[6], overtok Petersens Gulbransons plass i selskapets styre.[7]

Fra 1860 til 1889 var Ole Gjerdrums sønn hoffjegermester Otto Gjerdrum fabrikkbestyrer. Etter Hans Gulbransons død i 1868 overtok generalkonsul Peter J. K. Petersen som styrets leder i en periode frem til 1896, etterfulgt av Hans Gulbransons svigersønn, hypotekbankdirektør, Jørgen Henrik Meinich.

Hoffjegermester Otto Gjerdrum var fabrikkbestyrer frem til 1889, Petersen var disponent gjennom overgangen til aksjeselskap i 1867 og ledet selskapet frem til 1888. Under Gjerdrum og Petersens ledelse ble bedriften utviklet videre til en komplett bomullsvarefabrikk med egne kraftanlegg.[8][9] I årene 1889–1914 satt N. Chr. Nielsen som disponent og Josef Jameson i samme periode som fabrikkbestyrer. Generalkonsul Petersen tiltro som styrets leder etter Jørgen Henrik Meinich i 1911, og satt til året etter da konsul Magnus Blikstad gikk inn som styrets leder i selskapet. Blikstad ble etterfulgt av bankier B Andresen Butenschøn i 1926.

Da Compagniet tok over Ellendalens Spinderi i 1895 var de Norges største bedrift. I 1897 hadde bedriften 1 053 ansatte.[1]

I 1911 hadde konsul Magnus Blikstad aksjemajoriteten i selskapet og sønnen Eduardo begynte som disponent 3 år senere. I perioden 1915–1944 hadde han stillingen som fabrikkbestyrer i tillegg.[1] Peder Mosgaard overtok deretter stillingen som fabrikkbestyrer.

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

Alle de tidligere bygningene til Nydalens Compagnie i Gjerdrums vei 10 a-d, 12, 14, 16 og 17 er kommunalt vernet og står oppført på Byantikvarens gule liste og hos Riksantikvaren med kulturminneid 165570.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Nydalens Compagnie fra Oslo byarkiv
  2. ^ Nydalens Compagnie 100 år, Sammentrengt historikk, første side
  3. ^ «Nydalens Compagniet 100 år». Nasjonalbiblioteket/Nydalens Compagniet. 1945. Besøkt 20.5.2019. «Styret i Nydalens Compagiet gjennom tidene» 
  4. ^ Adam Hiorth fra Norsk biografisk leksikon
  5. ^ Nydalens Compagnie fra Norsk museumsnettverk for industrihistorie
  6. ^ «Biografiske meddelelser m.m - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Nasjonalbiblioteket. Besøkt 29. juni 2020. «direktør i Nydalens Kompani fra 1871» 
  7. ^ Gulbranson, Hagbarth Rudolph (16.7.1883). «Firmaanmeldelse». Norsk Kundgjørelsestidende. s. 1. «...Petersen er innvalgt i Nydalen Compagniets bestyrelse istedenfor avdøde grosserer Hagbarth Rudolph Gulbranson.» 
  8. ^ Peter Petersen fra Norsk biografisk leksikon
  9. ^ Nydalens Compagnie fra Store norske leksikon
  10. ^ Industrianlegg - Nydalen Compagnie Bomullsspinneri - Gjerdrums vei[død lenke] fra Kulturminnesøk

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nydalens Compagnie 100 år : 1845–1945, Thau Reklamebyrå Oslo 1945

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]