Oghuz-tyrkere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oghuzernes opprinnelige område, 750-1055

Oghuz-tyrkerne regnes som en av hovedgrenene av de tyrkiske folkeslagene i historien.

Oghuz-tyrkerne er forfedrene til dagens vestlige tyrkere som teller mer enn 100 millioner mennesker og er bosatt i områdene i Vest-Asia og Øst-Europa.[trenger referanse] Disse inkluderer aserbajdsjanere (eller aserier) i Aserbajdsjan, Georgia og Iran, tyrkerne i Tyrkia, Irak og Kypros, Balkan-tyrkerneBalkan-halvøya (Hellas, Bulgaria og tidligere Jugoslavia), turkmenerne i Turkmenistan, nordøstlige Iran og nordvestlige Afghanistan, qashqai og khorasanerne i Iran, i tillegg til gagauserne i Moldova.

Under tyrkisk massemigrasjon i 9. til 12. århundrene var oghuzene blant tyrkerne i Sentral-Asia som migrerte mot Vest-Asia og Øst-Europa via Transoxiana. Fra det 5. århundre var oghuzene grunnleggere og herskere av flere viktige tyrkiske kongedømmer og imperier, de mest kjente er göktürkene, seldsjukkene, safavidene og osmanene.

Selv om de også slo seg ned og dannet byer, førte deres nomadiske livsstil til en kjempende innstilling, sans for lederskap, vane for å flytte på seg, dyktighet som ryttere og en uvanlig evne som bueskyttere på hesteryggen.[trenger referanse] Fra tidlige tider i deres historie ble de anerkjent for moralske dyder som utholdenhet, lojalitet, selvdisiplin og fremsynthet.[trenger referanse]

I senere århundrer tilpasset de seg og innførte sine egne tradisjoner og institusjoner til den islamske verden og steg frem som byggere av imperium med en konstruktiv sans for statsvitenskap som gjorde et positivt bidrag til historien da de enorme regionene de styrte utviklet seg i nye faser av sosial, økonomisk, religiøs og intellektuell utvikling.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Milan Adamovic: Die alten Oghusen, in Materialia Turcica 7/8, 1981/1982,1983 S. 26-50
  • Peter Benjamin Golden: The migrations of the Oğuz, in Archivum Ottomanicum 4, 1972, S. 45-84
  • J. R. Hamilton: Toquz-Oγuz et On-Uyγur, in Journal Asiatique 250, 1962, S. 23-63
  • Karl Reichl Türkmenische Märchen: mit Übersetzung, Glossar und Anmerkungen, aus der Reihe Materialia Turcica, Band 4, Bochum 1982, ISBN 3-88339-265-0
  • Hanspeter-Achmed Schmiede: Dede Korkuts Buch: Das Nationalepos der Oghusen, Übersetzung aus dem oghus-türkischen, Hückelhoven 1995, ISBN 3-86121-034-7