Ollanta Humala

Ollanta Humala
Født		27. juni 1962 (61 år) Lima
Beskjeftigelse		Politiker, offiser
Utdannet ved		National Agrarian University Chorrillos Military School Pontificia Universidad Católica del Perú
Ektefelle		Nadine Heredia (1999–)
Far		Isaac Humala
Søsken		Antauro Humala Ulises Humala
Parti		Peruvian Nationalist Party
Nasjonalitet		Peru
Utmerkelser		Solordenen (2011) Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2012) Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2015) Uavhengighetskjedet
Nettsted		www.ollantapresidente.pe
Perus president
28. juli 2011–28. juli 2016
Signatur
Ollanta Humala på Commons

President Ollanta Humala med sin hustru Nadine Heredia.

Ollanta Moisés Humala Tasso (født 27. juni 1962 i Lima) er en peruansk politiker som tapte mot Alan Garcia i presidentvalget i 2006. I 2011 stilte han igjen til valg, for det venstreradikale partiet Gana Peru, og denne gang vant Humala presidentvalget med 51,2 prosent av stemmene.

Liv og virke

Bakgrunn, militær karriere

Ollanta Humala er sønn av Isaac Humala, en advokat innen arbeidsrett, som går for grunnleggeren av etnocacerismen (Movimiento Etnocacerista).^{[trenger referanse]}

Han gjorde karriere innen den peruanske hær fra 1982 og ble oberstløytnant. I 1992 deltok han i kampene mot den maoistisk inspirerte venstregeriljaen Sendero Luminoso, og tre år senere deltok han i Cenepakrigen mot Ecuador.

I oktober 2000 ledet Humala et mislykket militært opprør i byen Tacna, sammen med 39 andre soldater, mot presidenten Alberto Fujimori. De hadde under opptører blant annet tatt til fange en general og fire gruvearbeidere som gisler. Etterpå ble han kastet ut av armeen og fengslet.^{[trenger referanse]}

Da Alberto Fujimoris regime falt, ble Humala benådet av den peruanske kongressen. Han ble ikke bare rehabilitert, men fikk bli militærattaché i Paris og senere i Seoul. I desember 2004 ble han avløst fra disse poster.

Politiker

Humala var å regne som tilhenger av samme bevegelse som den faren stiftet, men distanserte seg etterhvert delvis fra dens mål.

I 2005 grunnla han Det peruanske nasjonalistparti och var kandidat til presidentvalget i 2006. Partiet ble ikke registrert tidsnok for valget, og han ble da i stedet nominert i stedet for partiet Unión por el Perú. I sin politiske retning så han positivt hen vendrtre- og sentrum-vernstre-regjeringene i Bolivia, Brasil, Chile, Uruguay og Venezuela (Intervjuer under valgkampen i 2006).^{[trenger referanse]} I første valgomgang i april 2006 kom han på annenplass. I den andre valgomgangen vant APRA-partiets kandidat Alan García.

Humala stilte opp i 2011 års presidentvalg på en venstrepopulistisk plattform.^{[trenger referanse]} I den første presidentvalgsomgangen i april kom han som den med flest stemmer. Men ettersom han fikk mindre enn 50 % av de avgitte stemmer, ble valget avgjort i en andre valgomgang den 5 .juni mellom honom og Keiko Fujimori. Resultatet fra andre valgomgang ble meddelt 6. juni og innebar seier for Humala med 51,45 % av stemmene mot Keiko Fujimori som fikk 48,55 %.

Den 28. juli 2011 overtok han presidenskapet. De første månedene forsøkte Humala fremfor alt å vinne tillit hos forretningsfolket, som for det meste hadde gått inn for den andre kandidaten, Keiko Fujimori. Et stort prosjekt som han fgikk inn for var fruveprosjektet Conga regionen Cajamarca, ellers gikk han inn for en heving av minstelønnen, og iverksettelsen av vedtatte sosialprogrammer.

Den 28. juli 2016 ble Humala avløst av Pedro Pablo Kuczynski som president.

I sammenheng med den internasjonale korrupsjonsskandalen rundt det brasilianske bygningskonsernet Odebrecht ble Humala og hans hustru Nadine Heredia beskyldt for å ha bedrevet pengevasking og konspirasjon. De skulle angivelig ha mottatt store beløp til valgkampstøtte i 2011. I juli 2017 meldte de seg for varetektfengsling etter at en domstol hadde forordnet dette. I april 2018 ble de sluttet ut. I januar 2019 sa peruanske anklagemyndigheter at de hadde tilstrekkelig med beviser til å reise tiltale for hjelp til pengavask både for Odebrecht og for regjeringen i Venezuela. Men de viktigste av Odebrechts prosjekter fant sted under presidentene Alan García og Alberto Fujimori.