Oskorei
Oskoreia, ofte forstått og skrevet som Aasgaardsreiden (åsgårdsreia) eller Asgaardsreien av 1800-tallets nasjonalromantikere, er i norsk folketro et støyende følge av gjenferd, drapsmenn, fylliker, tusser og troll som red gjennom luften, ofte ledet av «Guro Rysserova», i mørketiden rundt jul.[1] Reia kalles også jolereia, joleskreia eller imberkulludn i norske dialekter, på samisk joulogadze.
Definisjoner og bakgrunn[rediger | rediger kilde]
I nordisk folketro opptrer flere steder en skikkelse som er identisk med guden Odin; i Sverige het han Oden og i Jylland «Wojens jeger», «Uons» eller lignende. Også i andre germanske områder kan jegerens navn knyttes til Odin; fx Wuodan i Sørtyskland og Wuotis Heer i Sveits. Han kan også knyttes til Valdemar Atterdag i Danmark og Didrik av Bern i Tyskland. I noen sagn rir jegeren alene, i andre har han med seg et følge av dødninger, alver, demoner og vetter.[2]
Følget hadde ulike navn i ulike land, ofte med betydningen «den ville jakt», mens lokale sagn ga navn til Perchta (Tyskland), Herlathing (England), Mesnee d'Hellequin (Nord-Frankrike), Cŵn Annwn (Wales), Cain's Hunt, Ghost Riders (USA), Herod's Hunt, Gabriel's Hounds og the devil's dandy dogs (Cornwall).[3] Navnene Asgardreia (britiske øyer) og «oskoreia» i Norge ble sagt å være forvanskninger av norrønt *ásgoðreið «Åsgårdsrittet». Dette er en fortolkning som stammer fra Andreas Faye[4] og ukjent i gamle kilder; men som de fleste tidlige folkeminnesamlere tilskrev han begreper fra folketroen et førkristent opphav.[5] Ivar Aasen mente «oskorei» kommer av norrønt oskurligr (= «farlig», «fæl»).
- I [[Norsk etymologisk Ordbog holder forfatterne Hjalmar Falk og Alf Torp «Asgaardsreien eller Aasgaardsreien» for å være en litterær forvanskning av dialektordet «oskorei».
- Åsgårdsreien er et begrep som romantikerne direkte avledet av navnet på æsenes hjem Åsgard. I nasjonalromantikken var det viktig å knytte folketroen an til den norrøne forestillingsverden. Johan Sebastian Welhaven skrev et langt episk dikt med dette som tittel.
- Peter Nicolai Arbo malte oskoreia i flere utkast med dette motivet. Hovedversjonen ble malt i 1872 og hang i lang tid på en sentral plass i Nasjonalgalleriet i Oslo.
Myten om oskoreia er knyttet til den gammelgermanske forestillingen om «den ville jakt» (die wütende Heer, «den rasende hæren»), som ble sluppet løs i romjulen, i overgangsfasen mellom jul og nyttår.
Ganferd[rediger | rediger kilde]
«Gandferd» eller gandreið var i norrøn tid og nordnorsk folketro et hekseritt eller en åsgårdsrei gjennom lufta. Gandferda kunne også forstås som en storm av gjenferd, mens ordet gandreið betegnet selve luftrittet. Ordet gand betød opprinnelig en spiss stav som hekser og trollkjerringer brukte.
Lussireia[rediger | rediger kilde]
Også i lussinatta, årets lengste og farligste og natta før luciadagen, kunne den kvinnelige vetten Lussi ifølge deler av norsk folketro komme med sitt trollfølge på «lussiferd» eller «lussirei».
Asgardsreia - black metal nazi-festival i Ukraina[rediger | rediger kilde]
En festival for nynazister i Ukraina har tatt navnet Asgardsreia. [6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ohrvik, Ane; Allkunne; Bø, Olav; Stovner, Ina Louise: «åsgårdsrei» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. mai 2024 fra [1]
- ^ K.M. Briggs: The Fairies in English Tradition and Literature, University of Chicago Press, London, 1967 (s. 49-50)
- ^ «Devil's dandy dogs», encyclopedia of the Celts
- ^ «åsgårdsrei», NAOB
- ^ Velle Espeland: Spøkelse! (s. 109), forlaget Humanist, Oslo 2002, ISBN 82-90425-57-0
- ^ Ukrainsk black metal-festival
Se også[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Edvardsen, Erik Henning (red) 1997: Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folkero og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad. (s. 48-50). Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 143. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-17965-7 (P.Chr. Asbjørnsens lange artikkelserie fra Illustreret Nyhedsblad i 1852 med tittelen "Den vilde Jagt. Asgaardsreien" finnes gjengitt i denne samlingen på sidene 97-124.)
- Lecouteux; Claude 2011: Phantom Armies of the Night. The Wild Hunt and the Ghostly Processions of the Undead. Vermont: Inner Traditions International. ISBN 978-159477436-2