Paula Modersohn-Becker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paula Modersohn-Becker
FødtPaula Becker.
8. feb. 1876[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dresden[5]
Død20. nov. 1907[6]Rediger på Wikidata (31 år)
Worpswede
BeskjeftigelseKunstmaler, grafiker, tegner, kunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedAcadémie Julian
EktefelleOtto Modersohn (19011907)
FarCarl Woldemar Becker
BarnTille Modersohn
NasjonalitetDet tyske keiserrike
GravlagtWorpswede

Paula Modersohn-Becker født Becker (født 8. februar 1876 i Dresden-Friedrichstadt i Tyskland, død 21. november 1907 i Worpswede) var en tysk maler og en viktig representant for den tidlige ekspresjonismen.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Becker ble født og vokste opp i Dresden-Friedrichstadt som det tredje av syv barn. Familien tilhørte lavadelen og hjemmet var borgerlig kulturelt. Familien flyttet til Bremen i 1888. Sin første kontakt med tegning fikk hun da hun besøkte en tante i London. I årene 1893-1895 fikk hun privattimer i maling og deltok i 1896 på et malekurs for kvinner som ble arrangert i Berlin.

Stilleben
Selbstbildnis am 6 Hochzeitstag
Reclining Mother and Child (Liggende mor og barn)

Som 22-åring besøkte hun kunstnerkolonien Worpswede hvor kunstnere som Fritz Mackensen (1866–1953) og Heinrich Vogeler (1872–1942) hadde flyttet for å slippe unna den akademipregede dominansen i datidens ledende kunstkretser – og storbylivet. Paula fikk maletimer hos Mackensen. Hovedtemaene var livet og landskapet på den nordtyske landsbygda. I denne perioden fikk hun gode venner i skulptøren Clara Westhoff (1875–1954) og dikteren Rainer Maria Rilke (1875–1926).

Hun forelsket seg også og ble i 1901 gift med maleren Otto Modersohn, som var enkemann med en datter, Elsbeth Modersohn.

Mellom 1900 og 1907 dro Paula Modersohn-Becker flere ganger på lengre opphold til Paris (både med og uten mann). En gang tok hun kurs ved École des Beaux-Arts. Hun var ofte på utstillinger av samtidskunst og var spesielt opptatt av arbeidene til Paul Cézanne, Vincent van Gogh og Paul Gauguin. En kan også spore at hun har latt seg påvirke av fauvister og Jean-François Millet, som var sterkt beundret av Worpswede-kunstnerne.

På sin siste tur til Paris laget hun bilder hun selv følte var begynnelsen på noe. Hun laget også aktstudier [1] med seg selv som modell, noe som til da var uhørt. Enkelte kjennere regner denne perioden for hennes beste.

I 1907 dro hun tilbake til Worpswede. Forholdet i ekteskapet hadde skrantet, men tok seg opp igjen da hun ble gravid, noe hun lenge hadde ønsket. Mathilde (Tillie) Modersohn ble født 2. november 1907 til foreldrenes store glede. Knappe tre uker senere (20. november) var Paula Modersohn-Becker død av emboli.

Mathilde og Paula, november 1907 (få dager før Paulas død)

I 1908 skrev Rainer Maria Rilke Requiem für eine Freundin, til minne om Paula. Diktet ble skapt ut fra Rilkes vennskap med henne, og det inntrykket hennes liv og død hadde gjort på ham.

Gjennombrudd post mortem[rediger | rediger kilde]

I 2007 ble hundreårsjubileet for Modersohn-Beckers død markert i Tyskland. Flere sentrale museer viste brede presentasjoner med ulike vinklinger inn mot kunstnerskapet. Bremen er selve høyborgen for Modersohn-Becker forskningen og Bremen Kunsthalle og Paula Modersohn-Becker Museum eier brorparten av hovedverkene. Bremen Kunsthalle viste i 2007 utstillingen Paula Modersohn-Becker und die Kunst in Paris um 1900: Von Cezanne bis Picasso. Dette ble begynnelsen på en internasjonal lansering av Modersohn-Becker som en sentral pioner i den europeiske modernismen. Jubileumsåret generte nye utstillinger, nye vinklinger og ny forskning - og kan på mange måter ses på som hennes store gjennombrudd.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Worpswede Landskap, ca. 1907

Stiftelse[rediger | rediger kilde]

  • Datteren Tillie (1907–98) grunnla Paula Modersohn-Becker-Foundation (Paula Modersohn-Becker-Stiftung) i 1978.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paula-Modersohn-Becker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ CLARA, «Paula Modersohn-Becker», CLARA-ID 4508[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ RKDartists, «Paula Modersohn-Becker», RKD kunstner-ID 56463[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 59538, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marina Bohlmann-Modersohn: Paula Modersohn-Becker. Eine Biographie mit Briefen. 3. Auflage. Knaus, Berlin 1997, ISBN 3-8135-2594-5
  • Günther Busch, Liselotte von Reinken, Arthur S. Wensinger, Carole Clew Hoey: Paula Modersohn-Becker, The Letters and Journals. Northwestern University Press, 1990.
  • Gillian Perry, Paula Modersohn-Becker: Her Life and Work. Harper & Row 1979.
  • Paula Modersohn-Becker, Sophie Dorothee Gallwitz: Eine Künstlerin: Paula Becker-Modersohn. Briefe und Tagebuchblätter. Kestner-Gesellschaft, Hannover 1917
  • Paul Torgersen: Dear Friend: Rainer Maria Rilke and Paula Modersohn-Becker. Northwestern University Press, 1998.
  • Line Engen: «En kort intens fest». Morgenbladet, august 2007.
  • Line Engen: «Tysklands första modernist», Dagens Nyheter, desember 2007, http://www.dn.se/kultur-noje/konst-form/tysklands-forsta-modernist/
  • Line Engen: «Woman as artist and Theme: Paula Modersohn-Becker», i Goddesses: A Reader, Oslo, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo 2011, s.126-143.                         -

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Paula Modersohn-Becker – sitater