Peder Colbjørnsen
| Peder Colbjørnsen | |||
|---|---|---|---|
 Peder Colbjørnsen. Illustrasjon hentet fra boken Kort underretning om Frederikshalds by og dens krigshistorie av H.P.S. Krag og utgitt i 1848. | |||
| Født | 5. juli 1683 | ||
| Død | 17. mars 1738[1] (54 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Far | Colbjørn Torstensen Arneberg | ||
| Søsken | Hans Colbjørnsen Anna Colbjørnsdatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Immanuels kirke | ||
.JPG)
Peder Colbjørnsen (født 5. juli 1683 i Sørum, død 17. mars 1738 i Fredrikshald) var en norsk handelsmann, militær og krigsveteran.
Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]
Peder Colbjørnsen var sønn av presten Colbjørn Torstensen Arneberg og Catharina Kjeldsdatter Stub. Han ble i oktober 1720 gift i Arendal med Hilleborg Dund (eller Duns).[2] Ekteskapet ble formelt oppløst 1733, og han hadde levd adskilt fra sin hustru fra 1729. Peder Colbjørnsen var bror av krigsveteranen Hans Colbjørnsen, halvbror av nasjonalheltinnen Anna Colbjørnsdatter, dattersønn av krigerpresten Kjeld Stub og nevø av assessor og president i Christiania Niels Kjeldsen Stub.
Handel i Fredrikshald[rediger | rediger kilde]
Peder Colbjørnsen etablerte seg som handelsmann i Fredrikshald tidlig på 1700-tallet, hvor hans morbror Niels Stub allerede hadde betydelige landeiendommer. Colbjørnsen drev sannsynligvis et handelssamarbeid med sin bror Hans Colbjørnsen, og handlet for det meste innenfor trelast. Han arvet ved morbroren Niels Stubs død i 1721 omfattende landeiendommer i området omkring Fredrikshald. Brødrene drev utstrakt handel i Sverige, og hadde god kjennskap til aktuelle begivenheter der.
Karl XIIs felttog 1716-18[rediger | rediger kilde]
Våren 1716 invaderte Karl XII og hans tropper Norge. Brødrene Colbjørnsen var sterkt delaktige i forsvaret av Fredrikshald. 20. mars 1716 ble et kompani av frivillige opprettet av borgere av Fredrikshald og bønder fra Tistedalen, og Peder Colbjørnsen var leder for dette.
Brødrene Colbjørnsen deltok i opprettelsen av et frikompani, oppføring av batterier omkring Fredrikshald og beskyttelse av byens borgere. Da de svenske styrkene var i ferd med å få et militært overtak i byen, lot brødrene sine tjenere stikke deres hus i brann. Dermed brant byen ned, og svenskene tapte sitt overtak og måtte forlate byen. De tok imidlertid brødrene Colbjørnsen til fange.
Fra denne episoden hentet Bjørnstjerne Bjørnson inspirasjonen til disse linjene i Norges nasjonalsang:
«Thi vi heller byen brente enn det kom til fall. Husker bare hva som hente ned på Fredrikshald!»
Brødrene deltok også i forsvaret av Fredrikshald ved det svenske angrepet i 1718.
Peder Colbjørnsen ble ved Christian VIs besøk i Fredrikshald i 1733 utnevnt til oberstløytnant av infanteriet.
Det ble i 1850-årene reist en minnestøtte for brødrene Colbjørnsen i Fredrikshald. Peder Colbjørnsen fikk dessuten i 1878 en gate oppkalt etter seg i byen. Han er en av fire personer som er gravlagt i Immanuels kirkes kjeller.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tragiske ekteskapet mellom krigshelten og kjøpmannens datter, Avtrykk.no., 02.03.2020
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Dansk biografisk Lexikon [1]
- http://www.frhald.no/Gater/Peder%20Colbj%F8rnsens%20gate.htm Arkivert 25. mars 2009 hos Wayback Machine.