Perekopeidet
| Perekopneset | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Ukraina | ||
 Perekopneset 46°09′00″N 33°40′00″Ø | |||
Perekopeidet eller Perekopneset (ukrainsk: Перекопський перешийок Perekopskyj peresjyjok; russisk: Перекопский перешеек Perekopskij peresjejek) er den smale landtungen som forbinder halvøya Krim med fastlandet i nord.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Neset er mellom 7–23 kilometer bredt og 30 kilometer langt og går mellom Karkinitviken i Svartehavet i vest og Syvasj (med åpning mot Azovhavet) i øst. Syvasj er et område med våtmarker og grunne viker.[1]
Over nesets nordre del går grensen mellom Den autonome republikken Krim og oblastet Kherson oblast. På neset ligger byene Perekop, Armjansk, Suvorovo og Krasnoperekopsk. Gjennom neset går Nord-Krim-kanalen som frem til 2014 forsynte Krims med ferskvann fra Dnepr. Etter den russiske anneksjon av Krim i 2014 var hovedveien M 17 og jernbanelinjen over eidet avbrutt; da var det bare mulig med fotgjengerpasseringer.[2]
Neset har navn fra tatar-befestningen i byen Perekop, ved inngangen til neset fra fastlandet. På krimtatarisk heter neset Or boynu.
Sør for Perekop er det rike saltforekomster som fortsatt er en viktig handelsvare fra denne regionen.
Den strategiske og økonomiske viktige beliggenheten har ført til at denne landtungen har vært skueplass for en rekke blodige kamper, særlig som inngangsport til Krim. Både grekerne og tatarene hadde befestninger i området, og fra 1400-tallet var området en koloni under Genova. Fra 1783 hørte området til Russland, og fra 1954 ble det sammen med Krim overført til Den ukrainske sovjetrepublikk. Av den grunn tilhører dette fortsatt til Ukraina.
Krigsskueplass[rediger | rediger kilde]
I den russiske borgerkrigen mellom Den røde armé og Den hvite garde var det i 1920 et større slag i dette området, hvor Den røde armé vant, men førte til at rundt 140 000 mennesker flyktet over Svartehavet til Istanbul.
Under andre verdenskrig var over denne landtungen at de kombinerte tyske og rumenske styrkene under ledelse av Erich von Manstein angrep Krim. Slaget om Perekopneset varte i fem dager fra 24. september før de tyske styrkene hadde kontroll over landtungen. Den 18. oktober kunne de rykke videre inn i Krim og innlede slaget om Sevastopol. Den 9. mai 1944 gjenerobret Den røde armé Krim.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Darch, Colin (2020). Nestor Makhno and Rural Anarchism in Ukraine, 1917-1921. London: Pluto Press. s. 108–127. ISBN 9781786805263. OCLC 1225942343.
- Golubev, Aleksandr Vasilevich (1933). Перекоп и Чонгар: Сборник статей и материалов (russisk). Moskva: State Military Publishing House. s. 80. OCLC 749031259.
- Kenez, Peter (2004). Red Advance, White Defeat. Civil War in South Russia 1919-1920. Washington DC: New Academia Publishing. s. 306–307. ISBN 0974493457.
- Khromov, Simon, red. (1987). «Перекопско-Чонгарская операция 1920». Гражданская война и военная интервенция в СССР (russisk) (2nd utg.). Moskva: Советская энциклопедия. s. 454–456. OCLC 16977277.
- Malet, Michael (1982). Nestor Makhno in the Russian Civil War (engelsk). London: Palgrave Macmillan. s. 64–80. ISBN 978-0-333-25969-6. OCLC 8514426.
- Okgarkov, N.V., red. (1978). «Перекопско-Чонгарская операция 1920». Soviet Military Encyclopedia (russisk). 6. Moskva: Воениздат. s. 286–287. OCLC 609213504.
- Savchenko, Viktor (2016). Дванадцять війн за Україну (ukrainsk). Kyiv: Nora-Druk. ISBN 9789668659874. OCLC 978705919.
- Shambarov, Valeriĭ (2002). Белогвардейщина (russisk). Moskva: ĖKSMO-Press. ISBN 5-04-009519-8. OCLC 49748379.
- Shefov, Nikolai (2006). «Перекопско-Чонгарская операция». Битвы России (russisk). Moskva: ACT. s. 412–413. ISBN 5-17-010649-1. OCLC 858733219.
- Skirda, Alexandre (2004). Nestor Makhno–Anarchy's Cossack: The Struggle for Free Soviets in the Ukraine 1917–1921 (engelsk). Oakland: AK Press. s. 223–247. ISBN 978-1-902593-68-5. OCLC 60602979.
- Smele, J. D. (2015). The "Russian" Civil Wars 1916-1926. Ten Years That Shook the World. London: C. Hurst & Co. s. 169–171. ISBN 9781849047210.
- Vvedensky, Boris, red. (1955). «Перекопско-Чонгарская операция 1920». Great Soviet Encyclopedia (russisk). 32 (2nd utg.). Moskva: State Scientific Publishing House. s. 416–418. OCLC 403823927.
- Bishop, Chris: The Military Atlas of World War II, Igloo Books, London, 2005 ISBN 1-904687-53-9
- http://www.soldat.ru/spravka/freedom/1-ssr-3.html Dudarenko, M.L., Perechnev, Yu.G., Yeliseev, V.T., et.el.: Reference guide "Liberation of cities": reference for liberation of cities during the period of the Great Patriotic War 1941–1945, Moskva, 1985 (Дударенко, М.Л., Перечнев, Ю.Г., Елисеев, В.Т. и др., сост. Справочник «Освобождение городов: Справочник по освобождению городов в период Великой Отечественной войны 1941–1945»)
- Keegan, John: The Times Atlas of the Second World War, Crescent Books, New York
- Clodfelter, M. (2017). Warfare and Armed Conflicts: A Statistical Encyclopedia of Casualty and Other Figures, 1492–2015 (4th utg.). Jefferson, North Carolina: McFarland. ISBN 978-0786474707.
- Frieser, Karl-Heinz; Schmider, Klaus; Schönherr, Klaus; Schreiber, Gerhard; Ungváry, Kristián; Wegner, Bernd (2007). Die Ostfront 1943/44 – Der Krieg im Osten und an den Nebenfronten. Das Deutsche Reich und der Zweite Weltkrieg [Germany and the Second World War] (tysk). VIII. München: Deutsche Verlags-Anstalt. ISBN 978-3-421-06235-2.
- Glantz, David M.; House, Jonathan (1995). When Titans clashed: How the Red Army stopped Hitler. Lawrence, Kansas: University Press of Kansas. ISBN 0-7006-0899-0.
- Ziemke, E.F. Stalingrad to Berlin
- Müller, Rolf-Dieter (2005). Der letzte deutsche Krieg, 1939-1945. Stuttgart: Klett-Cotta. ISBN 3-608-94133-9.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Crimea, Internet Encyclopedia of Ukraine, Canadian Institute of Ukrainian Studies. Lest 22. oktober 2022.
- ^ Julia Kusznir: Analyse: Russische Infrastrukturprojekte auf der Krim – eine Bestandsaufnahme, bpb, 23. mai 2018