Poetisk realisme (litteratur)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Poetisk realisme»)

Poetisk realisme er en variant av romantikken. Den poetiske realisme tonet romantikken noe ned og brakte den så å si inn mellom borgerskapets fire vegger, men uten å oppgi ideverdenen. Den poetiske realismen kan i noen grad karakteriseres som «temmet» romantikk fordi noe av det grensesprengende ved høyromantikken er blitt mindre merkbart, og temaene er hentet fra det nære og hverdagslige.

Retningen fikk stor tilslutning i Danmark i årene etter 1825, og ble systematisert av dramatikeren og litteraturkritikeren Johan Ludvig Heiberg. Han skulle blant annet få stor innflytelse på H.C. Andersen og Johan Sebastian Welhaven. Litteraturen i perioden har både romantiske og realistiske trekk. Camilla Colletts Amtmandens Døtre og Henrik Ibsens Peer Gynt er sentrale norske eksempler fra den poetiske realismen.

Den poetiske realismen betydde mye for utviklingen av prosagenrene. Og som alle romantiskpregede perioder, stimulerte den produksjonen av lyrikk. Dramatikken blomstret særlig i Danmark med Heibergs vaudeviller.

Poetisk realisme og nasjonalromantikken gikk hånd i hånd i Norge. Mens den litterære nasjonalromantikken ebbet ut, fortsatte den poetiske realisme å være virksom og gjorde seg gjeldende omtrent til 1870. Da kom det en klimaendring i åndslivet som gjerne settes i samband med Georg Brandes som holdt sine berømte forelesninger på den tid. De slo an tonen for den etterfølgende realismen.

Sentrale navn[rediger | rediger kilde]