Pontefract

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pontefract
Rådhuset
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktCity of Wakefield
Admin. grevskapMetropolitan borough
Seremon. grevskapWest Yorkshire
StatusBy (town)
PostnummerWF8
Retningsnummer01977
Befolkning28 250 (2011)
Kart
Pontefract
53°41′28″N 1°18′43″V

Pontefract er en historisk markedsby i grevskapet West Yorkshire, England. Den ligger nær motorveiene M62 og A1, eller Great North Road som det het fra gammelt av. Historisk var byen en del av West Riding av Yorkshire. Den er en av fem byer i storbykommunen (metropolitan borough) City of Wakefield. I henhold til folketellingen i 2011 har byen en befolkning på 28 250 innbyggere, hvori et mindre overskudd av kvinner, 13 722 menn og 14 528 kvinner.[1] Pontefracts motto er «Post mortem patris pro filio», latin for «Etter farens død, støtt sønnen», en referanse til rojalistsympatiene under den engelske borgerkrigen.[2]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1000-tallet besto dagens by Pontefract av to distrikter og adskilte lokaliteter som Tanshelf og Kirkby.[3] Middelalderhistorikeren Orderic Vitalis nedtegnet i 1069 at Vilhelm Erobreren reiste over Yorkshire for å slå ned et opprør som hadde rammet York, men da han på vei til byen ble videre ferd over elven Aire, omtrent på det sted hvor dagens Pontefract ligger, hadde vadestedet blitt blokkert av en gruppe anglo-norrøne opprørere som hadde ødelagt broen og holdt den motsatte bredden med makt.[4] Et slikt krysningspunkter av elven vil ha vært betydningsfullt for byens eldste tid og ga tilgang mellom Pontefract og andre bosetninger i nord og øst, som York.[5] Historikerne mener at det er sannsynligvis denne historiske hendelsen med Vilhelm Erobreren som ga Pontefract dens moderne navn. Stedsnavnet Pontefract har sitt opphav i latin fra «ødelagt bro», dannet av elementene pons, «bro, og fractus, «ødelagt».[6][7]

I Den angelsaksiske krønike er den før-normanniske Pontefract kalt for Taddenesscylf i året 947. Det norrøne navnet Kirkby ble også benyttet. Det er antatt at stedet var et kongelig område som på tiden av Domesday Book i 1086 ble omtalt som Tateshalle, og på den tiden besto bosetningen av en kirke, en prest, et fiskeri, og tre møller. Som følge av den normanniske erobringen ble Tateshalle-Kirkby og det tidligere kongelige gods gitt til Ilbert de Lacy som bygde ny festning, Pontefract Castle.[8] Navnet Pontefract var således ikke nedtegnet i Domesday Book, men ble nedskrevet som Pontefracto i 1090, fire år etter Domesday-undersøkelsen.[9][10]

Historie[rediger | rediger kilde]

Maleri av Pontefract Castle tidlig på 1600-tallet av Alexander Keirincx

Pontefract Castle er fra normannisk tid, og het opprinnelig Pomfret. Det ble reist omkring 1070 av Ilbert de Lacy. Kong Rikard II av England ble myrdet i festningen i 1400.

Under den engelske borgerkrig omtalte Oliver Cromwell Pontedract som «en av de sterkeste innlandsgarnisoner i riket». Byen ble beleiret tre ganger, og borgerne led hardt av sult og fattigdom på grunn av dette. Den 24. mars 1649 endte den tredje beleiringen, og borgerne valgte å be Parlamentet om tillatelse til å rive slottet slik at de kunne unngå en fjerde beleiring. Den 5. april 1649 begynte rivingen. Selv om mye ble ødelagt er det fortsatt mulig å besøke slottsruinene.

Dagens Pontefract[rediger | rediger kilde]

Pontefract har vært en markedsby minst siden middelalderen, og det holdes fortsatt marked der. Hoveddagene er onsdag og lørdag, med et mindre marked på fredag. Det finnes også et innendørs marked som er åpent alle dager unntatt torsdag ettermiddag og søndag.

Innbyggerne kaller gjerne byen for Ponte eller Ponty, og noen ganger blir den også referert til som Ponte Carlo, et ordspill på Monte Carlo.

Den sandrike og dype jorden gjør Pontefract til et av får steder på De britiske øyer hvor man kan dyrke lakrisplanter. Dette gjøres ikke lenger, men byen har fortsatt to lakrisfabrikker, som eies av Haribo og Monkhill Confectionary. Det holdes hvert år en lakrisfestival, og dikteren John Betjeman skrev et dikt kalt «The Liquorice Fields at Pontefract».

Rett utenfor byen, i Ferrybridge, ligger et kullkraftverk.

Pontefract General Infirmary er et stort sykehus, som ligger over et gammelt eremittbosted som kan besøkes av publikum enkelte dager. Sykehuset er ellers beryktet for å være det første stedet hvor legen Harold Shipman drepte eldre pasienter.

Pontefract Museum ligger i det gamle biblioteket i sentrum og har utstillinger som viser byens historie. De har også oversikt over når man kan besøke eremittbostedet under sykehuset.

Det er tre jernbanestasjoner i byen: Pontefract Baghill som betjener Dearne Valley Line mellom York og Sheffield samt Pontefract Monkhill og Pontefract Tanshelf på linjen mellom Leeds og Wakefield.

North-East-Wakefield College ligger i Pontefract.

Sognekirken All Saints er kjent for sin doble vindeltrapp i tårnet. Den er bygget over ruinene av en eldre kirke som ble ødelagt under borgerkrigen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Office for National Statistics» (XLS) 2011
  2. ^ Padgett, Lorenzo (1905), s. 170
  3. ^ Houlder, Eric (2012): Ancient Roots North: When Pontefract Stood on the Great North Road, Pontefract: Pontefract Groups Together, s. 7.
  4. ^ Orderic Vitalis: Ecclesiastical History of England, 2:27.
  5. ^ Ayto, John; Crofton, Ian (2005)
  6. ^ Ashworth, Elizabeth (17. september 2011): «How Pontefract got its name»
  7. ^ Weightman, Paul (2015): Yorkshire and its origins, Lulu.com, s. 220
  8. ^ Roberts, Ian; Whittick, Christopher (2013): «Pontefract: A Review of the Evidence for the Medieval Town» (PDF) i: Yorkshire Archaeological Journal 85, s. 68–96
  9. ^ Barlow, Frank (1965): William I and the Norman Conquest, London: The English Universities Press, s. 95.
  10. ^ Crouch, David (2002): The Normans: The History of a Dynasty, London: Hambledon and London, s. 105

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ayto, John; Crofton, Ian (2005): Brewer's Britain & Ireland, Weidenfeld & Nicholson.
  • Fletcher, J. S. (1917): Memorials of a Yorkshire Parish (faksimile 1993), Leeds: Old Hall Press
  • Hey, David (2003): Medieval South Yorkshire, Landmark Publishing Ltd
  • Holmes, Richard, red. (1887): The Sieges of Pontefract Castle (faksimile 1985), Leeds: Old Hall Press, ISBN 0 946534 02 0
  • Mills A. D.: Oxford Dictionary of British Place-Names, Oxford University Press.
  • Padgett, Lorenzo (1905): Chronicles of Old Pontefract (faksimile 1993), Leeds: Old Hall Press
  • Thornton, Lucy (11. januar 2012): «How Margaret Thatcher is dividing Britain all over again after Iron Lady release». The Mirror

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]