Rav
Rav (C10H16O) er forstenet harpiks, gjerne kvae fra furu, eik, sypress og lerketre som dryppet ned i skogbunnens myrer og våtmarker. For at rav skal dannes, må harpiksen ende i vann og ligge der i minst 30–50 millioner år. Etter denne lange perioden uten oksygen, og under trykk, omdannes plantesaften mens oljeinnholdet reduseres, slik at det dannes ekte rav.[1] Overgangsformer mellom harpiks og rav kalles «kopal», et mye yngre produkt og mer porøst enn rav.[2]
Den eldste kjente forekomsten av rav er 235–231 millioner år gammel, funnet i Østerrike og Bayern. Danmarks eldste ravfunn er omkring 170 millioner år gammelt.
Geologiske landendringer førte ravet vestover fra Østersjøen av de store elvene. Så falt ravet til bunns i rolig vann og dannet «ravpinnelag» langs den baltiske kysten og nord i Polen der det er avleiret tonnevis av ravklumper som kan veie opp mot 5 kilo. Et annet ravpinnelag er lokalisert ved Doggerbanken i Nordsjøen, og er det viktigste opphavet til ravet som i dag skylles i land på vestkysten av Jylland. I uvær rives ravet opp fra havbunnen og skylles på land. Ved Limfjorden i Jylland ligger et annet stort ravpinnelag som trolig ble oppdaget rundt 3500 f.Kr., for det er bare funnet noen få ravperler fra den forutgående ertebølletiden. Trolig var det endring av kystlinjen som fikk ravet opp i dagen i bondesteinalderen og startet den store ravperioden.[3]
Smykker[rediger | rediger kilde]
Rav var en ettertraktet vare, og ble forhandlet over store avstander.[4] Brystplaten som ble funnet på Tutankhamon, var smykket med store ravperler, og to skarabéer av rav har også fulgt den unge kongen i graven.[5]
Ved sliping til smykker varmes ravet opp, slik at det mykner. Oppvarmingen kan også forårsake fargeendringer. Kontakt med hud får rav til å holde seg blankt, mens det ved lagring blir matt. Materialet har vært brukt i Skandinavia siden steinalderen, spesielt til smykker og spillebrikker. I bronsealderen var rav etterspurt overalt i Europa, men de eneste funnstedene lå ved Vesterhavet og Østersjøen. Bronsealderrav man har funnet i Hellas, stammer fra Østersjøen, og det samme gjelder langt på vei rav funnet i Italia og på Balkan.[6]
Typisk er de eldste kunstverk funnet i Danmark, gjort av rav. Tidligere kom de for dagen under graving i torv i innenlandske myrer, men i 1991 ble en bjørnefigur av rav skylt i land på Fanø. I desember 2015 ble en figur, kanskje av en elg, funnet på Næsby strand ved Storebælt mellom Slagelse og Korsør. Ettersom rav er så gammelt, kan det ikke karbon 14-dateres; men det var elg i Danmark i allerød-tiden,[7] så smykket kan med rimelighet regnes som rundt 13.000 år gammelt.
En type ravsmykker kjent fra 16 offerfunn, var «ravsoler», skiver av rav med en krans av fordypninger boret langs kanten og fylt med harpiks. En slik ravsol ble festet på beltet, så lyset fikk glimte i det gylne ravet med de mørke punktene som en krans.[8] Klær og belter ble dekorert med rør av rav som var tredd på snorer av tarmer. På starten av 3000-tallet f.Kr. har folk bosatt langs Limfjorden glitret som av gull når det var solskinn. Ofring av rav stammer imidlertid mot slutten av 3000-tallet f.Kr. da det også ble ofret store mengder flintøkser.[9] Fra denne tiden stammer det store ravfunnet fra 1940, da torvgravere i Mollerup i Nørrejylland kom over et kar med over 12 000 små ravperler med samlet vekt oppunder 4 kilo. I 1837 var det funnet nesten 4 000 ravperler i en eng i området mellom Viborg og Randers, med samlet vekt oppunder 8 kilo, ettersom ravperlene var mye større enn i Mollerup-funnet - og dermed den største ravskatten fra bondesteinalderens Danmark, regnet etter vekt.[10]
Det fineste ravet er det som skylles opp på stranden, siden dette gjerne er renere enn det som graves opp fra jorden; men i motsetning til andre materialer er ofte urent rav mer verdifullt, siden urenhetene ofte består av insekter eller barnåler (eller deler av slike) som ble innkapslet for millioner av år siden. Rav kan brennes, og avgir da en behagelig duft (det er nært beslektet med røkelse). Når man gnir på rav, dannes statisk elektrisitet.
Verdens største samling av ravgjenstander fantes tidligere på Ravmuseet i Oksbøl i Jylland, men er nå flyttet til Tirpitz-museet ved Tirpitz-stillingen.[11]
Inklusjoner[rediger | rediger kilde]
Fordi rav er lufttett, bevarer det objekter som ble fanget i kvaen som dannet ravet, såkalte «inklusjoner». Dette kan være mineralpartikler, planterester inkludert pollen og frø, og dyrerester. Særlig kjent er insekter i rav; slike fossiler er kjent tilbake til trias. Insektenes overflate er gjerne bevart ned til minste detalj, men løser man opp ravet, finner man ikke noe komplett insekt inni. Noen ravfossiler er så gode at man kan beskrive artene med samme presisjon som nålevende arter. Det har vært hevdet at DNA er bevart i enkelte av disse fossilene, men det er snakk om forurensing fra nyere tid.[12] Den rikeste kilden til ravfossiler er baltisk rav fra området rundt Østersjøen; dette stammer fra eocen-tiden. Rundt 3 500 arter av insekter og edderkoppdyr er registrert fra baltisk rav.[13] Andre kjente ravforekomster er fra Den dominikanske republikk (miocen), Chiapas, Mexico (miocen), New Jersey (kritt), Myanmar (kritt), Oise, Frankrike (eocen) og Libanon (nedre kritt).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Klaus Ebbesen: «Det gylne ravs tid», Skalk desember 2019 (s. 15)
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «kopal» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. februar 2024 fra [1]
- ^ Klaus Ebbesen: «Det gylne ravs tid», Skalk (s. 15)
- ^ The legend of the amber road
- ^ Graciela Singer: Amber exchange in the Late Bronze Age Levant in Cross-cultural Perspective (s. 261)
- ^ Andres J.Boyle: Solskip og stjerneguder (s. 173-4), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4
- ^ Peter Vang Petersen: «Danmarkshistoriens ældste kunstværk er fundet ved Slagelse», videnskab.dk 21. februar 2016
- ^ Klaus Ebbesen: «Det gylne ravs tid», Skalk (s. 18)
- ^ Klaus Ebbesen: «Det gylne ravs tid», Skalk (s. 20-21)
- ^ Jensen, Jørgen: «Ofre af rav og flint i Danmarks Oldtid» på lex.dk. Hentet 22. februar 2024 fra [2]
- ^ Tirpitz-museet, Jylland
- ^ Scientists extract insect DNA from amber – from 2014
- ^ D. Penney og J.E. Jepson (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester. ISBN 978-0-9574530-6-7
