Relayer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Relayer
FormatStudioalbum
Artist, bandYes
Utgitt13. desember 1974
Innspiltaugust–oktober 1974
Sjangerprogressiv rock
Lengde00:40:31
Lengde40:32
SpråkEngelsk
PlateselskapAtlantic Records
Produsent(er)Yes og Eddie Offord
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Tales from Topographic Oceans
(1973)
Relayer
(1974)
Yesterdays
(1975)

Relayer er det syvende studioalbumet fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt i desember 1974. Det er også det eneste studioalbumet fra Yes der Patrick Moraz medvirker. Han erstattet Rick Wakemankeyboard etter at Wakeman forlot bandet i mai 1974. Vangelis var også en av kandidatene til å erstatte Wakeman, men på grunn av sin bakgrunn innen jazz ble Moraz foretrukket. Albumet har da også et klart jazz-inspirert lydbilde.

Albumet kom på 5.-plass på Billboard 200 i USA,[1] på 4.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia[2] og på 18.-plass på VG-lista topp 40 i Norge.[3]

Struktur[rediger | rediger kilde]

Navnet Relayer er hentet fra teksten til låten «The Remembering (High the Memory)» fra det foregående albumet Tales from Topographic Oceans. Albumet har samme format som Close to the Edge, med en episk komposisjon på over 20 minutter og to mindre på omtrent ni minutter. Musikkstilen er noe endret, med et generelt lydbilde som tidvis ligger tett opp til jazz-fusion og det gis større rom for improvisasjoner.

Den episke komposisjonen «The Gates of Delirium» er inspirert av Leo Tolstojs bok Krig og fred. Den inneholder lengre improvisasjoner fra alle medlemmene, og har noen av de mest aggressive musikk-passasjene Yes har spilt inn. «The Gates of Delirium» er ikke delt inn i satser med egne titler slik komposisjonen «Close to the Edge» er, men man kan høre tre klart forskjellige momenter. I innledningen kaller man sammen troppene, og man gjør klar til strid. I det andre partiet starter slaget og instrumentene illustrerer krigshandlingene med aggressivt spill. Komposisjonen avsluttes med et stille og sørgmodig, nærmest sentimentalt parti som beskriver sorg, ettertanke og håp om en bedre fremtid etter slaget. Avslutningen ble i redigert utgave utgitt som singelen «Soon».

«Sound Chaser» er spor nummer to, og er en ren øvelse i instrumental jazz-improvisasjon. Stykket er vilt og synkopert, men tidvis meget disiplinert, motsetningene mellom frihet og disiplin innen musikk fremheves. Spor nummer tre, som er den country- og asiatisk-inspirerte «To Be Over», er en vakker, melodisk, men kompleks komposisjon der samspillet mellom tangentene og gitarstrengene driver musikken til et nesten tårevått avslutningsparti.

Yes har på dette albumet benyttet flere instrumenter som er unike, i og med at Patrick Moraz tok i bruk flere prototyper av synthesizere, som enten ble modifisert før de ble lagt ut for salg, eller som aldri kom i produksjon. Dessuten benyttet de metall-skrap og gamle bildeler som de slo mot hverandre for å illustrere krigen (sverd mot rustning) i «The Gates of Delirium».

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Tekst og musikk av Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Alan White og Patrick Moraz.

1. «The Gates of Delirium» – 21:50
2. «Sound Chaser» – 9:26
3. «To Be Over» – 9:06

Bonusspor på remaster-utgivelsen fra 2003[rediger | rediger kilde]

4. «Soon» (singelversjon, redigert fra «The Gates of Delirium») – 4:18
5. «Sound Chaser» (singelversjon) – 3:13
6. «The Gates of Delirium» (innspilt under øvelse i studio) – 21:16

Personell[rediger | rediger kilde]

Ny-utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1988 – Atlantic – CD
  • 1994 – Atlantic – CD (Remaster)
  • 2001 – Japansk Limited Edition
  • 2003 – Rhino – LP & CD (Remaster med bonusspor)
  • 2014 – Rhino – LP, CD/DVD-Audio & CD/Blu-ray (Remaster og remix med bonusspor, The Steven Wilson Remix)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Billboard 200: 1975-02-01». billboard.com. Besøkt 14. juli 2023. 
  2. ^ «Yes – Relayer». Besøkt 14. juli 2023. 
  3. ^ «Yes – Relayer». norwegiancharts.com. Besøkt 14. juli 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]