Roald Dahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roald Dahl
Født13. sep. 1916[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Llandaff (Cardiff, Storbritannia)[5][6]
Død23. nov. 1990[1][4][7][8]Rediger på Wikidata (74 år)
Oxford[9][10]
BeskjeftigelseManusforfatter,[11][12][13] romanforfatter, selvbiograf, lyriker, novelleforfatter, barnebokforfatter, skribent,[14][13] jagerflyger
Utdannet vedRepton School[15]
The Cathedral School
EktefellePatricia Neal (1953–83); Felicity Ann Crosland (1983–90)
FarHarald Dahl[16]
MorSofie Magdalene Hesselberg[16]
SøskenAstri Dahl
BarnOlivia Dahl
Tessa Dahl[16]
Ophelia Dahl[16]
Theo Dahl[16]
Lucy Dahl[16]
NasjonalitetNorge[5]
Wales
Storbritannia
GravlagtGreat Missenden[10]
MorsmålNorsk
SpråkEngelsk,[17][18][19] norsk
Utmerkelser
9 oppføringer
Edgar-prisene (1954) (for: Et hode kortere og andre hårreisende historier)[20]
Sølvgriffelen (1984)
World Fantasy Award for Life Achievement (1983)
Golden Paintbrush (1979)[21]
Prijs van de Nederlandse Kinderjury (1989)
Prijs van de Nederlandse Kinderjury (1991)
Prijs van de Nederlandse Kinderjury (1993)
Edgar-prisene (1960) (for: The Landlady)[20]
Children's Book Award
SjangerSkrekklitteratur, mystisisme, fantasy, barnelitteratur
Debuterte1942
Aktive år1942–
Notable verkDanny og den store Sara
Påvirket avCharles Dickens, C.S. Forester, Frederick Marryat, Jonas Lie, Rudyard Kipling, William Makepeace Thackeray
Nettstedhttps://www.roalddahl.com
IMDbIMDb
Signatur
Roald Dahls signatur
Roald Dahl på Commons

Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff ved Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Oxford) var en britisk forfatter av norsk opphav.[22]

Hans forfatterskap er delt i to deler: Fra 1946 til 1980 utga han romaner og novellesamlinger for voksne, preget av en morbid svart humor med anekdotiske poeng og overraskende vendinger. Mange av disse novellene ble filmet i TV-serien Tales of the Unexpected (1979–1988). Fra og med utgivelsen av Verdens største fersken i 1961 tok barnebøker en stadig større plass i Dahls karriere. Blant hans rundt 20 barnebøker er Charlie og sjokoladefabrikken (1964), Den fantastiske Mikkel Rev (1970), Danny og den store fasanjakten (1975), Georgs magiske medisin (1981), SVK (1982), Heksene (1983) og Matilda (1988). Mange av barnebøkene er filmatisert.

Hans foreldre var norske. Fra 1960 bodde Dahl i Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire. Det var der han skrev flesteparten av bøkene sine. Han døde i 1990, og er gravlagt i hjembyen. Han var gift to ganger.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Roald Dahl ble født i Llandaff i Cardiff i Wales. Faren var skipsmegleren Harald Dahl fra Sarpsborg; moren var Sofie Magdalene Hesselberg fra Kristiania (dagens Oslo).[23][24] Roald var det tredje av ekteparets fem barn, og den eneste sønnen. Harald Dahl hadde også to barn fra et tidligere ekteskap.[24] Storesøsteren Astri og faren Harald døde med få måneders mellomrom i 1920, da Roald var fire år gammel. Moren satt igjen med tre egne barn, to stebarn og var gravid med parets femte barn.[23]

Gjennom hele barndommen og tenårene, fra han var fire til han var 17 år, tilbrakte han sommerferiene hos morens foreldre i Kristiania og på Tjøme. Han har skrevet om barndomsårene i sin selvbiografiske bok kalt Gutt, og mormoren er også modell for bestemoren i Heksene.[24] Da han selv hadde stiftet familie, besøkte han Fevik i Grimstad flere somre på ferie i 1960- og 1970-årene; de bodde stort sett på Strand Hotel.[25]

Han gikk på Llandaff Cathedral School fra han var sju til ni år. Da han var åtte år gammel, ble han sammen med fire av sine venner straffet med spanskrør av rektor for å ha sluppet en død mus i en krukke med sukkertøy i en butikk.[23] Fra han var ni til han var 17 år gammel, gikk han på engelske kostskoler; først St. Peter's School i Weston-super-Mare, som bare var en ferjetur fra Cardiff.[24] Her led han av hjemlengsel og mistrivsel.[23] Etter fire år på St. Peter's gikk han fra 1929 eller 1930 til 1934 på Repton School i Derbyshire.[26][27]

Årene på Repton bød på blandede erfaringer. Eldre elever brukte de yngre som personlige tjenere, og rektor likte å slå elevene som disiplinæravstraffelse. Ifølge Dahls fremstilling i selvbiografien Gutt var det den senere erkebiskop av Canterbury Geoffrey Fisher som var den straffende rektoren; ifølge en biografi om Dahl skjedde dette imidlertid i 1933, etter at Fisher hadde forlatt skolen.[28] Opplevelsen av det hyklerske misforholdet mellom rå straff på rektors kontor og fromme andakter i skolens kapell, bidro til at Dahl senere var skeptisk til kristendommen.[24] Dahl var aktiv i flere av skolens idrettslag: fives (et squash-lignende spill uten racket), squash, boksing og fotball. En sjokoladefabrikk som lå nær skolen, brukte elevene til prøvesmaking, noe som skal ha vært en del av inspirasjonen til Charlie og sjokoladefabrikken.[27] Sommeren 1934 deltok han på en reise til Newfoundland med Public Schools Exploring Society.

Han fikk jobb hos oljeselskapet Shell Petroleum i 1934. I den første tiden bodde han hjemme hos moren og søsknene i Bexley og pendlet til London. I 1938 ble han overført til Shells avdeling i Dar-es-Salaam i Tanganyika i Øst-Afrika.[29]

Med RAF i Afrika og Hellas[rediger | rediger kilde]

Dahl fløy et Gloster Gladiator da han krasjlandet i Libya.
Under kampene over Hellas fløy han Hawker Hurricane.

Ved krigsutbruddet i 1939 dro Dahl fra det tyskdominerte Tanganyika til nabolandet, den britiske kolonien Kenya (da Britisk Øst-Afrika). Her meldte han seg til tjeneste i Royal Air Force. Han fløy solo etter å ha fått bare 7 timer og 40 minutter opplæring i en de Havilland Tiger Moth; senere fulgte han videre flygertrening hos RAF Habbaniya, rundt 80 km vest for Bagdad, Irak. Han var ferdig med utdannelsen i august 1940.[30] Han ble plassert i No. 80 Squadron RAF, og opererte i Egypt, Libya og Hellas.

Under en transportetappe 19. september 1940 måtte Dahl nødlande i ørkenen. Han skulle forenes med sin skvadron 50 km sør for Mersa Matruh. På den siste etappen kunne han ikke finne flystripen. Drivstoffmangel, og det at natten nærmet seg, gjorde at han valgte å lande i ørkenen. Dahl valgte ut et sted han mente så trygt ut for landing, men understellet traff en rullestein og flyet krasjet. Krasjet gav ham en bruddskade i skallen, knuste nesen og blindet ham. Han ble funnet av britiske soldater, og overført til et militært sykehus i Alexandria i Egypt. Hendelsen ble senere, i svært dramatisert form, grunnlag for hans første novelle, «Shot down over Libya», som ble trykt i The Saturday Evening Post i august 1942.[23][31] I den første versjonen av novellen beskrev han hendelsen som luftkrig; senere endret han det til en ulykke.

Etter seks måneders sykeleie kom han i april 1941 tilbake til skvadronen, som nå deltok i slaget om Hellas.[32] Dahl havnet i sin første flykamp over byen Khalkis den 15. april, der han skjøt ned en tysk Junkers Ju 88. Etter fire ukers deltagelse i kampene ble han tatt ut av operativ tjeneste på grunn av skadene etter styrten, og sendt hjem til Storbritannia.[23]

Forfatter og ambassadeansatt[rediger | rediger kilde]

Etter et halv år som RAF-instruktør i England ble Dahl i 1942 overført til den britiske ambassaden i Washington i USA som assisterende flyattaché. Her arbeidet han også om etterretningsoffiser for British Security Coordination, en avdeling av MI6. Hovedmålet var å øke USAs krigsinnsats og støtte til Storbritannia.[33][34]

Under oppholdet i USA skrev han sine første noveller, med utgangspunkt i erfaringene fra RAF.[32] Ideen til debutnovellen «Shot down over Libya» oppsto under et intervju med forfatteren C.S. Forester, som sendte Dahls notater til The Saturday Evening Post.[35]

Hans første barnebok, The Gremlins, utkom i 1943. Den handlet om små, ondskapsfulle vesener som ifølge folkloren i flyvåpenet var årsaken til alle uønskede hendelser. Walt Disney kjøpte rettighetene til boken for en film som aldri ble realisert.[23] I 1940-årene vekslet han mellom å bo i USA og i Buckinghamshire, hvor han sammen med moren og søsteren etablerte seg i Gipsy House.[32]

Familie[rediger | rediger kilde]

Roald Dahl sammen med sin første kone, skuespilleren Patricia Neal

Dahl giftet seg i 1953 i New York med den amerikanske skuespilleren Patricia Neal. De fikk fem barn fra 1955 til 1965: Olivia, som døde av meslinger da hun var syv år gammel, Tessa, Theo, Ophelia og Lucy.

Theo ble stygt skadd i en alder av fire måneder da barnevogna ble påkjørt av en drosje. En tid led han av oppsamling av væske i hodet. Som resultat av dette ble Roald Dahl involvert i utviklingen av hva som skulle bli kjent som «Wade-Dahl-Till»-ventilen,[36] et redskap for å avhjelpe tilstanden. I 1965 fikk Patricia Neal tre hjerneslag mens hun var gravid med deres femte barn. Roald Dahl tok kontroll over rehabiliteringen hennes og over år klarte hun etter hvert å lære seg å snakke og gå igjen.[35] Historien er skildret i dokumentarfilmen The Patricia Neal Story (1981).[37]

Han ble skilt fra Patricia Neal i 1983 etter et turbulent ekteskap. Han giftet seg i desember samme år med Felicity («Liccy») Crosland.[23][24]

I 1986 avslo Dahl å bli utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1986.[38] Dahl skal ha vært skuffet over at han ikke ble adlet.[24][39]

Da han var 74 år gammel døde Roald Dahl av leukemi den 23. november 1990 på John Radcliffe Hospital, Oxford. Han ble gravlagt i Great Missenden.

Personlighet[rediger | rediger kilde]

De fleste biografiene er enige om at Dahl hadde en krevende personlighet. Han kunne være sta, uforskammet og uhøflig, og han ble kastet ut av en klubb han var medlem av i London.[23] Den samme staheten og iherdigheten som han brukte for å hjelpe sin første kone med å trene opp førligheten og taleevnen etter at hun hadde hatt slag, ble av andre oppfattet som brutalitet og hensynsløshet.[24] Hans offentlige uttalelser ble også oppfattet som uhøflige og ukontrollerte (intemperate).[24] Forlaget skal ha skrevet til ham og truet med å avslutte samarbeidet dersom han ikke forbedret oppførselen.[23]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Bøker for voksne[rediger | rediger kilde]

Den første delen av Dahls forfatterskap var noveller med utspring i flymiljøet, samlet i boken Over to you (1946). Romanen Some Time Never: A Fable for Supermen (1948) er en dystopi som tar utgangspunkt i den samme folkloren rundt «gremlins» som i Dahls barnebok fra 1943 men gir det en mørkere behandling. Gremlins er en konkurrerende rase som menneskene har drevet ned under jorden, og hovedpersonen Peternip besøker deres underjordiske by. Historien begynner med Battle of Britain, og fortsetter til tredje og fjerde verdenskrig, inkludert atomkrig. Menneskeheten utrydder seg selv.[32][40][41][42][43]

Etter hvert utviklet han sin sjanger: Svart humor og ironi som beskriver menneskenes skrøpelighet.[44] Litteraturviteren Kristian Smidt mente at «Dahl elsker det barokke, det makabre og det overnaturlige.»[45] Dahl publisert i alt omkring 60 noveller.[46] De fleste ble opprinnelige skrevet for amerikanske magasiner som Ladies' Home Journal, Harper's, Playboy og The New Yorker, før de utkom i bokform. Honorarene i disse tidsskriftene skal ha være tilstrekkelig gode til at Dahl nøyde seg med å skrive to noveller i året.[35]

Novellene henter ofte tema, fortellerstil og struktur fra anekdoter og vandrehistorier.[47][48] Novellene er kunnskapsrike, og med et overraskende sluttpoeng.[45] Formen i de seneste, mest karakteristiske av Dahls noveller er rendyrket for å føre spillet og handlingen fram til sluttpoenget.[49]

Som novelleforfatter sammenlignes Dahl med britiske forfattere som Saki, William Sansom og William Somerset Maugham for sin vekt på fortellingen.[45][49] Bak fernisset av kynisme er novellene preget av en typisk engelsk sans for fair play og common sense.[49]

Hans fortellinger ga ham tre Edgar-priser: I 1954 for samlingen Someone Like You; i 1959 for novellen «The Landlady»; og i 1980 for episoden fra Tales of the Unexpected basert på «Skin».

En av hans mest berømte fortellinger for voksne, «The Smoker» (også kjent som «Man from the South»), ble filmatisert som en episode for Alfred Hitchcock presenterer, og dessuten brukt som Quentin Tarantinos del av filmen Four Rooms (1995). Hans novellesamling Tales of the Unexpected ble overført til en TV-serie med samme navn.

Romanen Onkel Oswald (1979) bygger videre på to av novellene fra Bytt beite (1975). Fortellingen utgir seg fra å være hentet fra dagboken til fortellerens fiktive Onkel Oswald, en rik herremann, hvis seksuelle erobringer utgjør innholdet i disse fortellingene. Forretningsmannen Oswald Hendryks Cornelius oppdager omkring 1919 verdens kraftigste afrodisiakum, den sudanske billen. Bokas første del handler om hans egne eventyr som viril. I resten boka samarbeider han med forførersken Yasmin Howcomely og kjemikeren A.R. Woresley om å etablere en høystatus sædbank med stjålne «donasjoner» fra flere av tidens mest berømte menn.

En sigøynervogn som sto i Dahls egen hage var utgangspunkt for Dannys og farens bosted i Danny og den store fasanjakten.
Foto: George Mahoney

Dahl har skrevet noen få realiserte filmmanus.[50] Mest kjent er James Bond-filmen James Bond i Japan (1967) og Chitty Chitty Bang Bang (1968), som begge er basert på romaner av Ian Fleming. Dahl skrev også selv det første manuset til filmen Charlie og sjokoladefabrikken (1971).

Erindringsboken Memories with Food at Gipsy House skrev han sammen med sin hustru Felicity. Den er en blanding av oppskrifter, familieerindringer og Dahls dagdrømmer om yndlingstemaer som sjokolade, løk og rødvin.

Barnebøker[rediger | rediger kilde]

Fra musikalversjonen av Matilda på Cambridge theatre, London.

Dahls tre første barnebøker Verdens største fersken (1961), Charlie og sjokoladefabrikken (1964) og Den magiske fingeren (1966) utkom først i USA, og noen år senere i England.[51] Fra og med Den fantastiske Mikkel Rev (1970) utkom bøkene samtidig i England og USA.

Dahls popularitet som barnebokforfatter er omfattende og udiskutabel,[52] og hans utbredelse overskygger den forrige store britiske barnebokforfatteren, Enid Blyton.[51] Bøkene utmerker seg ved sin oppfinnsomhet, sin humor og sin innfallsrikdom.[24]

Barnebøkene er vanligvis preget av makabre overdrivelser[53] og av karikerte personer som er overtydelig onde eller gode.[52] Historiene i Heksene og Matilda er karakteristiske for Dahls stil: et barn med vanskelig utgangspunkt må kjempe mot groteske, ondskapsfulle voksne fiender i en setting som har et realistisk utgangspunkt, men som utvikler seg til å inneholde fantastiske elementer.[52][54] Historien i Georgs magiske medisin har mange av de samme trekkene. Skildringene av det underlegne barnets kamp mot sin overmektige, voksne fiende kan noen ganger arte seg som et spørsmål om overklasse og underklasse, slik som i Den fantastiske Mikkel Rev og Danny og den store fasanjakten. Det er likevel vanligvis bare varianter av den groteske voksne fienden.

Charlie og sjokoladefabrikken er, ved siden av alle fantasiene om den overdådige mengden sjokolade, en enkel moralsk fabel i tradisjonen etter Struwwelpeter, hvor dårlig oppførsel fører til groteske straffer.[51][55]

Dahls utgangspunkt som barnebokforfatter er barnets synsvinkel, og en forståelse av at barn er usivilserte og vegrer seg mot å bli oppdratt og disiplinerte.[24][56] Derfor mener han at barn har glede av at voksne dummer seg ut i bøker.[56] Barneleserne kan være ondskapsfulle,[52] og fryder seg over enkel komikk, som prumpehumor.[51][55] Denne innfallsvinkelen kommer godt til uttrykk når Dahl lager makabre parodiversjoner av kjente eventyr i Ramperim og ville vers og de to andre diktbøkene.[51]

En særlig side ved Dahls humor er hans bruk av nye ord som han selv hadde funnet opp: Umpa-Lumpaer, whizzpopping, humplecrimp, lixivate, sogmire og zoonk.[24][57][58]

Kritikken mot Dahls barnebøker beveger seg på flere plan. Noen innvendinger er at bøkene er vulgære og brutale – dette gjelder særlig Dustene[59] – og rasistiske; i den første versjonen av Charlie og sjokoladefabrikken var oompa-loompaene negre og tilsynelatende negerslaver.[24] Tidlig kritikk mot ham omfattet også dette at han undergrov voksnes autoritet.[52] Andre innvendinger dreier seg om Dahls tilsynelatende menneskeforakt: «bak Dahls grove karikaturer, tydelige moral og rike oppkomme av komiske påfunn, fant kritikerne en undertone av hevngjerrig sadisme og mørk misantropi.»[24][60]

I sine versjoner av modige barn som kjemper mot overmakten har Dahl skapt sjarmerende, minneverdige helter som Matilda og Sophie (i SVK).[61][62] Danny og den store fasanjakten er annerledes enn Dahls øvrige barnebøker. Boka har en overveiende realistisk setting.[63] Selv om boka følger et vanlig mønster hos Dahl, kamp mot onde voksne med overdrevne, karikerte trekk, er seieren her basert på vennskap og samarbeid heller enn på flaks og magi,[63] og far-sønn-forholdet preges av en varme og respekt som er utypisk for Dahl.[59]

Quentin Blake er den best kjente av illustratørene til Dahls barnebøker.

Dahl i ettertid[rediger | rediger kilde]

Roald Dahl Plass i Cardiff ble åpnet i 2002.

Dahls datter Tessa Dahl utga i 1988 romanen Working For Love, som er en lett kamuflert selvbiografi om oppveksten, preget av forholdet til og mellom foreldrene og fraværet av søsteren som døde sju år gammel.

Barnebøkenes popularitet har vedvart og økt etter Dahls død i 1990. Flere av bøkene er filmet, dramatisert og gjort til musikaler.[64] Dahl var selv skeptisk til filmatiseringer av sine barnebøker, og uttalte seg negativt om både Charlie og sjokoladefabrikken (1971) og Heksene (1990). Særlig negativ var han til Heksene, hvor slutten var forandret: i boka blir hovedpersonen forhekset til ei mus, men lærer seg å leve med det; i filmen blir gutten på magisk vis tryllet tilbake til sin vanlige form. Etter Dahls død i 1990 var enka Felicity først usikker på hvordan hun skulle forvalte potensialet og rettighetene. Hun samarbeidet med forlaget Penguin og agenten Michael Siegel om en arbeidsform som ivaretok familiens kontroll, og som blokkerte for oppfølgere.[65]

Tim Burtons film Charlie og sjokoladefabrikken (2005), Gavin Millars Danny og den store fasanjakten (1989) og Danny DeVitos Matilda (1996) er blant de mest kjente filmatiseringene. Eddap Liks (2015) er en familiekomedie fra BBC, like mye rettet mot voksne, med Judi Dench og Dustin Hoffman i hovedrollene.

Wes Andersons Den fantastiske Mikkel Rev (2009), Henry Selicks Verdens største fersken (1996) og Steven Spielbergs SVK – Store Vennlige Kjempe (2016) er laget som animasjonsfilmer.

En musikalversjon av Matilda hadde premiere i 2010.[66] En musikalversjon av Charlie og sjokoladefabrikken hadde premiere i 2013.[67] Forestillingen Roald Dahl’s Revolting Rhymes & Dirty Beasts, basert på to av Dahls diktbøker for barn, hadde premiere i Australia i 2014.

I juni 2005 åpnet Roald Dahl Museum and Story Centre i Great Missenden. Museet er rettet mot barn i alderen 6–12 år.[68]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Roald Dahls bibliografi

Forfatterskap for voksne[rediger | rediger kilde]

  • Over og ut, ti historier om flyvere og flyvning (Over to you, 1946), noveller
  • Some Time Never (1948), roman. Ikke oversatt til norsk
  • Et hode kortere og andre hårreisende historier (Someone Like You, 1953), noveller. Første norske utgave 1955 med tittelen Sånn er vi
  • The Honeys (1955), skuespill. Ikke oversatt til norsk
  • Kiss kiss (Kiss kiss, 1960), noveller
  • Bytt beite (Switch bitch, 1974), noveller
  • Den fantastiske historien om Henry Sugar og seks andre (The Wonderful Story of Henry Sugar and Six More, 1977), noveller
  • Onkel Oswald (My uncle Oswald, 1979), roman
  • Tales of the Unexpected (1979), noveller. Tidligere utgitt i Et hode kortere… og Kiss kiss
  • Livet er et vidunderlig mysterium og andre historier (Fra More Tales of the Unexpected 1980 og tre løse noveller), noveller[69]
  • I Roald Dahls kjøkken (Memories with Food at Gipsy House, 1991), selvbiografiske notater med oppskriftsamling
  • My Year (1993), dagboknotater fra det siste leveåret. Ikke oversatt til norsk
  • Mildenhall-skatten (The Mildenhall Treasure, 1999). Først utgitt i 'Henry Sugar', 1977
Filmmanus
Som redaktør
  • Roald Dahls svarte bok (Roald Dahl's Book of Ghost Stories, 1983), et utvalg spøkelseshistorier

Barnebøker[rediger | rediger kilde]

  • 1943: The Gremlins – ikke oversatt til norsk
  • 1961: Verdens største fersken (James and the Giant Peach) – på norsk i 1982
  • 1964: Charlie og sjokoladefabrikken (Charlie and the Chocolate Factory) – på norsk i 1972
  • 1966: Den magiske fingeren (The Magic Finger) – på norsk i 1990
  • 1970: Den fantastiske Mikkel Rev (Fantastic Mr Fox) – på norsk i 1978
  • 1972: Charlie og den store glassheisen (Charlie and the Great Glass Elevator) – på norsk i 1988
  • 1975: Danny og den store fasanjakten (Danny, the Champion of the World) – på norsk i 1977
  • 1978: Den kjempestore krokodillen (The Enormous Crocodile) – på norsk i 1988
  • 1980: Dustene (The Twits) – på norsk i 1991
  • 1981: Georgs magiske medisin (George's Marvelous Medicine) – på norsk i 1982
  • 1982: Ramperim og ville vers (Revolting Rhymes) – på norsk i 1990. Eventyrforvrengninger på rim
  • 1982: SVK (The BFG) – på norsk i 1984
  • 1983: Heksene (The Witches) – på norsk i 1985
  • 1984: Gutt (Boy) – på norsk i 1986. Selvbiografi[70]
  • 1983: Fæle dyr (Dirty Beasts) – på norsk i 1986. Dikt og rim
  • 1985: Giraffen og Pelli og jeg (The Giraffe and the Pelly and Me) – på norsk i 1987
  • 1986: På egne vinger (Going Solo) – på norsk i 1987. Selvbiografi[71]
  • 1988: Matilda (Matilda) – på norsk i 1989
  • 1989: Rim og røre (Rhyme Stew) – på norsk i 2001. Eventyrforvrengninger på rim
  • 1990: Eddap Liks (Esio Trot) – på norsk i 1991
  • 1991: Presten i Nibbleswicke (The Vicar of Nibbleswicke) – på norsk i 1993
  • 1991: Bittesmåene (The Minpins) – på norsk i 1992. Utgitt som Billy og bittesmåene i 2017

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Roald-Dahl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019538, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 37231, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.poetryfoundation.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Oxford Biography Index Number 39827[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://www.theguardian.com/related/childrens-books-site/2013/oct/07/review-roald-dahl-boy-tales-of-childhood.
  12. ^ http://www.worldatlas.com/webimage/countrys/europe/wales/ukwfamous.htm.
  13. ^ a b https://cs.isabart.org/person/37231; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 37231.
  14. ^ https://web.archive.org/web/20171006125458/http://jeugdliteratuur.org/auteurs/roald-dahl.
  15. ^ Who's Who, Who's Who UK-ID U163382[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118984388; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118984388.
  18. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7611235, Wikidata Q16744133 
  19. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  20. ^ a b «Edgars Database | Search the Edgars Database»[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.hebban.nl[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ Haugen, Morten Olsen (8. juli 2021). «Roald Dahl». Store norske leksikon. Besøkt 7. februar 2022. 
  23. ^ a b c d e f g h i j Tor Edvin Dahl. Roald Dahl. Gyldendal, 2004. ISBN 82-05-33164-2. (Bokormen fakta)
  24. ^ a b c d e f g h i j k l m n Philip Howard, Dahl, Roald (1916–1990), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edn, Jan 2011
  25. ^ Roald Dahls familie på Grimstad-besøk Arkivert 18. september 2016 hos Wayback Machine.; Grimstad adressetidende, 6.8.2014
  26. ^ Timeline, 1929 Arkivert 17. august 2016 hos Wayback Machine.; roalddahl.com
  27. ^ a b Roald Dahl Arkivert 18. september 2016 hos Wayback Machine.; repton.org.uk
  28. ^ Jeremy Treglown, Roald Dahl: A Biography, Farrar Straus & Giroux, 1994. ISBN 978-0374251307
  29. ^ Timeline, 1930s Arkivert 28. august 2016 hos Wayback Machine.; roalddahl.com
  30. ^ The London Gazette: no. 34964. p. 5907. 8. oktober 1940.
  31. ^ Shot down over Libya; roalddahlfans.com
  32. ^ a b c d Timeline, 1940s Arkivert 27. august 2016 hos Wayback Machine.; roalddahl.com
  33. ^ Jennet Conant. Krigsspionen Roald Dahl. Juritzen forlag, 2009. ISBN 978-82-8205-040-1
  34. ^ "Meget interessant, meget underholdende", Fedrelandsvennen Arkivert 21. august 2016 hos Wayback Machine.; juritzen.no
  35. ^ a b c Jo Tenfjord (1993). Roald Dahl. Oslo: Biblioteksentralen.  Forfatterfolder
  36. ^ Water on the Brain Arkivert 2006-05-22, hos Wayback Machine. MedGadget: Internet Journal of Emerging Medical Technologies; 15.7. 2005
  37. ^ (en) The Patricia Neal Story på Internet Movie Database
  38. ^ Roald Dahl once refused honour from the Queen
  39. ^ Eirin Hurum (30.01.2012). «Takket nei til Dronningen». Aftenposten, morgen (norsk): 21.  Ifølge Daily Mail skal Roald Dahl ha takket nei til en OBE i 1986, mest fordi han håpet på å bli utnevnt til ridder i stedet.
  40. ^ The ultimate encyclopedia of Fantasy. General editor David Pringle. Carlon Books, 2006. ISBN 978-1-84442-110-7 Side 251
  41. ^ Some Time Never; roalddahlfans.com
  42. ^ Evans, Bergen. "Survivors of World War IV: Some Time Never, by Roald Dahl (review)." The Saturday Review, 3. april 1948
  43. ^ "New Novels: Future of the Race." The Glasgow Herald, 31. mars 1949
  44. ^ Tor Edvin Dahl (1982). Den store kriminalboka. Oslo: Grøndahl. s. 221. ISBN 8250405501. 
  45. ^ a b c England forteller: britiske og irske noveller. [Stabekk]: Den Norske bokklubben. 1970. s. 516. ISBN 8252504299. 
  46. ^ Short stories; roalddahlfans.com
  47. ^ Peter Berger. «Contemporary legends in the short stories of Roald Dahl». Contemporary legend; nr 2, 2002
  48. ^ Klintberg, Bengt af (1987). Den stjålne svigermor: og andre moderne vandrehistorier. Oslo: Cappelen. s. 198. ISBN 8202109329. 
  49. ^ a b c Gordon Hølmebakk (1984). «Forord». Roald Dahl: Onde sirkler, noveller. [Stabekk]: Den norske bokklubben. ISBN 8252510906. 
  50. ^ Movies; roalddahlfans.com
  51. ^ a b c d e Tony Watkins og Zena Sutherland. «Contemporary Children's Literature (1970–present)». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3
  52. ^ a b c d e Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  53. ^ M. Haugen. «Roald Dahl». Barnas forfatterleksikon, Damm forlag, 2003. ISBN 82-496-0840-2
  54. ^ Tordis Ørjasæter. Barn og bøker. 2. utgave. Cappelen, 1987. ISBN 82-02-09384-8. Side 102
  55. ^ a b Peter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
  56. ^ a b Birgitta Fransson. «Roald Dahl». I: Barnboksvärldar, samtal med författare. En bok för alla, 2001. ISBN 91-7221-207-1. Først publisert i tidsskriftet Opsis Kalopsis 1987
  57. ^ Roald Dahl: the best gobblefunk words; Guardian, 14. juni 2016
  58. ^ Abigail Chandler. Reading Roald Dahl for the first time as an adult - a whizz-bang trip to childhood; Guardian, 21. juli 2016
  59. ^ a b Julia Eccleshare. Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9
  60. ^ Originalteksten: «Beneath Dahl's robust caricature, simple morality, and rich comic invention, critics detected an undercurrent of vengeful sadism and black misanthropy.»
  61. ^ Hermione Hoby Unsquashable squirts: the legacy of Roald Dahl's girl heroes; Guardian, 21. juli 2016
  62. ^ Michael Rosen. Roald Dahl's Top 10 characters; The Telegraph, 7. april 2015
  63. ^ a b Mari Ness. The Ambiguities of Growing Up: Danny the Champion of the World, hos tor.com, 10. januar 2013
  64. ^ Theater & Symphony, roalddahlfans.com
  65. ^ Setoodeh, Ramin (29. juni 2016). «From ‘The BFG’ to ‘Matilda’: How 5 Roald Dahl Books Landed on the Big Screen». Variety (engelsk). Besøkt 29. desember 2022. 
  66. ^ matildathemusical.com
  67. ^ charlieandthechocolatefactory.com
  68. ^ Museum; roalddahl.com
  69. ^ Dahl, Roald (1990). Livet er et vidunderlig mysterium: og andre historier. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205190135. 
  70. ^ Dahl, Roald (1986). Gutt: fortellinger fra barndommen. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205167826. 
  71. ^ Dahl, Roald (1987). På egne vinger. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205174296. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Roald Dahl – sitater


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Roald_Dahl&oldid=24347882»