Stabat mater

Stabat mater dolorosa (latin for «Stod der moren, fylt av smerte») er en katolsk hymne fra 1200-tallet. Teksten skildrer Marias lidelser under korsfestelsen av sønnen Jesus Kristus. Den ble tidligere tilskrevet Jacopone da Todi, men i dag regnes Bonaventura som den mest sannsynlige forfatteren.

Hymnen er et fast innslag i den katolske liturgien og framføres ofte under den katolske kirkens minnedag for jomfru Maria (Beata Maria Virgo Perdolens), den 15. september, samt på fredag før palmesøndag.

I den mindre kjente Stabat mater speciosa uttrykkes jomfru Marias glede ved Jesu fødsel.

Tonesettinger[rediger | rediger kilde]

En mengde komponister har tonesatt hele eller deler av stabat mater-teksten. Ulike årsaker til oppføring og komponistenes personlige preferanser gjør at forskjellige deler av teksten kan bli vektlagt, eksempelvis trøst, lidelse, klage.

Josquin Desprez som motett (1480)
Orlando di Lasso for mannskor (1585)
Giovanni Pierluigi da Palestrina for to blandakor (ca. 1590)
Marc-Antoine Charpentier (1680)
Emanuele d'Astorga for soli, kor, orkester og orgel (1707)
Domenico Scarlatti for 10-stemmig kor og continuo (1715)
Alessandro Scarlatti for sopran, alt og continuo (1723)
Antonio Caldara for soli, kor, strykere og to posauner (± 1725)
Antonio Vivaldi for alt, strykere og Continuo (± 1727)
Agostino Steffani for soli, kor, strykere og orgel (1727)
Giovanni Battista Pergolesi for alt, sopran, strykere og cembalo (1736)
Johann Sebastian Bach for sopran, alt, strykere (med bratsj) og basso continuo (1748) – bearbeiding av Pergolesis Stabat Mater
Tommaso Traetta Stabat mater (1750)
Giovanni Benedetto Platti (1700-tallet)
Joseph Haydn for soli, kor og orkester (1767)
Franz Ignaz Beck for alt, sopran, bariton, kor og orkester (1782)
Luigi Boccherini for sopran og strykere / alt, tenor og strykere (1781/1800)
Carl Joseph Rodewald for 2 sopraner og orkester (1799)
Franz Schubert for soli, kor og orkester (1815)
Friedrich Theodor Fröhlich, Stabat mater (tysk, 1829)
Gioacchino Rossini for solokvartett, kor og orkester (1832/42)
Peter Cornelius for soli, kor og orkester (1849)
Franz Liszt for soli, kor og orkester (som del av oratoriet Christus, 1862–1866)
Louis Théodore Gouvy op. 65, for soli, kor og orkester (1875)
Josef Gabriel Rheinberger c-moll op. 16 for sopran, tenor, bass, kor og orkester (1864) og g-moll op. 138 for kor, strykere (ad lib.) og orgel (1884)
Antonín Dvořák op. 58, for solokvartett, kor, orgel og orkester (1877)
Franz Wüllner op. 45 for 8-stemmig blandakor
Laura Netzel, op. 45, for solostemmer, blanda kor og orgel (1890)
Giuseppe Verdi (som en del av Quattro pezzi sacri) for kor og orkester (1898)
Karol Szymanowski op. 53, for tre solostemmer, kor og orkester (1925/1926)
Johann Nepomuk David for seksstemmig blandakor a cappella (SSATBB) (1927)
Francis Poulenc for sopran, kor og orkester (1950/51)
Zoltán Kodály for blandakor (1898, 1962 revidert)
Krzysztof Penderecki for 3 blandakor (SATB) a cappella (1962)
Vincent Persichetti for kor og orkester, op. 92 (1963)
Frank Martin for sopran, fiolin og orkester (1967)
Henryk Mikołaj Górecki for orkester med sopran og kor (1971)
Arvo Pärt for sopran, alt, tenor og strykertrio (1985)
Knut Nystedt for blandakor og cello solo (1986)
Vytautas Barkauskas for blandakor (1990)
Klaus Miehling for sopran og strykesekstett op. 39 (1992), bearbeidet for sopran og orgel op. 39a (2009)
Walter Steffens for 9-stemmig kvinnekor (1993)
Manfred Niehaus for tre blanda- eller tre like stsemmer a cappella, solistisk eller som kor (1994)
Lutz-Werner Hesse for sopran- og altsolo, blandakor, altsaksofon, slagverk og orgel op. 28 (1997/ 98)
Javier Busto for blandakor (1998)
Jaakko Mäntyjärvi for blandakor og strykere (1998)
Wolfgang Rihm for mezzosopran, alt, strykere og harpe (2000)
Salvador Brotons for soli, kor og orkester (2000)
Markus Höring for kvinnekor a capella (2002)
Christophe Looten, op. 64, for fire stemmer a cappella (2004)
Bruno Coulais for 2 kvinne- og 2 mannsstemmer, kor, fiolin, klaver, gitar, strykekvartett og slagverk (2005)
Hristo Tsanoff (2006 og 2007)
Karl Jenkins (2008)
Martin Lutz (for soli, kor og orkester; uroppført 28. oktober 2011 i Hadersleben domkirke, Danmark)
Oddvar Lönner (for soli, kor, og orkester; uroppført 1. desember 2012 i "Evangelische Kirche" i Wiener Neustadt, Østerrike)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Guido Maria Dreves, Clemens Blume: Ein Jahrtausend lateinischer Hymnendichtung. Eine Blütenlese aus den Analektika Hymnika mit literarhistorischen Erläuterungen. O.R. Reisland; Leipzig, 1909; Teil I, S. 36–37, 355–377.
Gottesdienst. Gebets- und Gesangbuch für das Erzbistum München und Freising. München, Verlag J. Pfeiffer, 1958.
Graduale Triplex seu Graduale Romanum Pauli Pp.VI cura recognitum & rhythmicis signis a Solesmensibus Monachis ornatum neumis Laudunensibus (Cod. 239) et Sangallensibus (Codicum San Gallensis 359 et Einsidlensis 121) nunc auctum. Abbaye Saint Pierre de Solesmes (Frankreich) & Desclée, Paris-Tournai 1979, ISBN 2-85274-044-3.
Paul-Gerhard Nohl: Lateinische Kirchenmusiktexte. Bärenreiter, Kassel 1996, ISBN 3-7618-1249-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(la) Stabat Mater – originaltekster fra den latinskspråklige Wikikilden