Staritsa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Staritsa
Старица

Våpen

LandRusslands flagg Russland
OblastTver oblast
StatusBy
Grunnlagt1297
Postnummer171360
Retningsnummer48263
Areal8 km²
Befolkning6 938[1] (2020)
Bef.tetthet867,25 innb./km²
Høyde o.h.175 meter
Nettsidewww.старицкийрайон.рф/
Posisjonskart
Staritsa ligger i Europeisk Russland
Staritsa
Staritsa
Staritsa (Europeisk Russland)
Kart
Staritsa
56°30′27″N 34°56′08″Ø

Staritsa i 1912 (Sergej Prokudin-Gorskij)

Staritsa (russisk: Старица) er en by i Tver oblast i Russland. Byen ligger ved Volga, 70 km sørvest for Tver.

Byen er delt i to deler av elva: den venstre (vestlige) og største, kalt bydelen, og den høyre (østlige) Moskva-delen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt i 1297 under navnet Gorodok (russisk: Городо́к – lilleby). I 1365 ble byen flyttet fra den høye høyrebredden til den lavere venstre siden av Volga, og fikk da navnet Novyj Gorodok (russisk: Но́вый Городо́к – Nye lilleby).

Fra 1400-tallet har byen hatt navnet Staritsa, som er russisk for «gammelt elveleie». Navnet ble imidlertid feiltolket av heraldistene som laget Staritsas byvåpen, hvor de plasserte et bilde av en gammel nonne, som er en annen betydning av ordet «staritsa». I 1485 ble byen underlagt Storfyrstedømmet Moskva sammen med resten av Fyrstedømmet Tver.

På 1400-tallet ble fyrstedømmet styrt av Ivan III's sønn Andrej, og deretter av Andrejs sønn Vladimir. Selv om Ivan den grusomme ikke hadde noen barn, så ble Vladimir av bojarene ansett som hans eneste arving. Da tsaren mistenkte Staritsas fyrste for å stå bak et komplott mot han, ble Vladimir og hans barn tvunget til å ta gift.

I 1775 ble Staritsa senter for en ujezd. Fra oktober 1941 til januar 1942 var byen okkupert av Tyskland.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling:

År Folketall Kilde
1989 9 120 Folketelling 1989
2002 9 125 Folketelling 2002
2010 8 607 Folketelling 2010[2]

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Hovedindustriene i Staritsa består av tekstilfabrikker, mekanisk industri og jordbruksrettet industri.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

På østsiden av elva kan det lett ses spor etter en tidligere bosetning, med store voller og hauger.

På elvas venstre bredd står Maria Himmelfarts kloster, med en kalksteinskatedral fra 1530 og en spisesal fra 1570, samt flere kirker fra 1700- og 1800-tallet.

Byens Boris og Gleb-katedral er en litt kjedelig nyklassisk bygning oppført mellom 1805 og 1820. Den erstattet en av miraklene i gammel russisk arkitektur, en mangespiret katedral bygget på 1560-tallet av de samme mesterne som arbeidet på Vasilijkatedralen i Moskva. Det ble sagt at katedralene i Moskva og Staritsa var to søstre, akkurat som fyrstene i de to byene, Ivan og Vladimir, var to brødre.

Huler[rediger | rediger kilde]

De mange gamle kalksteinsbygningene i byen er oppført av stein fra de mange (nå nedlagte) kalksteinsbruddene i området. Kalksteinsbruddene, som er fra 1700- og 1800-tallet, er berømt blant russiske speleologer. Bruddene ble laget av lokalbefolkningen, uten noen overordnet plan, så de kan være veldig kronglete og kan brukes som en mindre modell for horisontale hule-labyrinter. De største bruddene har ganger med en samlet lengde på tre til fire kilometer. Gangene er rene og tørre, noe som er uvanlig for Moskva-regionen.

Frivillige forsøker for tiden å overtale den lokale administrasjon til å se på hulene som en lokal arv, og å organisere bruken av dem. Med dagens ustrukturerte bruk blir bruddene gradvis forringet på grunn av uforsiktighet og vandalisme fra besøkende.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://rosstat.gov.ru/storage/mediabank/tab-5_VPN-2020.xlsx.
  2. ^ Folketellingen 2010 for Russland: Volum 1. Befolkning og befolkningsfordeling Del 11: Føderale distrikter i Russland, bydeler, kommunale distrikter, urbane og rurale bosetninger, s. 445. Rosstat, besøkt 15. juni 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]