Stenhousemuir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stenhousemuir
Hovedgaten i Stenhousemuir
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landSkottlands flagg Skottland
Region:Renfrewshire
Trad. grevskap:Renfrewshire
StatusBy (town)
Areal2,2 kvadratmile
Befolkning9 620 (2020)
Bef.tetthet4 427,27 innb./kvadratmile
Kart
Stenhousemuir
56°01′41″N 3°48′22″V

Stenhousemuir (skotsk-gælisk: Featha Thaigh nan Clach) er en mellomstor by i regionen Falkirk i Skottland. Byen ligger 3 km nord-nordvest for byen Falkirk og grenser direkte til Larbert i vest, hvor nærmeste tilgang jernbanen er plassert. Landsbyene Carron og Carronshore grenser til Stenhousemuir i øst, men i mindre grad. Beregnet folketall for 2020 er 9 620 innbyggere.[1] I 2008 ble en utviklingsplan på 15 millioner pund fullført for byen og åpnet medet nytt torg, et bibliotek og store utsalgssteder.[2] Byen er hjembyen til fotballklubben Stenhousemuir FC. Byen har navn etter et steinhus, som var romersk bygning beliggende nord for elven Carron.

Historie[rediger | rediger kilde]

Steinhuset avbildet i en bok fra 1726
Det indre av steinhuset.

Bygningen har navn etter en gammel steinhus fra antikken. Stenhousemuir høres nesten norsk ut, men ikke helt, siste ledd muir, er ikke mur, men et gælisk eller irsk ord som på engelsk er mere,[3] i betydningen «basseng», «liten innsjø», «kilde».[4] Den opprinnelige meningen av Stenhousemuir er kanskje et steinhus om en vannkilde (se nedenfor). Den var en romersk bygning, reist nord for elven Carron. Bygningen fikk senere det romantiske og ikke historisk korrekte navnet Arthur's O'on, egentlig kong «Arthurs ovn». Denne bygningen passer med den beskrivelsen middelalderdikteren Wace ga av den såkalte «rotunda tabulata» i boken Roman de Brut fra 1155, noe som kan ha gitt grunnlaget for feiltolkningen «runde bord».[5]

Bygningen kan ikke lenger bli sett da den ble revet for bygge en dam ved elven av adelsmannen Michael Bruce av Stenhouse i 1743.[6] Steinene ble vasket bort av en oversvømmelse kort tid senere. Detaljerte tegninger har blitt gjort av bygningen på 1720-tallet og en etterligning ble bygget i 1763 for å fungere som et dueslag på taket av stallblokken til herskapsgodset Penicuik House i Midlothian, og dette står igjen. Stedet for den opprinnelige bygningen har blitt lokalisert til hagen til et moderne hus på et boligfelt, tilsynelatende av den amerikanske akademikeren Norma Lorre Goodrich (1917-2006).

Oppdagelsen i en bit av murverket av en messingfinger fra en statue, antydet at steinhuset kan ha vært et romersk triumfmonument, eller tropaeum, reist for å minnes en seier. Kvaliteten på strukturen bærer preg av legionært håndverk, og altfor forseggjort for å ha vært gjort av lokal murer, og den ser ut til å ha blitt bevisst plassert for å være synlig fra den antoninske mur.[7] Bygningen synes også å ha vært unik for de britiske øyer og, som antydet, mest sannsynlig et tempel da den lå for langt fra en romersk borg eller en vei til å ha vært et romersk bad eller mausoleum. Dens nærhet til en kilde har resultert i antydningen om at den var viet til en vanngudinne. På tidspunktet for ødeleggelsen var det en av de best bevarte romerske bygningene i Storbritannia.[8]

Stenhousemuir ble hjemsted for «Falkirk Tryst» fra 1785;[6] en av de største markedene for husdyrbønder og kjøpere fra hele Skottland og utover. Etter nedgangen til tryst (= møtested)[9] i markedsbyen Crieff, ble Falkirk Tryst holdt oftere, den andre tirsdagen i august, september og oktober hvert år.[10] Thomas Gisbourne skrev i sitt «Essay on Agriculture» i 1849 at disse møtestedene var «en scene som Storbritannia, kanskje til og med hele verden, ikke har tillatt seg å ha en parallell til».[11] Trystene fortsatte til slutten av 1800-tallet.

I byen McCowan's toffee-fabrikk etablert i 1922, som laget både tradisjonell karamell og også konfekten Wham Bar, introdusert tidlig på 1980-tallet.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31. mars 2022
  2. ^ Stenhousemuir - Falkirk, Scottish-places.info
  3. ^ muir, Wiktionary
  4. ^ «mere (n.1)», Online Etymology Dictionary
  5. ^ Lawrence Keppie (2012): The Antiquarian Rediscovery of the Antonine Wall. Edinburgh: Society of Antiquaries of Scotland. ISBN 978-1-908332-00-4, s. 27-29.
  6. ^ a b «Overview of Stenhousemuir», Gazetteer for Scotland
  7. ^ Inventory of Ancient Monuments. Arkivert fra originalen den 13. mai 2008
  8. ^ Historic Environment Scotland: «Arthur's O'on, Stenhouse (46950)», Canmore
  9. ^ tryst (n.), Online Etymology Dictionary
  10. ^ Haldane, A.R.B. (1997): The Drove Roads of Scotland. Birlinn. ISBN 1-874744-76-9. s. 139–140.
  11. ^ Sitert fra Haldane (1997), s. 240-241.
  12. ^ «Workers to learn Highland Toffee firm fate», BBC 23. september 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Stenhousemuir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata