Suite (musikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Suite (fransk rekke, ble også kalt partita) er en sammenstilling av musikkstykker med dansekarakter. Suiter finnes både for soloinstrument og for orkester.

Form[rediger | rediger kilde]

Suiten var særlig brukt i barokken. Satsene var gjerne sammensatt slik at stykkene med dansekarakter danner par – først en langsom, deretter en rask dans. Vanlige kombinasjoner er Allemande (langsom) – Courante (rask) og Sarabande (langsom); noe senere kom Gigue (rask, i 6/8-takt) til.

Mellom disse satsene kan det være plassert stykker av forskjellig karakter, som for eksempel Menuett, Gavotte eller Bourrée. Flere komponister innledet sine suiter med en ouverture, et preludium eller en toccata.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Partita for cembalo nr. 6 i e-moll BWV 830 av Johann Sebastian Bach:

Orkestersuite[rediger | rediger kilde]

Begrepet orkestersuite tok utgangspunkt i den barokke suiten (for eksempel Johann Sebastian Bachs 4 orkestersuiter, blant dem nr. 2 i h-moll med sin berømte Badinerie), men har etter det også blitt brukt for en sammenstilling av stykker for orkester uten dansekarakter.

Spesielt i romantikken ble utdrag av scenemusikk skrevet til et skuespill, kalt for suite.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Camille Saint-Saëns:

Edvard Grieg:

Gabriel Fauré:

  • Pelléas et Mélisande (teatermusikk)

Nikolaj Rimskij-Korsakov: