Superposisjonsprinsippet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Superposisjon av nesten plane bølger og bølger skapt av endene. Linearitet gjelder bare tilnærmelsesvis i vann.

Superposisjonsprinsippet betegner innenfor fysikken en egenskap for alle lineære system, nærmere bestemt at effekten av to samtidige «stimuli» av systemet er lik summen av effekten hver stimulus ville hatt alene.

Man kan beskrive det lineære systemet matematisk som F(x)=y der x er stimulus eller input til systemet og y effekten eller responsen. Derav følger:

.

Det betyr at hvis man kjenner effekten av og separat, fremgår det hva den samlede effekten av disse vil bli.

Et lineært system er et system som kan skildres med lineære ligninger og superposisjonsprinsippet følger direkte fra definisjonen på en lineær ligning. Mange systemer kan beskrives omtrentlig med lineære ligninger og superposisjonsprinsippet er derfor et viktig verktøy.

Elektroteknikk[rediger | rediger kilde]

Innenfor elektroteknikk kan superposisjonsprinsippet brukes til å finne verdiene i en elektrisk krets med to eller flere elektriske kilder. Dette gjøres ved at man kun ser på hvordan én og én kilde alene innvirker på kretsen mens alle andre kilder legges døde.

Når en kilde skal legges død blir:

Etter at innvirkningen fra alle kildene i kretsen er funnet, legges verdiene sammen og man vil ende opp med det totale bildet.

Se også[rediger | rediger kilde]