Svolvær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svolvær
Svolvær sett fra Svolværgeita
LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
KommuneVågan
Grunnlagt1918
Postnummer8300 Svolvær
Areal2,36 km²
Befolkning4 736[a] (2023)
Bef.tetthet2 006,8 innb./km²
Høyde o.h.3 meter
Kart
Svolvær
68°14′00″N 14°34′00″Ø

Svolvær[a] er administrasjonssenteret i Vågan kommune i Nordland. Tettstedet Svolvær har 4 736 innbyggere per 1. januar 2023[2].

Svolvær var tidligere en bykommune, men ble slått sammen med Vågan og Gimsøy kommuner til Vågan kommune i 1964. Svolvær fikk tilbake sin bystatus 17. mai 1996.

Stedet[rediger | rediger kilde]

Byen har daglig anløp av Hurtigruten, og daglig avgang med hurtigbåt til Bodø og Hamarøy, tidligere også til Narvik. Den er nå erstattet av buss langs en ny vei som ble åpnet 1. desember 2007. Byen har også anløp til Hamarøy på sommeren.

Svolvær lufthavn, Helle har flere daglige avganger til Bodø og Oslo. Fra Bodø er det korresponderende flyavganger til resten av landet.

Svolvær er Lofotens største befolkningssted. Svolvær huser Lofoten tingrett. Samtidig er hele kommunen en av Nord-Norges viktigste kunstnerkommuner. I Kabelvåg finner vi Nordland kunst- og filmfagskole og flere gallerier og museer. Nordnorsk Kunstnersenter finner vi i Svolvær. Verkstedindustrien er den største i Nord-Norge. Vågan kommune er også en av Norges store oppdrettskommuner. Eksportverdi var på 550 millioner kroner i 1994.

En av de mest kjente fjelltoppene ved Svolvær er Svolværgeita, som er Svolværs kjennemerke og første gang ble besteget i 1910. Et annet fjell er Vågakallen, som ligger mellom Kabelvåg og Henningsvær, som med sine 942 moh. skuer ut over sitt rike, Lofoten og Lofothavet. Ifølge gamle sagn er Vågakallen den tidligere kongen i Lofoten, som ble til stein i møte med sola.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opphavet til stedsnavnet er ukjent. Etterstavelsen -vær betyr fangststed ved sjøen, mens det har vært fremsatt ulike forklaringer på forstavelsen svol-.[3]

Den eldste boplassen i Svolvær, Øvreværet, ligger ved foten av Svolværgeita og er fra tidlig bronsealderen. Boplasser i huler og hellere er typisk for området hvor jakt og fangst har vært hovednæring.

I skriftlige kilder er Svolvær omtalt første gang på midten av 1500-tallet, som en gård i Kongens eiendom. Tidlig på 1900-tallet gikk Svolvær fra å være et av mange fiskevær i Lofoten til å bli et tettsted med stor befolkningsvekst og sterk økonomisk vekst. I 1918 fikk Svolvær bystatus.[4]

Svolvær ble skilt ut som egen kommune fra Vågan herred 1. juli 1918. Svolvær hadde da 2 429 innbyggere. 1. juli 1964 ble Svolvær igjen en del av en større kommune med navnet Vågan. Svolvær hadde da 3 952 innbyggere.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ lulesamisk: Spálavuolle, nordsamisk: Suolvearra = «Øy-været»[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sander Lied Edvardsen (15. november 2021). «Nå får disse stedene i Lofoten nye navn». Lofotposten. «Navnene som er foreslått: Svolvær – Spålavuolle på lulesamisk og Suolvearra på nordsamisk.» 
  2. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  3. ^ http://www.svolvaer-historielag.com/svolvaernavnet.htm
  4. ^ «Fakta om Svolvær - Historie». SvolværPortalen. 2010. Arkivert fra originalen 9. september 2011. Besøkt 23. juni 2011. 
  5. ^ «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 1999. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]