Terra-skandalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Berørte kommuner, de røde var direkte involvert, de grønne hadde liknende avtaler med Terra

Terra-saken var en finansskandale i Norge i 2007 som først involverte meglerhuset Terra Securities og nordlandskommunene Rana, Narvik, Hemnes og Hattfjelldal. De fire nordlandskommunene hadde lånt penger med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter og investert pengene i kompliserte fondsprodukter med høy risiko i USA gjennom Citigroup. Saken ble først kjent i mediene da journalist Morten Hofstad i Finansavisen begynte å skrive om saken i slutten av oktober 2007.[1] Senere viste det seg at kommunene Vik, Bremanger, Haugesund og Kvinesdal også hadde gjort lignende investeringer.[2] I oktober 2011 ble det kjent at dette også gjaldt Akershus fylkeskommunale pensjonskasse og Langen Invest.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rana rådhus

To av meglerne i Terra Securities gikk til kraftkommunene og anbefalte å ta opp lån med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter og investere disse i strukturerte kredittprodukter (FLN-er og CDO-er) i USA. De fire kommunene investerte tilsammen 451 millioner norske kroner.[4] Den opprinnelige investeringen på 451 millioner ble deretter kraftig belånt for å få en mulig høyere avkastning, slik at det totale beløpet som ble investert var rundt fire milliarder kroner.[5]

Da kredittkrisen i USA slo til for fullt høsten 2007, sank verdien av investeringene, og kommunene måtte gå inn med garantier for ikke å tape alt. I første omgang var kravet at de skulle betale inn 84 millioner kroner, men dette økte senere etter hvert som verdiene falt ytterligere. Etter hvert ble Terra Securities tvunget til å stille med 70 millioner i sikkerhet slik at man fikk et pusterom. Terra Securities gikk selv ut og sa at kommunene i verste fall kunne komme til å tape det dobbelte av hva den opprinnelige investeringen hadde vært, det vil si 900 millioner kroner på grunn av garantiforpliktelsene.[6]

Mulige lovbrudd[rediger | rediger kilde]

Det ble tidlig klart at det kunne være begått lovbrudd i saken. Kommunene har ifølge kommuneloven § 50[7] kun adgang til å ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. I lovforarbeidene var det forutsatt at «lån til finansiering av kjøp av aksjer (…) faller utenfor». Men det faktum at Vik kommune i Sogn og Fjordane i 2001 fikk tillatelse fra Kommunaldepartementet til å inngå en lignende transaksjon, ble sannsynligvis utnyttet i denne saken.[8] Citibank bekreftet at det aktuelle fondet var et hedgefond[9], noe som ikke er tillatt å markedsføre i Norge. Begge de to involverte meglerne ble satt til andre oppgaver i Terra Securities etter at saken ble kjent, og etter hvert kom det frem at en av de to var bøtelagt av Økokrim tidlig på 1990-tallet for å ha tatt grov fortjeneste på bekostning av kunder i forbindelse med salg av obligasjoner.[10]

Kommunenes reaksjon[rediger | rediger kilde]

– Rana kommune har ikke tapt en eneste krone på plassering av kraftinntekter i amerikanske obligasjoner. Vi vurderer risikoen for å tape penger som minimal.

Rana-rådmann Jan Reitehaug til Rana Blad 31. oktober 2007

Da saken først ble kjent, reagerte kommunene med å benekte at de hadde gjort noen feilinvestering og at de risikerte å tape noe som helst.[11] Etter hvert forstod de at de hadde gjort en grov feilinvestering, og allierte seg med eksterne rådgivere, først og fremst meglerhuset Pareto og Advokatfirmaet Lund & Co DA. Etter å ha gjennomgått saken med rådgiverne gikk de offensivt ut og krevde å få alle pengene tilbake fra Terra Securities. De mente de var lurt helt fra starten i 2001, ved at Terra Securities hadde lovet at ingen av investeringene innebar noen risiko, og at de derfor hadde en god sak.[12] Etter hvert innså kommunene at de har gjort en grov feilvurdering ved å gå inn i disse produktene og at pengene trolig var tapt. Konkursen i Terra Securities bekreftet dette. Kommunene forsøkte derfor siden å gå etter sparebankene som eier Terra-gruppen. Noen kommuner mente de kunne hente penger også hos Terra-medarbeiderne.[13] 7. desember 2007 forkynte Tønsberg tingrett en kjennelse om å ta arrest i tidligere Terra Securities-megler Knut Anders Opstads private eiendeler. [14] Saken ble overført til Oslo byfogdembete, og kommunene krevde også arrest i Harald Norbergs eiendeler. 4. januar 2008 ble arrestbegjæringen mot de to meglerne avvist av Oslo byfogdembete [15] Ordfører i Hemnes, Kjell-Idar Juvik, mente at rettsprosessen mot de to meglerne ikke var bortkastet, da man fikk tvunget fram informasjon om hvor godt ledelsen i Terra Securities kjente til de finansielle produktene det dreide seg om. [16]

Terra Securities’ reaksjon[rediger | rediger kilde]

Terra Securities satte igang en intern granskning av hva som hadde skjedd og konkluderte med at de hadde gjort en feil ved ikke å ha opplyst om den såkalte triggermekanismen, som gjorde at Citigroup kunne oppløse strukturen dersom verdien falt under 55 %. Selskapet tilbød derfor kommunene å holde dem skadesløse for investeringene som ble gjort i juni 2007. De ville således gå tilbake til den avtalen de hadde før det tidspunktet og få tilbakebetalt det de hadde betalt inn i kontantsikkerhet. Kommunene ville fremdeles sitte med et urealisert tap på ca. NOK 150 millioner på investeringene som var gjort inntil sommeren 2007, men med mulighet for at disse investeringene ville ta seg opp igjen.[17] Dette tilbudet ble avvist av kommunene.

Granskning[rediger | rediger kilde]

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa engasjerte fylkesmannen i Nordland for å vurdere om de fire Nordlandskommunene hadde brutt loven da de investerte fremtidige kraftinntekter på denne måten. Fylkesmannen henvendte seg samtidig til de andre kommunene i fylket for å sjekke om flere kommuner hadde gjort lignende investeringer. Samtidig var Kredittilsynet i gang med å granske Terra Securities, og 28. november kom de med et forhåndsvarsel om at de ville inndra konsesjonen til selskapet.[18]

Konkurs[rediger | rediger kilde]

Varselet fra Kredittilsynet om at selskapet ville miste konsesjonen førte til at styret i selskapet besluttet å melde oppbud 28. november 2007. Dokumenter fra Oslo byfogdembete viste at det var krav mot selskapet på over 600 millioner kroner, mens samlet verdi på aktiva var på 219 millioner norske kroner.[19] Advokat Jon Skjørshammer, som var oppnevnt som bobestyrer, sa på en pressekonferanse 29. november at kommunene stilte bakerst i køen blant andre uprioriterte krav. Han sa at «det er lønninger og skatter og avgifter som har første prioritet, og da blir det ikke så mye igjen til kommunene».[20]

De involverte kommunene valgte i 2011 å gå til sak mot Terras moderselskap Citigroup i New York.[21] Retten avviste søksmålet i 2013, men kommunene har anket.[22] Saksutgiftene hadde på det daværende tidspunktet kommet opp i 90 millioner kroner.[23]

Omdømme[rediger | rediger kilde]

Omdømmet til Terra-Gruppen og Terra Securities ble svekket som følge av saken. Terra-Gruppen avbrøt en pågående reklamekampanje som følge av avsløringene. Et av styremedlemmene i Terra-Gruppen, Sverre Leiro, som var konsernsjef i NorgesGruppen, trakk seg fra styret 23. november[24] fordi han var redd saken skulle skade NorgesGruppen.

Konklusjonen til Fylkesmannen i Nordland[rediger | rediger kilde]

21. januar 2008 konkluderte Fylkesmannen i Nordland, Ola Bjerkaas, med at «de fire kommunene har opptrådt i strid med kommuneloven § 52. Bestemmelsen forbyr at kommunene foretar finansinvesteringer som innebærer vesentlig finansiell risiko. Det er også funnet mangler ved kommunenes finansforvaltningsreglement.» I tillegg hadde Rana, Narvik og Hattfjelldal brutt kommuneloven § 54, som setter forbud mot overdragelse av skatter og avgifter.[25][26][27][28][29][30]

Ytterlige finanstap for Bremanger[rediger | rediger kilde]

Rådmannen i Bremanger kommune hadde i tillegg til Terra-avtalen også inngått en langsiktig såkalt derivatavtale med Danske Bank i 2006/2007. I 2013 hadde denne avtalen kostet Bremanger 80 millioner kroner. Kommunen arbeidet for å få avtalen kjent ugyldig gjennom rettsapparatet.[31]

Tidslinje for «Terra-skandalen»[rediger | rediger kilde]

År Måned/Dato Hendelse
2001 De første investeringene finner sted
2007 juli Investeringene for nordlandskommunene blir flyttet over til fond i Citibank med mye større risiko. Dette skjedde etter påtrykk fra investorer.
september Kommunene får krav om å betale inn 84 millioner norske kroner i garantier fordi verdien av investeringene har falt til under 55% av opprinnelig verdi
31. oktober Finansavisen skriver at fire nordlandskommuner har satset store beløp i amerikanske fond
19. november Kommunene nekter å betale inn mer i garantier
22. november Konsernsjef i Terra-gruppen, Ola Sundt Ravnestad, beklager det som har skjedd, de aktuelle meglerne blir omplassert, og en intern granskning blir satt igang. Styremedlem Sverre Leiro trekker seg fra styret
23. november Kommunene leier inn meglerhuset Pareto og advokatfirmaet Lund & Co som eksterne rådgivere
26. november TS tilbyr seg å dekke noen av tapene, ca. 150 millioner kroner, ved at kommunene kan gå tilbake til de investeringene de hadde før sommeren 2007
27. november Kommunene avslår tilbudet
28. november Kredittilsynet sender varsel om at de vil inndra konsesjonen til TS, styret i TS begjærer oppbud og konkurs blir åpnet i Oslo byfogdembete
29. november Sparebankene som eier Terra-Gruppen har et ekstraordinært aksjonærmøte og sier at de ikke har noe å bidra med til nordlandskommunene
7. desember Tønsberg tingrett tillater arrest i megler Knut Anders Opstads eiendeler
2008 4. januar Arrestsak om Terra-megleres eiendeler ble avvist i Oslo tingrett. Opstad råder med andre ord igjen selv over sine eiendeler
13. februar Rådmann Hildegunn Staurseth i Haugesund trekker seg fra sin stilling etter kraftig kritikk fra kommunens kontrollutvalg om dårlig oppfølging og mangelfull, intern kontroll.
15. februar Rådmann Tor-Kristian Gulhaugen i Bremanger trekker seg fra sin stilling med virkning fra mai 2008.
2011 Desember Terra-kommunene går til sak i New York mot Citigroup, Terras eier.
2013 April Southern District Court i New York avviser saken mot Citigroup, Terra-kommunene anker avgjørelsen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stein Ove Haugen (21. november 2007). «Alt om Terra-skandalen». HegnarOnline. Besøkt 24. november 2007. 
  2. ^ Øystein Byberg (24. november 2007). «Ikke bare Nordlands-kommuner er rammet av Terra-skandalen». HegnarOnline. Besøkt 25. november 2007. 
  3. ^ Fylkeskommune tapte 43 millioner på Terra. nrk.no. 10. oktober 2011.
  4. ^ Tor Øyvind Andersen (22. november 2007). «Her er modellen politikerne skulle forstå - prøv selv». E24. Besøkt 24. november 2007. 
  5. ^ Frank Lynum, Christian Haraldsen, Trond Lydersen (19. november 2007). «Kommuner gamblet med 4 mrd: - Vi føler oss grundig lurt». Aftenposten/E24. Besøkt 26. november 2007. 
  6. ^ E24 (21. november 2007). «Kommunene kan tape 900 mill.». E24. Besøkt 26. november 2007. 
  7. ^ Lov av 25. september 1992, nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
  8. ^ Frank Lynum, Sverre Stenseng, Marita E. Valvik, Christian H. Haraldsen, Trond Lydersen (21. november 2007). «KOMMUNER I FINANSKRISE: Terra utnyttet smutthull». Aftenposten/E24. Besøkt 25. november 2007. 
  9. ^ Sverre Stenseng, Christian Haraldsen, Frank Lynum (24. november 2007). «Bekrefter ulovlig fond». Aftenposten/E24. Besøkt 25. november 2007. 
  10. ^ Øystein Byberg (21. november 2007). «Terras superselger tidligere straffet». Finansavisen. Besøkt 26. november 2007. 
  11. ^ Harald Mathiassen (31. oktober 2007). «– Taper ikke på pengeplassering». Rana Blad. Besøkt 27. november 2007. 
  12. ^ Sindre Heyerdahl, Johann D. Sundberg, Jo Andre Aakvik (26. november 2007). «TERRA-SKANDALEN: - Verre enn først antatt». E24. Besøkt 27. november 2007. 
  13. ^ Maria Sivertsen (29. november 2007). «Vil ha kloa i meglernes verdier». E24. Arkivert fra originalen 30. november 2007. Besøkt 29. november 2007. 
  14. ^ Øyvind Elvsborg (10. desember 2007). «Tar Terra-meglers eiendeler». DN. Besøkt 10. desember 2007. 
  15. ^ .Guro Aardal Hagen (4. januar 2008). «Terra-meglerne beholder hus og hytter». Dagens Næringsliv. Besøkt 5. januar 2008. 
  16. ^ Arne Forbord (5. januar 2008). «Skuffet over Terra-kjennelsen». Rana Blad. Besøkt 5. januar 2008. 
  17. ^ Trond Lydersen, Frank Lynum (26. november 2007). «Terra innrømmer klare feil». Aftenposten/E24. Besøkt 27. november 2007. 
  18. ^ Maria Sivertsen (28. november 2007). «Terra Securities begjæres konkurs». NA24. Arkivert fra originalen 28. november 2007. Besøkt 28. november 2007. 
  19. ^ Tor Øyvind Andersen (28. november 2007). «Terra Securities skylder 600 mill.». E24. Besøkt 28. november 2007. 
  20. ^ Sindre Heyerdahl, Johann D. Sundberg (29. november 2007). «Bobestyrer: - Blir ikke mye igjen til kommunene». E24. Besøkt 29. november 2007. 
  21. ^ «Terra-kommunene forbereder angrep på amerikansk bankkjempe». Dagens næringsliv. 9. desember 2011. Besøkt 19. august 2013. 
  22. ^ «Terra-kommuner vil anke rettsavgjørelse i USA». E24. 2. april 2013. Besøkt 19. august 2013. 
  23. ^ «Har punget ut for sjerneadvokater». E24. 19. februar 2013. Besøkt 19. august 2013. 
  24. ^ Marita E. Valvik (23. november 2007). «TERRA-SKANDALEN: Styremedlem trekker seg». Aftenposten. Besøkt 24. november 2007. 
  25. ^ Dagbladet, 21. januar 2008: Terra-investeringene var ulovlige
  26. ^ Aftenposten, 21. januar 2008: Alle Terra-kommunene brøt loven
  27. ^ «Harstad Tidende, 21. januar 2008: Brøt Kommuneloven». Arkivert fra originalen 9. august 2016. Besøkt 26. januar 2008. 
  28. ^ Vårt Land, 21. januar 2008: Alle Terra-kommunene brøt loven Arkivert 8. oktober 2009 hos Wayback Machine.
  29. ^ «Lofotposten, 21. januar 2008: Må selge til spottpris». Arkivert fra originalen 22. juli 2014. Besøkt 26. januar 2008. 
  30. ^ Varden, 21. januar 2008: Alle Terra-kommunene brøt loven[død lenke]
  31. ^ Aarø, J. (18. august 2013). «Terra-kommune gikk på ny tapsbombe». E24. Besøkt 19. august 2013. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Terra-skandalen&oldid=23972402»