Urdi
| Urdi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Bergen kommune | ||
| Kart | |||
 Urdi 60°22′48″N 5°19′17″Ø | |||
Urdi (eller Urdihuset), Michael Krohns gate 62, er et praktbygg på Gyldenpris like utenfor Bergen sentrum. Urdi regnes blant de beste eksemplene på senempire. Arkitekten bak huset er ukjent, men det antaes at det kan ha vært stadskonduktør Ole Peter Riis Høegh, som arbeidet i byen i perioden 1834–1848. Urdi ble fredet i 1927.
Bygningen[rediger | rediger kilde]
Urdi har en grunnflate på 250m², men kun én full etasje under et enkelt valmtak. På forsiden, som vender mot nordøst, finner man en utstikkende bygningsdel med tempelgavl som hviler på fire søyler med doriske kapiteler. Den delen av veggen som ligger under det utstikkende taket er trukket tilbake i forhold til den øvrige nordøst-veggen, slik at her dannes et større område under gavlen, hvor man kan sitte, delvis beskyttet mot vær og vind, og ha utsikt over byen og de østlige Byfjellene. I tillegg danner den tilbaketrukne veggen et skygget område som skaper kontrast mot søylene.
På den tilbaketrukne veggen under gavlen finnes en dør som fører en inn til den såkalte Havestuen. Dette navnet kommer av at området foran huset er å betrakte som husets have, og den nevnte døren er da havedøren, ikke hovedinngangsdøren. På hver side av Havestuen finner man ytterligere stuer. Disse tre rommene utgjør Urdis forside, og omtrent halve byggets grunnflate.
Den bakre halvdelen rommer en gang (med hovedinngangsdøren midt på husets bakside) og en forstue, foruten kjøkken og soveværelser. Soveværelsene er oppsiktsvekkende små i forhold til oppholdsrommene, hvilket antaes å ha sammenheng med at representasjonsoppgaver stod sentralt i husets tiltenkte funksjon.
Husets historie[rediger | rediger kilde]
Huset fikk navnet i 1895, da Olav Rusti og den tyskfødte konen Frida Hoeck Rusti kjøpte det. Det het da Uren, men Rusti, som var aktiv i Vestmannalaget, forandret navnet til Urdi. Olav døde i 1920, mens Frida flyttet ut under andre verdenskrig på grunn av nærheten til Marineholmen. I 1956 solgte enkefru Rusti bygningen for en symbolsk sum til Kunstnersamfundet i Bergen og Bildende Kunstneres Forening i Bergen. I 1991 kjøpte Bergen parapsykologiske forening bygningen.
Huset ble i ekteparet Rustis eie brukt som samlingssted for byens musikere og kunstnere. I 1896 var bygningen åsted for den første Landskappleiken på hardingfele, hvor blant andre Edvard Grieg var tilstede.
I moderne tid har Urdi mistet mye av sin fornemhet ved at plasseringen, som opprinnelig var landlig og isolert, er blitt dominert av bilveien som i 1915 ble anlagt like foran bygningen, og ved at området er blitt bebygget med nyere bolighus som rager langt høyere enn Urdi med sin ene etasje. I tillegg har fremveksten av småindustri nedenfor Michael Krohns gate, langs Puddefjorden, bidratt til å forandre områdets særpreg.
Idag[trenger referanse] har imidlertid Janne Gullaksen klart å gjenopprette Urdis tilknytning til kunsten ved å bruke huset som atelier og galleri. Her driver hun også opplæring innen malerkunst og selger kunstnermateriell. I tillegg har hun laget en liten kafé i bygningen.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Side 89, Kristian Bjerknes "Gamle borgerhus i Bergen" (1961)
- (no) «Urdi». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Biografi om Frida Rusti
- Beretning om Olav Rusti fra 1921