Enkeltdistanse-VM på skøyter 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Enkeltdistanse-VM 2009
500 m   herrer   damer
1 000 m herrer damer
1 500 m herrer damer
3 000 m damer
5 000 m herrer damer
10 000 m herrer
Lagtempo herrer damer

Det 12. Verdensmesterskapet i enkeltdistanser i hurtigløp på skøyter blir arrangert fra 12. mars til 15. mars 2009 i den olympiske ovalen i Richmond, Britisk Columbia. Dette er det første internasjonale stevnet i hallen, elleve måneder før hurtigløpskonkurransene under vinter-OL 2010 skal avholdes. Mesterskapet går i Canada for første gang siden 1998.

Løperne var sjelden i nærheten av sine personlige rekorder eller sesongbeste. Det ble ikke slått noen sesongbeste på mesterskapets første dag.

Program[rediger | rediger kilde]

Dato Øvelse
12. mars 1500 m menn
3000 m kvinner
13. mars 1000 m menn
1500 m kvinner
5000 m menn
14. mars 1000 m kvinner
10 000 m menn
5000 m kvinner
15. mars 2 × 500 m menn
2 × 500 m kvinner
Lagtempo menn
Lagtempo kvinner

Medaljer[rediger | rediger kilde]

Herrer[rediger | rediger kilde]

Distanse: 1.-plass: Tid 2.-plass: Tid 3.-plass: Tid
500 m Lee Kang-seok
Sør-Koreas flagg Sør-Korea
069,730
(34,80 / 34,93)
Lee Kyou-hyuk
Sør-Koreas flagg Sør-Korea
069,920
(34,90 / 35,02)
Yu Fengtong
Kinas flagg Kina
069,970
(35,06 / 34,91)
1000 m Trevor Marsicano
USAs flagg USA
1.08,96 BR Denny Morrison
Canadas flagg Canada
1.09,00 Shani Davis
USAs flagg USA
1.09,02
1500 m Shani Davis
USAs flagg USA
1.46,17 BR Trevor Marsicano
USAs flagg USA
1.46,30 Denny Morrison
Canadas flagg Canada
1.47,05
5000 m Sven Kramer
Nederlands flagg Nederland
6.16,20 BR Håvard Bøkko
Norges flagg Norge
6.18,02 Trevor Marsicano
USAs flagg USA
6.20.06
10000 m Sven Kramer
Nederlands flagg Nederland
12.55,32 BR Håvard Bøkko
Norges flagg Norge
13.03,95 Bob de Jong
Nederlands flagg Nederland
13.13,16
Lagtempo Nederlands flagg Nederland
Sven Kramer
Wouter Olde Heuvel
Carl Verheijen
3.41,26 BR Sveriges flagg Sverige
Joel Eriksson
Daniel Friberg
Johan Röjler
3.45,73 USAs flagg USA
Ryan Bedford
Brian Hansen
Trevor Marsicano
3.46,07

Damer[rediger | rediger kilde]

Distanse: 1.-plass: Tid 2.-plass: Tid 3.-plass: Tid
500 m Jenny Wolf
Tysklands flagg Tyskland
075,750
(38,03 / 37,72)
Wang Beixing
Kinas flagg Kina
075,870
(37,78 / 38,08)
Lee Sang-hwa
Sør-Koreas flagg Sør-Korea
076,390
(38,23 / 38,16)
1000 m Christine Nesbitt
Canadas flagg Canada
1.16,28 BR Anni Friesinger
Tysklands flagg Tyskland
1.16,32 Margot Boer
Nederlands flagg Nederland
1.16,44
1500 m Anni Friesinger
Tysklands flagg Tyskland
1.58,66 BR Ireen Wüst
Nederlands flagg Nederland
1.58,83 Christine Nesbitt
Canadas flagg Canada
1.58,88
3000 m Renate Groenewold
Nederlands flagg Nederland
4.05,43 BR Martina Sáblíková
Tsjekkias flagg Tsjekkia
4.05,50 Kristina Groves
Canadas flagg Canada
4.06,46
5000 m Martina Sáblíková
Tsjekkias flagg Tsjekkia
6.57,84 BR Clara Hughes
Canadas flagg Canada
7.00,54 Kristina Groves
Canadas flagg Canada
7.02,91
Lagtempo Canadas flagg Canada
Kristina Groves
Christine Nesbitt
Brittany Schussler
2.58,27 BR Nederlands flagg Nederland
Renate Groenewold
Jorien Voorhuis
Ireen Wüst
3.02,02 Japans flagg Japan
Masako Hozumi
Hiromi Otsu
Maki Tabata
3.04,06

Menn[rediger | rediger kilde]

1500 meter[rediger | rediger kilde]

Shani Davis vant det første internasjonale løpet i neste års OL-arena. Vinnertiden, 1.46,17, var den nest svakeste i et internasjonalt stevne i år; bare vinnertiden fra EM i Heerenveen, naturlig nok uten nordamerikansk deltakelse, var dårligere. Nederland ble uten medalje på øvelsen for første gang i VM enkeltdistanser, og beste nederlender ble nummer sju; den dårligste innsatsen i VM eller OL siden 1988.

Groothuis var raskest av alle opp til 1100 meter, men var bare 18. raskest på siste runde, og selv om han tok ledelsen da han gikk i mål hadde han ikke klart å slette banerekorden. Til slutt ble han beste nederlender, men var et halvt sekund fra pallplass.

Morrison, som hadde verdensrekorden fram til forrige uke og hadde vunnet en gang på fem forsøk så langt i sesongen, tok en knapp ledelse i mesterskapet med to par igjen, tross at han gikk opp 2,3 sekunder i rundetid fra tredje til siste runde. Kramer, som tok sølv i VM enkeltdistanser i fjor og sølv på distansen under VM allround, falt tilbake på tredjerunden, og var bare femte raskest på siste runde tross at han avanserte tre plasser. Det endte med Kramers nest svakeste plassering internasjonalt i seks løp denne sesongen.

Bøkko og Marsicano gikk jevnt fram til 500 meter, hvor Bøkko fikk et stygt feilskjær ved inngangen til sin ytre sving.[1] Den amerikanske 19-åringen, som hadde to andre- og to tredjeplasser hittil i sesongen, tok dermed en klar ledelse i paret opp mot 700 meter, og økte forspranget gjennom de to siste rundene. Han gikk forbi Groothuis, Morrison og Hedrick på de siste 400 metrene, og tok ledelsen i løpet med tre kvart sekund.

Davis tok sitt tredje gull på distansen, og ble med det den første som har vunnet tre gull på 1500 meter i VM enkeltdistanser. Det var Davis' fjerde seier på seks forsøk i år, inkludert verdensrekordløpet uka før. Fabris, med en 2. og en 3.-plass i verdenscup, hadde dagens raskeste avslutning og gikk dermed opp ni plasser på den siste runden.

Plass Navn Land Tid
Gull Shani Davis USAs flagg USA 1.46,17
Sølv Trevor Marsicano USAs flagg USA 1.46,30
Bronse Denny Morrison Canadas flagg Canada 1.47,05
4 Chad Hedrick USAs flagg USA 1.47,08
5 Håvard Bøkko Norges flagg Norge 1.47,14
6 Enrico Fabris Italias flagg Italia 1.47,55
12 Christoffer Fagerli Rukke Norges flagg Norge 1.48,12

Kvinner[rediger | rediger kilde]

3000 meter[rediger | rediger kilde]

Vinnertiden i dette løpet var den svakeste innendørs siden verdenscupen i Heerenveen i november 2006, men likevel banerekord med seks sekunder.

Sluttresultat
Løpsutvikling
Plass Navn Land Tid
Gull Renate Groenewold Nederlands flagg Nederland 4.05,43
Sølv Martina Sáblíková Tsjekkias flagg Tsjekkia 4.05,50
Bronse Kristina Groves Canadas flagg Canada 4.06,45
4 Jorien Voorhuis Nederlands flagg Nederland 4.07,91
5 Daniela Anschütz-Thoms Tysklands flagg Tyskland 4.08,67
6 Masako Hozumi Japans flagg Japan 4.09,03
9 Maren Haugli Norges flagg Norge 4.09,96
Groenewold var den eneste som hadde slått Sáblíková under denne sesongen, i november under det andre av fire verdenscupløp på distansen. Siden 2.-plassen under VM allround på Hamar hadde imidlertid Groenewold gått fem løp i VM og verdenscup, på distanser varierende fra 1500 til 5000 meter, uten å bli blant de fem beste i noen av dem. Hun gikk inn til en ledelse i ellevte par, etter å ha tatt 2,4 sekunder på 1600 meter på den daværende leder Voorhuis, og var bare sju tideler bak sitt beste løp på lavlandsbane i sesongen.

Verdenscupvinneren Martina Sáblíková gikk i par med regjerende verdensmester Kristina Groves, og de to vekslet på å lede i paret, men holdt ledelsen i løpet fram til det gjensto to runder. Da tok Sáblíková ledelsen i paret fra siste ytre, men hun tapte likevel et halvt sekund til Groenewold på runden, og tross at hun gikk den nest sterkeste sisterunden av alle tok hun ikke igjen nok til å slå Groenewold. Groves ble til slutt distansert med ett sekund i paret, men tok likevel bronsemedaljen, og tok sin sjuende medalje på rad i enkeltdistanse-VM.

Groenewold vant dermed sitt første individuelle gull i VM enkeltdistanser, og sin første individuelle seier siden VM allround 2004. Det var første gang en nederlender vant gull på en av de to lengste distansene i VM – Nederland har fire OL-gull på distansen, senest i vinter-OL 2006.

Paulien van Deutekom, sølvvinneren fra i fjor, var ikke kvalifisert for det nederlandske laget etter en 9. og en 10.-plass på distansen i år, mens Anschütz-Thoms, som vant bronse i fjor og ble nummer to i verdenscupsammendraget på langdistanse, tapte terreng på de siste rundene og falt ned til en 5.-plass.

Medaljestatistikk[rediger | rediger kilde]

Land Gull Sølv Bronse Totalt
Nederlands flagg Nederland 4 2 0 6
Canadas flagg Canada 2 2 4 8
USAs flagg USA 2 1 3 6
Tysklands flagg Tyskland 2 1 0 3
Sør-Koreas flagg Sør-Korea 1 1 1 3
Tsjekkias flagg Tsjekkia 1 1 0 2
Norges flagg Norge 0 2 0 2
Kinas flagg Kina 0 1 1 2
Sveriges flagg Sverige 0 1 0 1
Japans flagg Japan 0 0 1 1
Alle land 12 12 12 36

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Feilskjær ødela for Bøkko, Vilde Helljesen, NRK, 12. mars 2009