Vagn Ekman
| Vagn Ekman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. mai 1874[1] Stockholm[1][2] | ||
| Død | 9. mars 1954[3][4][5][6] (79 år) Stockaryd | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Far | Fredrik Laurentz Ekman | ||
| Mor | Cecilia Augusta Ekman | ||
| Søsken | Rolf Ragnar Ekman Thorsten Ekman[1] Sven Ekman[1] | ||
| Barn | Sara-Brita Ekman | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg | ||
| Utmerkelser | Alexander Agassiz Medal (1928)[1] Vega-medaljen (1939) | ||
Vagn Walfrid Ekman (født 3. mai 1874 i Stockholm, død 9. mars 1954 i Stockaryd) var en svensk fysiker og oseanograf. Ekman var utdanna fil.dr. fra Stockholms Högskola i 1902. Samme år ble han tilsatt som underdirektør ved Det internasjonale havforskningslaboratorium i Oslo. Fra 1910 var han professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Lunds universitet.
Ekman er mest kjent for sin modell for hvordan vinddrevne havstrømmer under påvirkning av corioliseffekten får et økende avvik i forhold til vindretningen fra overflata og nedover – den såkalte ekmanspiralen.
Fridtjof Nansen hadde på sin Fram-ekspedisjon i 1893 observert at isfjell drev i en annen retning enn vindretningen. Nansen framsatte den hypotesen at vinddrevne havstrømmer ville få en annen retning enn vinden på grunn av jordrotasjonen, og at overflatevannet i sin tur ville trekke med seg dypereliggende vannlag, men med stadig større avvik fra vindretningen. Nansen henvendte seg til Vilhelm Bjerknes, som på det tidspunktet var professor i fysikk ved Stockholms Högskola. Bjerknes satte i sin tur en av sine unge studenter, Vagn Ekman, på oppgaven å regne på Nansens hypotese.
I 1905 kom Ekman med sin modell i avhandlinga On the influence of the earth's rotation on Ocean-currents. Modellen vakte stor motstand fordi den brøt med den rådende oppfatninga at havstrømmer ikke ble påvirka av jordrotasjonen, og at vannet hadde samme retning fra overflata og nedover. Modellen har gyldighet ikke bare i vann, men også i atmosfæren.
Ekmans navn er knytta til flere viktige forhold innen studiet av havstrømmer, som ekmanspiral, ekmanpumping og ekmantransport.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Om jordrotationens inverkan på vindstrømmar i hafvet, 1902.
- On dead-water, 1904.
- On the influence of the earth's rotation on Ocean-currents , 1905.
- Mekanik, 1919.
- Gudstron och den fysiska vetenskapen, 1936.
- Studies on ocean currents, 1953.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Svenska män och kvinnor : biografisk uppslagsbok. 2 C—F, oppført som 16. Ekman, Vagn Walfrid, fysiker ,hydrograf, runeberg.org, side(r) 370, besøkt 16. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Экман Вагн Вальфрид, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som V. Walfrid Ekman, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/V-Walfrid-Ekman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 17324, oppført som Vagn Walfrid Ekman[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Vagn Walfrid Ekman, Proleksis enciklopedija-ID 19369[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Vagn Walfrid Ekman, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0023690[Hentet fra Wikidata]