Viborgs län
Viborgs län (finsk: Viipurin lääni) er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1812–1945. Før 1811 utgjorde lenet mesteparten av Viborgs guvernement i Russland.
Ved freden i Nystad 1721 måtte Sverige avstå Det karelske nes og Ladoga-Karelen til Russland. Ved freden i Åbo 1743 måtte Sverige dessuten avstå alt land øst for Kymmene älv til Russland. Disse områdene i Russland utgjorde frem til 1811 Viborgs guvernement. Da hele Finland ble avstått til Russland i 1809 ble Viborgs guvernement gjenforent med Finland i 1811 og dannet fra 1812 Viborgs län i Finland. Byer i Viborgs län var Viborg (Viipuri), Fredrikshamn (Hamina), Kotka, Villmanstrand (Lappeenranta), Kexholm (Käkisalmi) og Sordavala (Sortavala). Byen Nyslott (Savonlinna) som også hadde tilhørt Viborgs guvernement, ble overført til det i 1831 opprettede S:t Michels län.
Etter vinterkrigen 1939–1940 ble størsteparten av Viborgs län med byene Viborg, Kexholm og Sordavala avstått til Russland. Området ble gjenerobret av Finland i fortsettelseskrigen 1941–1944 men på ny tapt til Russland i 1944. Landavståelsen ble stadfestet ved fredsavtalen i Paris 1947. De over 400 000 innbyggerne i de avståtte finske områder måtte finne seg nye hjem i Finland. De avståtte områdene ble innlemmet i Leningrad oblast og Karelia i Russland. Det karelske nes med byene Viborg (russisk: Vyborg (Выборг)) og Kexholm (russisk: Priozersk (Приозерск)) ligger i Leningrad oblast, mens Ladoga-Karelen med byen Sordavala (russisk: Sortavala (Сортавала)) ligger i Karelia.
De gjenværende deler av Viborgs län med byene Kotka, Fredrikshamn og Villmanstrand ble 1945 omdøpt til Kymmene län.
Kommuner i de avståtte områdene[rediger | rediger kilde]
Nedenfor følger en alfabetisk oversikt over de kommuner i Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. I tabellen er oppført svenske, finske og russiske navn. Listen over svenske navn følger den offisielle arkivlisten.[1] Eldre svenske navn som kan benyttes i historiske sammenhenger, finnes i listen fra Svenska folkpartiets ortnamnskommitté.[2] Tradisjonelle uoffisielle svenske navn[3][4] er ikke oppført i tabellen. De russiske navnene i Ladoga-Karelen er transkripsjoner av de finske navnene. På Det karelske nes ble de russiske navnene tildelt i 1948–49 for alle tettsteder unntatt Viborg.[5]
Folketallet i kommunene er hentet fra Finlands officiella statistik [6], se.[7]
Kommuner som bare mistet en del av sitt område, men som ellers bestod etter krigen: Vederlax, Ylämaa, Lappee, Nuijamaa, Ruokolax, Rautjärvi, Simpele, Parikkala, Saari, Uukuniemi, Kides[9], Tohmajärvi[9], Värtsilä[9], Ilomants[9].
Øvrige utøyer i Finskebukten som ble avstått til Russland: Sommarö, Nervö, Rödskär.
Se også[rediger | rediger kilde]
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ Genealogiska Samfundet i Finland, Finlands församlingar, Avträdda områdets församlingar som upphört.
- ^ Å. Granlund og K. Zilliacus, Svenska ortnamn i Finland med finska motsvarigheter, Helsingfors 1962.
- ^ Uppslagsverket Finland Arkivert 5. november 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Kommuner i de avståtte områdene med tradisjonelle, men ikke «offisielle», svenske navn: Impilax, Mola, Rautus, Salmis.
- ^ Finlands officiella statistik, VI: Befolkningsstatistik 93. Befolkningsförhållandena år 1939. FOS VI:93.
- ^ Suomen Kunnat, Historiske folketall i 621 finske kommuner. Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. (finsk)
- ^ a b c d e Den del som ble igjen i Finland, ble innlemmet i nabokommunene.
- ^ a b c d e Kommunen grenset til Viborgs län, men tilhørte Kuopio län.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Uppslagsverket Finland, Viborgs län[død lenke]
- Artikkel om Viborgs län i Nordisk familjebok, bind 32, spalte 215, 1921
- Kommuneinndeling i de avståtte områdene
Finlands len 1831–1997 | |||
|---|---|---|---|
 |
|  | |