Vitenskapsåret 1997
| Vitenskapsåret 1997 |
| 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1997 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1997.
Hendelser[rediger | rediger kilde]
Astronomi og romfart[rediger | rediger kilde]
- 9. mars – En total solformørkelse er synlig fra Jorden i det tidigere Sovjetunionen og Arktis.[1]
- 4. juli - USAs ubemannede romsonde Mars Pathfinder landar på planeten Mars.[2]
- 15. oktober - USA skyter ut romsonden Cassini, som i 2004 skal nå Saturn.[2]
Biologi[rediger | rediger kilde]
Medisin[rediger | rediger kilde]
- 19. november - En 29-årig kvinne i USA føder sjulinger, som lege bedømmer alle har stor sjande til å overleve.[2]
- 21. november - En britisk undersøkelse viser at de fleste silikonimplantat i bryst begynner å lekke etter 20 år.[2]
- 26. november - Under legekonderansen i Älvsjö hevdes det at mosjon er den mest effektive metoden for å behandle aldersdiabetes, og bør bli en selvfølge basis for framtidens pleie.[2]
- 5. desember - Nordens til da (1997) yngste hjertetransplantasjonspasient, en tre måneder gammel jente, får nytt hjerta ved en vellykket operasjon på Östra sjukhuset i Göteborg.[2]
- Ukjent dato
- Food and Drug Administration godkjenner daclizumab, den første humaniserte antistoff innen terapi.[3]
Meteorologi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1997
Prisvinnere[rediger | rediger kilde]
- Bigsbymedaljen: James Anthony Jackson[4]
- Copleymedaljen: Hugh Huxley
- Davymedaljen: Jean-Marie Lehn
- Göran Gustafssonpriset:
- Molekylær biologi: Christer Betsholtz
- Fysikk: Olle Inganäs
- Kjemi: Sven Lidin
- Matematikk: Dennis Hejhal
- Medisin: Lars Björck
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Percy Barnevik
- Nobelprisen: [5]
- Steeleprisen: Mikhael Gromov, Anthony Knapp och Ralph Phillips
- Sylvestermedaljen: H.S.M. Coxeter
- Turingprisen: Douglas Engelbart
- Wollastonmedaljen: Douglas James Shearman[6]
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mai | 26. | Manfred von Ardenne |  tysk |
naturvitenskapsmann og forsker på anvendt fysikk | 90 | 1907 | [7] |
- 10. januar – Alexander Robertus Todd, britisk kjemiker som fikk Nobelprisen i kjemi i 1957 (født 1907)
- 17. juli – Hugo Gunckel Lüer, chilensk botaniker og naturvitenskapsmann (født 1901)
- 28. desember – Heikki Alikoski, finsk astronom (født 1912)
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Manfred von Ardenne
(1907–1997)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Så funkar universum, James Muirden
- ^ a b c d e f g När Var Hur 1999 (svenska). DN.
- ^ Waldman, Thomas A. (2003). «Immunotherapy: past, present and future» (PDF). Nature Medicine. 9 (3): 269–277. PMID 12612576. doi:10.1038/nm0303-269.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
- ^ «Nobelprisen». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ (fr) Ardenne, Manfred von (1907-1997) i Bibliothèque nationale de France
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) 1997 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
