Brettspill

Brettspill er et spill som spilles på et brett, ved at brikker settes ut, tas inn eller flyttes rundt på brettet. Brettet kan enten være trykt på en plate, som i Monopol, varieres fra gang til gang som i Settlers eller lages underveis som i Carcassonne I tillegg til brikker brukes også ofte terninger kort, penger og andre rekvisitter. Brettspill avsluttes på forskjellige måter, som oftest ved at man har oppnådd et mål eller etter et vist antall turer/trekk. Som regel spiller man mot hverandre, eller lag mot lag, men de siste årene har samarbeidspill som Pandemic blitt mer vanlige, hvor spillerne spiller sammen mot spillet.

Det er en stor bredde innenfor brettspillsjangeren. Fra familiespill som Monopol og Ludo, til klassiske spill som Sjakk og Backgammon, spørrespill som Trivial Pursuit og Geni og Eurogames som Settlers og Ticket to Ride. Noe av det som skiller disse sjangrene fra hverandre er hva som er viktig å mestre for å vinne, både psykologi, hell, strategi, og evne til diplomati kan spille en rolle. Sentralt i et brettspill er reglene, som setter premissene for hva som er lov og ikke. Det trenger ikke være en sammenheng mellom kompleksiteten på reglene og selve spillet. Et godt eksempel her er Sjakk, som har forholdsvis enkle regler, men har stor dybde og kompleksitet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Brettspill har en lang historie, man kjenner til at det har eksistert spill så lenge tilbake som 3500 f.kr. Opp gjennom historien finner man mange eksempler på at brettspill har blitt spilt i forskjellige sivilisasjoner. Rundt 1930 kom monopol på markedet, og har siden kommet i stadig nye varianter. I 1957 kom Risk. Rundt 1980 begynte Eurogames å utvikle seg som sjanger, og gav næring til at brettspill ble stadig med populært. Særlig hadde The Settlers fra Catan en viktig rolle, ved å introdusere en ny generasjon med brettspill for veldig mange.

Viktige faktorer i brettspill[rediger | rediger kilde]

Brettspill har forskjellige faktorer som avgjør hvem som vinner, under nevnes fire av dem. Med unntak av spørre- og andre ferdighetsspill, så vinnes et brettspill av den som mestrer den eller de faktorene som har en rolle i dette spillet.

Psykologi[rediger | rediger kilde]

Veldig mange brettspill har en god del interaksjon. Når så er tilfelle spille psykologi en viktig rolle. Interaksjonen fører til at motstanderen(e) tar sine valg også på bakgrunn av hva de tror den andre vil gjøre. Dermed blir det viktig å kunne påvirke motstanderen til å ta valg som er mest mulig fordelaktige for deg. Den som mestrer dette vil ofte få en klar fordel, ved at han ikke bare får fordel av egne valg, men også motstanderens dårligere valg.

Hell[rediger | rediger kilde]

Selv om det finnes noen unntak (som sjakk og Go) så har de aller fleste spill noen tilfeldige elementer. Det kan være trekking av kort (Dominion), trilling av terninger (Risk, Settlers) eller trekking av brikker (Carcassonne). Disse elementene er med på å sikre at hvert spill blir ulikt, og gir dårligere spillere en sjanse til å vinne. Noen spill baserer seg kun på flaks (Stigespillet) mens andre lar flaksen kun spille en mindre rolle (Dominion).

Hell er noe som i utgangspunktet er helt tilfeldig, men det er i mange tilfeller mulig å øke sjansen for å ha hell. I noen spill går det an å beregne sannsynlighet (RISK, Axis and Allies) mens i andre kan man legge strategier for å minske konsekvensene av å ha uflaks. I Settlers kan man spre husene sine utover flere tall og dermed minske sjansen for at sine tall aldri blir trillet.

Brettspillsjangere[rediger | rediger kilde]

Klassiske brettspill[rediger | rediger kilde]

Dette er brettspill som har eksistert lenge, og som har tålt tidens tann. Noen er veldig populære den dag i dag som Sjakk, Backgammon og Go Disse tre brettspillene har forholdsvis enkle regler, men stor dybde og mange muligheter. Særlig Go ,hvor mengden av valg gjør at mennesker slår fremdeles datamaskinen – på tross av datamaskinenes overlegne regnekapasitet. Andre klassiske brettspill er enklere, som f.eks kalaha og Mølle. En liten liste over noen klassiske brettspill:

Eurogames[rediger | rediger kilde]

En relativt ny sjanger med brettspill, hovedsakelig fra Tyskland som er laget for at man skal kunne sette seg hurtig inn i spillene og kunne spille dem på et par timer eller mindre. Dette i motsetning de tradisjonelle amerikanske spillene som kunne ta en hel dag eller mer å spille. Spillet som introduserte Eurogames sjangeren for mange var The Settlers fra Catan. Andre kjente spill i eurogames sjangeren er Carcassonne og Puerto Rico. De siste årene har det også kommet amerikanske Eurogames noe som har befestet denne som en egen sjanger. Eurogames har også en egen spillfestival SPIEL (også kjent som Spiel Essen) der nye spill blir sluppet og årets spill blir kåret. I tillegg arrangeres det internasjonale mesterskap i flere av de mest kjente spillene innen sjangeren på SPIEL.

Spørrespill[rediger | rediger kilde]

I et spørrespill er spørsmål det avgjørende element når en vinner skal kåres. Som regel ønsker man å kåre den som har mest kunnskap innenfor et emne, eller allmennkunnskap/trivia. Noen kjente brettspill er Trivial Pursuit, Geni og Store Norske. For å unngå at det ikke bare er kunnskap som teller, så har man i de fleste spørrespill også ulike elementer for at det smarte ikke alltid vinner. Det enkleste av disse er å innføre et brett og terning, på den måten sikrer at flaksen spiller en liten rolle. Man finner også spill hvor man kan stjele andres rette svar (Store Norske) eller utfordre til duell (Reiselyst). I Vett og vedding skal alle spillerne først svare på samme spørsmål, så skal de satse på hvilket av disse svarene de tror er rette. Spørrespill er ofte velegnet som lagspill, flere på lag gjør at man får flere rette svar dermed går spilletiden ned, og ikke opp, når flere spillere blir med.

Krigsspill[rediger | rediger kilde]

Krigsspill som brettspillsjanger kan defineres både bredt og snevert. Man kan definere den som alle brettspill som har krig som tema, med spill som Risk, Diplomacy og det nyere Memoir 44 blant de mest kjente. Å bruke krig som utgangspunkt for et brettspill er både populært og enkelt. Brettspill, som krig, handler ofte om at en spiller skal vinne på de(n) andres bekostning. En snevrere definisjon kan begrenses til å kun regne med et type brettspill hvor historiske slag gjennspilles. Disse spillene har fokus på at slagene skal gjenskapes nøyaktig og med historisk korrekt utgangspunkt. Veldig ofte brukes pappbrikker i stor antall, og med mye informasjon på brikkene. Det mest kjente krigsspillet innenfor denne definisjonen er World in Flames.

Advanced Squad Leader (ASL) er et spill for detaljert simulering av mindre trefninger under andre verdenskrig.

Trill og flytt[rediger | rediger kilde]

Brettspill som i hovedsak baserer seg på flytting av brikker med utgangspunkt i terningkast. Spillene innenfor denne sjangeren kan variere fra kun å handle om flaks, til å ha stor grad av strategi og valg involvert. Jo flere brikker en spiller har mulighet til å velge mellom, jo mindre viktig blir flaksen. Det poenget illustreres av tre velkjente spill: Stigespillet har kun en brikke, og handler kun om flaks. Ludo har fire brikker, og gir spilleren en del muligheter til å ta strategiske valg. Backgammon har mange brikker, og flaks med terningene er mindre viktige.

Brettspillskapere[rediger | rediger kilde]

Brettspillpriser[rediger | rediger kilde]

Brettspillmiljøet i Norge[rediger | rediger kilde]

Liste over norske bord- og brettspill

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]