Abrus precatorius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abrus precatorius
Abrus precatorius der skolmene er åpne, og viser de karakteristiske frøene
Nomenklatur
Abrus precatorius
L., 1767
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenErteblomstordenen
FamilieErteblomstfamilien
SlektAbrus
Økologi
Utbredelse: Tropisk Afrika, –Asia og Amerika
Abrus precatorius i blomst
Nærbilde av frøene til Abrus precatorius

Abrus precatorius er en art i erteblomstfamilien, som vokser i det tropiske Afrika og Asia.[1] Planten er en klatrende busk, som har likefinnede blader i med mange par småblader.[1] Blomstene kommer i klaser, og har en blekpurpur til blekfiolett farge.[1] Senere kommer det skjermer også kalt skolmer, som åpner seg når de er modne. I disse skolmene er det frø med et typisk utseende, som er rødt med en svart flekk der de er festet i skolmen.[1]

Giftstoffer og giftighet[rediger | rediger kilde]

Abrus precatorius er en av de giftigste plantene, som er kjent.[1] Den inneholder noen lektiner, som går under navnet abrin.[1][2] Ca. 0,5 g frø regnes som dødelig for en voksen person.[1] Men frøene har et hardt skall, som normalt ikke skades i fordøyelsessystemet, men om frøene tygges, borres hull i eller males helt eller delvis opp, så er de livsfarlige.[1][2]

I 1984 var det et tilfelle et alvorlig forgiftningstilfelle, etter han hadde tatt indisk «helsepulver», som ble diagnostisert til forgiftning av Abrus precatorius. Dette er sannsynligvis den alvorligste forgiftningen, der pasienten overlevde.[2]

En inder kom til bake, etter å ha besøkt sitt hjemmland, og ble innlagt på sykehuset i Hamburg med en blodig diare, etter å allerede ha blitt plagd med alvorlig mage– og tarmbetennelse i to dager. To dager senere utviklet han i tillegg til betennelse i bukspyttkjertelen også til slutt Diabetes mellitus, som et resultat av betennelsen i bukspyttkjertelen. To dager etter betennelsen i bukspyttkjertelen begynte, så kom det også dramatiske neurologiske symptomer, pasienten ble delirisk, halvt bevisstløsog han hallusinerte. Dagen etter så dukket det opp en lammelse av den ene siden av kroppen, som truet med å påvirke den andre siden av kroppen også. Denne lammelsen utviklet seg i alvorlighet. Pasienten ble svært søvnig, og fikk også anfall av generelle sentralnervøse kramper, som kunne kontrolleres med høye doser av epilepsi-medisiner. Pasienten utviklet bevistløshet, som utviklet seg til pustestans. Han ble påkoblet en respirator. Denne tilstanden varte til dag nummer atten, etter starten på forgiftningen. Etter dette ble han gradvis friskere iløpet av de tre neste ukene, og lammelsene forsvant. Betennelsen i bukspyttkjertelen ble fort bedre, etter førti dager forgiftningssymptomene begynte. Han kunne da bli skrevet ut av sykehuset, men han hadde fortsatt en svak diabetes og svakt sykelige leververdier.

Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians s. 205 og 206

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Wink, Michael og van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. s. 38 og 294. ISBN 978-0-88192-952-2. 
  2. ^ a b c Frohne, Dietrich og Pfänder, Hans Jürgen (2005). Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. s. 205–207. ISBN 0-88192-750-3. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]