Oregonlønn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Acer macrophyllum»)
Oregonlønn
Nomenklatur
Acer macrophyllum
Pursh
Populærnavn
oregonlønn
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenlønneordenen
Familielønnefamilien
UnderfamilieHippocastanoideae
Slektlønneslekta
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse: vestlige Nord-Amerika

Oregonlønn (Acer macrophyllum) er en lønneart fra vestlige Nord-Amerika.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Det er et løvfellende tre som vanligvis blir ca. 15 m høyt med en stammediameter på 50 cm. De største trærne er 30 m høye med en stammediameter på 90–120 cm. Barken er først purpurbrun med små rosa porer, og den blir så oransjebrun med etter hvert dype furer. Bladene er 19–27 cm lange, 25–35 cm brede og har 5–7 lapper som er innskåret ¾ eller mer av bladet; de er gulgrønne og glinsende på oversiden og lyse under med hårdusker i nervehjørnene og langs hovednervene.

Blomsterstanden er en endestilt, hengende klase eller topp med 20–90 blomster. Blomstringen er før løvsprett, i mars–juni avhengig av klimaet. Tvekjønnede og rene hannblomster sitter i samme blomsterstand. Blomstene er gulgrønne, dufter og blir bestøvet av insekter. Frukten er en dobbel samara der vinkelen mellom vingene er 50–90°. Den blir moden i september–oktober.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Utbredelsen strekker seg fra 33° til 51° nord, og arten vokser aldri lenger enn 300 km fra Stillehavet. Den finnes i et sammenhengende område langs stillehavskysten fra den canadiske Vancouver Island og fastlandet innenfor sørover til San Francisco-bukta i USA. Lenger sør i California er den stort sett begrenset til fjellområder, og spredte bestander finnes i kystfjellene sørover til San Diego County. Oregonlønn er vanlig i vestskråningen til Sierra Nevada sørover til Sequoia nasjonalpark, men mangler helt i Central Valley.

Økologi[rediger | rediger kilde]

Klimaet i utbredelsesområdet varierer fra det kjølige, fuktige kystklimaet i Britisk Columbia til de hete, tørre somrene i sørlige California. I sørlige California vokser oregonlønn helst langs bekker og elver, men kan også finnes i øst- og nordskråninger dersom det er nok nedbør. Her vokser den som regel minst 915 moh., og kan finnes opptil 2135 moh. Lenger nord er arten langt mindre kresen på voksestedet. I Britisk Columbia finnes den sjelden høyere enn 350 moh.

Oregonlønn vokser nesten alltid sammen med douglasgran, madrona og Cornus nuttallii. Andre arter varierer innenfor de ulike delene av utbredelsesområdet. I Sierra Nevada finnes oregonlønn sammen med koloradoedelgran, Chrysolepis chrysophylla, sukkerfuru, gullfuru, Quercus kelloggii og Quercus chrysolepis; i nordlige California og sørlige Oregon Chrysolepis chrysophylla, Notholithocarpus densiflorus, gullfuru, Quercus kelloggii, Quercus chrysolepis, redwood, californialaurbær, røkelsestre, oregoneik og stillehavsbarlind; i nordlige Oregon, Washington og Britisk Columbia kjempeedelgran, vinlønn, rødor, sitkagran, kjempepoppel, stillehavsbarlind, kjempetuja og vestamerikansk hemlokk.

I undervegetasjonen finnes busker som Ceanothus, nebbhassel, Toxicodendron diversilobum, Rhododendron macrophyllum, klaseberglyng, asalspirea, taggblåhegg, djevelklubbe, nutkabjørnebær og prydbringebær. Urter omfatter blant annet bittergrønn, einstape, linnea, skogburkne og bjønnkam. Oregonlønn som vokser i fuktig klima har mange epifytter, og i «regnskogen» på vestsida av Olympic-halvøya kan epifyttene veie fire ganger så mye som løvverket. De fleste epifyttene er moser, men lav og bregner er også vanlige.

Nytte[rediger | rediger kilde]

Trevirket brukes i møbelindustrien, spesielt pianokasser. Det er ikke så hardt som sukkerlønn og kan for eksempel ikke brukes til parkett. Det er mye brukt til fyringsved. Sevjen kan kokes inn til lønnesirup, men den har dårligere kvalitet enn sirup fra sukkerlønn. Oregonlønn blir plantet som skyggetre. Det finnes en kultivar, 'Tricolor', med røde blad om våren, som seinere får hvite flekker.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]