Hvitløk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Allium sativum»)
Hvitløk
Nomenklatur
Allium sativum
L., 1753
Populærnavn
hvitløk
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenAsparagales
Familieløkfamilien
UnderfamilieAllioideae
Slektløkslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: dyrkes over hele verden

Hvitløk (Allium sativum) er en plante i løkfamilien som er nært beslektet med kepaløk (vanlig løk), sjalottløk, purreløk og bjørneløk. Den vokser ikke vilt, og antas å ha oppstått ved kultivering, sannsynligvis avledet fra arten Allium longicuspis, som vokser vilt i sydvest-Asia.[1] Hvitløk har blitt brukt i uminnelige tider til både kulinariske og medisinale formål. Den delen av planten som oftest fortæres, er den delen som befinner seg i jorden, kalt hodet.

Hvitløk er lett å dyrke, og i milde klimaer kan den dyrkes året rundt. Kina er verdens desidert største produsent av hvitløk, og i 2012 anslås det at det ble dyrket om lag 20 millioner tonn i landet.[2]

Biologi og kjemi[rediger | rediger kilde]

Skisse av planten Allium sativum, som viser dets hode (nederst t.v.), blad, stamme og blomst. Fra William Woodvilles Medical Botany, 1793.

Inntak av hvitløk fremkaller ofte uønsket lukt. Dette er fordi hvitløkens celler skades ved knusing, oppmaling eller tygging, og av dette frigjøres enzymet alliinase. Dette setter i gang dannelsen av svovelforbindelsen allicin (trolig en forsvarsmekanisme som skal hindre planten i å bli spist opp av dyr), som når den omdannes i fordøyelsessystemet blir til allyl-metylsulfid. Denne komponenten klarer ikke kroppen å bryte ned og overføre til blodstrømmen. Derfor kvitter kroppen seg med den illeluktende substansen gjennom avføring, tarmgass, lunger og hud. Fersk persille kan motvirke hvitløkslukten.

Hvitløk og mennesker[rediger | rediger kilde]

Hvitløk er et utmerket immunstimulerende middel, som sammen med solhatt er en av de mest brukte urtene. Hvitløk ble beskrevet som medisin allerede for 5 000 år siden, og i 1858 oppdaget Louis Pasteur hvitløkens antibiotiske egenskaper. Hvitløk inneholder stoffer som hemmer vekst av skadelige bakterier, sopp, virus og innvollsorm. Høyt innhold av svovelkomponenter og allicin gjør at hvitløk virker som et antibiotikum uten å skade nødvendig bakterieflora i tarmkanalen. Den har effektiv immunstimulerende og betennelsesdempende effekt. Hvitløk har spesielt virkeområde i forbindelse med lever, blod, hjerte-kar og immunforsvar. Den brukes ved forskjellige tilstander med infeksjon og betennelse, og som et generelt immunstimulerende middel. Rå hvitløk er også bra mot hoste, forkjølelse og bronkitt, og dersom man spiser hvitløk regelmessig, kan det forebygge forkjølelse og influensa.[3] Hvitløk kan gjerne inntas sammen med solhatt og C-vitamin.

Hvitløk og dyr[rediger | rediger kilde]

En rekke veterinærer anbefaler (fortsatt) å gi hunder hvitløk av ovennevnte grunner, men forskere har for lengst påvist en sammenheng mellom autoimmun anemi (en alvorlig sykdom som får immunsystemet til å angripe og ødelegge røde blodceller) hos hunder og inntak av hvitløk (og en del andre kål- og løk-grønnsaker). Tilsvarende kan også gjelde andre dyr. Det er imidlertid fortsatt uklart hva som trigger den negative responsen, som kan ha sammenheng med at immunforsvaret og bakteriefloraen i tarmkanalen alt er i ubalanse når det gis hvitløk. Slik kan trigge uventende kjemiske reaksjoner som kan lede til utløsning av den akutte sykdommen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Saulnkhe and Kadam p. 397
  2. ^ «Hvitløk - Faktaside - Vitamail». Arkivert fra originalen 28. mai 2015. Besøkt 28.05.2015. 
  3. ^ «Hvitløk (Urtekildens planteleksikon)». Besøkt 28.05.2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]