Antonio Salieri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antonio Salieri
Født18. aug. 1750[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Legnago[5][6][7]
Død7. mai 1825[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (74 år)
Wien[8][6][9][10]
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, pedagog, musikkforsker, musikkpedagog Rediger på Wikidata
Embete
  • Hoffkapellmester (1788–) Rediger på Wikidata
EktefelleTherese Helferstorfer
SøskenFrancesco Salieri
NasjonalitetRepublikken Venezia
Keiserdømmet Østerrike
GravlagtWiener Zentralfriedhof
Medlem avLudlamshöhle[11]
UtmerkelserRidder av Æreslegionen[10]
Den gylne spores orden
Musikalsk karriere
InstrumentPipeorgel
Aktive år1770
IMDbIMDb
Notable verk
Europa riconosciuta, Il Moro
Signatur
Antonio Salieris signatur

Antonio Salieri (født 18. august 1750 i Legnago i Republikken Venezia, død 7. mai 1825 i Wien) var en italiensk komponist og dirigent. Han satt på de mektigste poster i Wiens musikkliv i femti år, fra 1774 som hoffkomponist og 1788 som hoffkapellmester. Han var læremester for en rekke store musikere og komponister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Antonio Salieri vokste opp i Legnago og studerte fiolin og cembalo med sin bror Francesco, som studerte under Giuseppe Tartini. Etter foreldrenes tidlige død flyttet han til Padova og senere til Venezia hvor han studerte generalbass under Giovanni Battista Pescetti.

I Venezia møtte han Florian Leopold Gassmann, som i 1766 inviterte ham til Wien, hvor Salieri bodde resten av sitt liv.

Komponist[rediger | rediger kilde]

I Wien ble Salieri nært knyttet til Christoph Willibald Gluck. Salieri ble en tid betraktet som Glucks arvtager, da han tok etter dennes stil på et personlig vis og särskilt da i operaen Tarare som hadde premiere i Paris. Som italiener skrev han det meste av sin musikk i italiensk bel canto som var på mote i Wien i nærmere hundre år.

Keiser Josef II utnevnte han til hoffkomponist i 1774, og fra 1788-1824 var han kongelig kapellmester.

Salieri er mest kjent for sine operaer, men også sin kammermusikk og sin kirkemusikk. De mest suksessfulle av hans mer enn 40 operaer inkluderer Europa riconosciuta (1774), Armida (1771), La scuola de' gelosi (1778), Der Rauchfangkehrer (1781), Les Danaïdes (1784), Tarare (1787), Axur, Re d'Ormus (1788), Palmira, regina di Persia (1795), og Falstaff (1799).

Salieris musikk forsvant sakte fra repertoarene mellom 1800 og 1868, men fikk et oppsving på slutten av 1900-tallet etter Salieris dramatiske og høyt fiksjonaliserte rolle i Amadeus (skuespill i 1979 av Peter Shaffer og film i 1984 av Miloš Forman), som var løst basert på biografiene om Salieri og Wolfgang Amadeus Mozart.

Elever i utvalg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 107662, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id salieri-antonio[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118750909, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 3276, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сальери Антонио, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Salieri, Anton (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Léonore database, side(r) 1[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Floegels Geschichte des Grotesk-Komischen, side(r) 357, «„Don Tarar di Palmira“: Hofkapellmeister Salieri.»[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christian Fastl: «Salieri, Anton» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
  • R. Angermüller: «Salieri Antonio». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 9, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1988, ISBN 3-7001-1483-4, s. 387.
  • (de) Peter Niedermüller: «Salieri, Antonio.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 22, Duncker & Humblot, Berlin 2005, ISBN 3-428-11203-2, s. 370 f. (digitalisering).
  • (de) Max Dietz: «Salieri, Antonio». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 30, Duncker & Humblot, Leipzig 1890, s. 226–231.
  • Rudolph Angermüller: Antonio Salieri. Sein Leben und seine Welt unter besonderer Berücksichtigung seiner großen Opern. Katzbichler, München 1971–1974
  • Rudolph Angermüller: Antonio Salieri. Dokumente seines Lebens. Bock, Bad Honnef 2000, ISBN 3-87066-495-9
    • 1. 1670–1786
    • 2. 1787–1807
    • 3. 1808–2000
  • Elena Biggi Parodi: Catalogo tematico delle composizioni teatrali di Antonio Salieri. LIM, Lucca 2005, ISBN 88-7096-307-1
  • Antonio Braga: Antonio Salieri tra mito e storia. Tamari, Bologna 1963
  • Volkmar Braunbehrens: Salieri, ein Musiker im Schatten Mozarts? Eine Biographie. Piper, München 1992, ISBN 3-492-18322-0
  • Arthur F. Bussenius: Anton Salieri. Eine Biographie [Die Componisten der neueren Zeit; Bd. 17]. Bärenreiter, Kassel 1855 (i.e. inhaltlich stark gekürzte und bearbeitete Fassung I. F. v. Mosels „Über das Leben und die Werke des Anton Salieri“)
  • Andrea Della Corte: Un italiano all’estero. Antonio Salieri. Paravia, Turin 1936
  • Vittorio Della Croce und Francesco Blanchetti: Il caso Salieri. Eda, Turin 1994
  • Georg August Griesinger: „Eben komme ich von Haydn…“ Georg August Griesingers Korrespondenz mit Joseph Haydns Verleger Breitkopf & Härtel 1799–1819. Herausgegeben und kommentiert von Otto Biba. Atlantis, 1987, ISBN 3-254-00130-3
  • Josef Heinzelmann: Beaumarchais’ und Salieris Tarare. Ein Schlüsselwerk der Oper- und der Weltgeschichte. In: Programmbroschüre der Schwetzinger Festspiele 1988, und in: Badisches Staatstheater Karlsruhe, Spielzeit 1987/88, Musiktheater, Heft 12
  • Josef Heinzelmann: Zwischen Krönung und Revolution. In: Antonio Salieri, Catilina. Programmheft d. Staatstheaters Darmstadt zur Premiere 1994 April 16, Heft 1993/94, 15, S. 19–26. (ebd. auch div. Übersetzungen von Stendhal, Giambattista Casti, Antonio Salieri) sowie dt. Libretto, S. 73–113
  • Josef Heinzelmann: Ein Theaterabend in der Orangerie. In: Oper Frankfurt 1998/99 (Mozart, Schauspieldirektor / Salieri, Prima la musica, poi le parole), S. 18–26
  • Josef Heinzelmann: Salieri und Giambattista Casti. In: Salieri sulle tracce di Mozart. Hrsg. von Herbert Lachmayer, Theresia Haigermoser und Reinhard Eisendle, Katalogbücher (italienisch und deutsch) zur Ausstellung im Palazzo Reale Milano 2004/05 (und Wien 2006), Bärenreiter, Kassel 2004
  • Josef Heinzelmann: Das Wiener Haus 1088. In: Archiv für Familiengeschichtsforschung. 2006, S. 205–215 (zu Salieris Wohnhaus)
  • Albert von Hermann: Antonio Salieri. Eine Studie zur Geschichte seines künstlerischen Wirkens. Robitschek, Wien 1897 (zugl. Dissertation Wien)
  • Timo Jouko Herrmann: Antonio Salieri und seine deutschsprachigen Werke für das Musiktheater. Friedrich Hofmeister Musikverlag, Leipzig 2015, ISBN 978-3-87350-053-2
  • Timo Jouko Herrmann: Eine klingende Instrumentationslehre – Antonio Salieris „26 Variationen über La Follia di Spagna“. Hochschule für Musik und Darstellende Kunst, Mannheim 2003/04 (Diplomarbeit)
  • Timo Jouko Herrmann: Mozart und Salieri in Wien – Protokoll einer ungewöhnlichen künstlerischen Beziehung. In: Programmheft zur Mozart-Gala des Mannheimer Mozartorchesters 2007. Magnolia, Mannheim 2007
  • Andreas Hoebler: Antonio Salieris Opéra Tarare und die Umarbeitung in die Opera tragicomica Axur, Rè d’Ormus. Parallelität und Divergenz zweier Bühnenwerke. Der Andere Verlag, Tönning 2006 (zugl. Dissertation Frankfurt am Main), ISBN 3-89959-496-7
  • Herbert Lachmayer, Reinhard Eisendle und Theresa Haigermoser (Hrsg.): Salieri sulle tracce di Mozart. Bärenreiter, Kassel 2004, ISBN 3-7618-1834-3
  • Ignaz Franz von Mosel: Über das Leben und die Werke des Anton Salieri. Bock, Bad Honnef 1999, ISBN 3-87066-494-0 (Rep. d. Ausg. Wien 1827, kommentiert von Rudolph Angermüller)
  • John A. Rice: Antonio Salieri and Viennese Opera. University of Chicago Press, Chicago 1998, ISBN 0-226-71126-9
  • Michael Jahn: Die Wiener Hofoper von 1794 bis 1810. Musik und Tanz im Burg- und Kärnthnerthortheater. (= Veröffentlichungen des RISM-Österreich B/11). Wien 2011.
  • Rita Steblin: Who Commissioned Schubert’s Oratorio „Lazarus“? A Solution to the Mystery. Salieri and the Tonkünstler-Societät. In: Schubert : Perspektiven. 9, 2010, S. 145–181.
  • Alexander W. Thayer: Salieri. Rival of Mozart. Theodore Albrecht (Hrsg.), New, updated and enl. ed., Kansas City 1989, ISBN 0-932845-37-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]