Ardrossan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ardrossan
Skotsk gælisk: Aird Rosain
Ardrossans horisont og utsikt over Ardrossans havn, januar 2008
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landSkottlands flagg Skottland
Region:North Ayrshire
StatusBy (town)
Areal3,29 km²
Befolkning10 500 (2020)
Bef.tetthet3 243,16 innb./km²
Postkode:KA22
Kart
Ardrossan
55°38′36″N 4°48′35″V

Ardrossan (skotsk-gælisk: Aird Rosain, «odden til liten forberg»[1]) er en by (town) ved kysten av regionen North Ayrshire i Skottland. Ardrossan ligger på østkysten av Skottland ved Firth of Clyde, mellom Largs og Irvine. Den utgjør deler av en byområde med Saltcoats og Stevenston kjent som Three Towns («de tre byer»). Det går ferge fra Ardrossan til Brodick på øya Arran. I henhold til beregninger av folketallet for 2020 har byen 10 500 innbyggere.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Ardrossan Civic Centre
Old Toll Road milepæl nær North Beach

Ardrossans røtter kan spores til byggingen av festningen Ardrossan Castle, antatt rundt 1140, av Simon de Morville. Festningen og eiendommen gikk over til Barclay-familien (også kjent som Craig) og gjennom påfølgende arvinger frem til 1300-tallet da det gikk over til Eglinton-familien ved døden til Godfrey Barclay de Ardrossan, som døde uten arving. Den ble ødelagt under den skotske uavhengighetskrig på 1300-tallet, men oppbygd under 1400-tallet før den senere falt i ruiner.[3]

Det ble sagt om Fergus Barclay, baron av Ardrossan, at han var i forbund med djevelen.[4] I en av hans påståtte omganger med djevelen fikk han djevelen til å lage tau av sand; etter å ha unnlatt å gjøre det, sparket djevelen til festningen med hoven i frustrasjon og etterlot et hovavtrykk, et petrosomatoglyff.[5]

Festningen ble stående fram til 1648, da Oliver Cromwells tropper fikk det ødelagt, og tok med seg mye av murverket til Ayr for å bygge festningen ved Montgomerieston.

I 1759 opprettet den 10. jarlen av Eglinton ved Ardrossan en flokk av en eldgammel rase av storfe, kalt for White eller Chillingham, sannsynligvis ved å bruke dyr fra Cadzow-flokken i South Lanarkshire. Tallene sank og i 1820 ble de gjenværende dyrene spredt. Alle dyrene i flokken var hornløse.[6]

Ardrossan utviklet seg på 1700- og 1800-tallet takket være sin beliggenhet ved kysten. Eksport av kull og råjern til Europa og Nord-Amerika var hovedhandelen fra byens havn, som ble et senter for skipsbygging. Fiskefartøy og små lastebåter var bærebjelken i verftet fram til 1950-tallet, da verftet opphørte som følge av utenlandsk konkurranse. Et mindre verft, McCrindle's, drev frem til 1980-tallet før det opphørte.[7]

Ardrossan North Bay - også stedet hvor Alexander Montgomerie, 10. jarl av Eglinton ble myrdet i 1769.
Ardrossan sett fra fly, ca. 1920

Den ambisiøse planen til Hugh Montgomerie, 12. jarl av Eglinton, for en kanalforbindelse til Glasgow ble aldri realisert.[8] Han hadde også visjon om en by med brede gater og gode hus, og bygge en havn og kanal til Glasgow, og da han døde i 1819 hadde arbeidet vært i gang i 13 år uten å være fullført. Arbeidet med havnen ble til sist fullført i 1864.[9]

Passasjertjenester fra havnen Ardrossan Harbour til Brodick på øya Isle of Arran startet i 1834, og tjenester til Belfast i Ulster i Nord-Irland, og til øya Man fulgte i henholdsvis 1863 og 1892. Clyde-seilinger ble opprinnelig operert av Glasgow og South Western Railway Company fra Winton Pier og Caledonian Railway fra Montgomerie Pier.

Mellom 1841 og 1848 var Ardrossan en del av jernbanen West Coast Main Line. Den raskeste ruten fra London til Glasgow var med tog til Fleetwood, og deretter med pakkebåt til Ardrossan. Etter 1848 kunne hele reisen foretas med jernbane, og unngå Ardrossan.[10][11][12] Koblingen til Man fungerer ikke lenger, etter å ha blitt flyttet til Stranraer inntil alle skotske tjenester ble avsluttet. Shell-Mex drev et oljeraffineri på vegne av Air Ministry, fra en fabrikk for flydrivstoff fra andre verdenskrig, og havnen ble utvidet for at selskapets tankskip kunne legge til kai.[13]

Havnen har blitt ombygd til en marina, og passasjer- og kjøretøyfergen til Brodick drives av Caledonian MacBrayne.[14]

Ardrossan ble en burgh i 1846, med en prost, sorenskrivere og kommisjonærer. Etter andre verdenskrig var posisjonen som burgh basert i Ardrossan Civic Centre.[15]Dens burgh-status gikk tapt i 1974 ved dannelsen av Strathclyde Regional Council, da det kom under distriktet Cunninghame, men er er nå en del av North Ayrshire, opprettet som en enhetlig myndighet i 1996.[16]

I 1921 var Ardossan det europeiske stedet for det første vellykkede mottaket av mellombølgeradiosignaler fra Nord-Amerika. Ved å bruke en bølgelengde på rundt 230 til 235 meter (en frekvens nær 1,3 megahertz) sendte en amatørradiogruppe i Connecticut morsekodesignaler til en stasjon satt opp i et telt.[17]

Energi[rediger | rediger kilde]

Ardrossan ligger i nærheten av to kjernekraftverk: Hunterston A, 360 MW og Hunterston B, 1215 MW.

Ardrossans vindpark er på 24 MW og ble åpnet i 2004.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gaelic Placenames collected by Iain Mac an Tailleir (2003) (PDF)
  2. ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31 mars 2022
  3. ^ Ardrossan Castle, Canmore, Historic Environment Scotland
  4. ^ Gerretsen, Eva: The De’il of Ardrossan, Folklore Scotland
  5. ^ «Haunted Ardrossan Castle: The Devil of Ardrossan and William Wallace’s Spirit», Ancient to Medieval (And Slightly Later) History
  6. ^ Turner, Robert (1889): The Cadzow Herd of White Cattle. Proc. & Trans. Nat Hist Soc of Glasgow, Vol. 2., s. 239
  7. ^ Levy, Catriona (1983): Ardrossan Shipyards: Struggle for survival: 1825-1983 (PDF). Ardrossan Local History Workshop. s. 33.
  8. ^ Robertson, C.J.A. (1983): The Origins of the Scottish Railway System: 1722-1844 (1. utg.). Edinburgh: John Donald Publishers Ltd. ISBN 0-8597-6088-X., kapittel 2
  9. ^ Lee, Rosslyn: «Ardrossan History», Ardrossan Academy
  10. ^ Greville, M.D.; Holt, G.O. (Februar 1960): "Railway Development in Preston—1" (PDF). Railway Magazine. Vol. 106, no. 706. s. 96. Arkivert fra originalen (PDF) den 29. august 2017.
  11. ^ Welch, M.S. (2004): Lancashire Steam Finale, Runpast Publishing, Cheltenham, ISBN 1-870754-61-1, s. 28
  12. ^ Suggitt, G. (2003, revidert 2004): Lost Railways of Lancashire, Countryside Books, Newbury, ISBN 1-85306-801-2, s. 36
  13. ^ Historic Environment Scotland: «Shell Refining Co. Ltd. Ardrossan Refinery and Ardrossan Harbour. Oblique aerial photograph taken facing south. (1268768)». Canmore.
  14. ^ «Residents turned out in force at a meeting in the Ardrossan Civic Centre to demonstrate their determination to keep the Arran ferry», Herald Scotland. 25. november 2016.
  15. ^ «About us», Lodge St John Royal Arch Saltcoats and Ardrossan No. 320.
  16. ^ «Local Government etc. (Scotland) Act 1994», Legislation.co.uk.
  17. ^ Transatlantic Reception Anniversary Special Event Set for December 11
  18. ^ «Wind farms are not only beautiful, they're absolutely necessary», The Guardian

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • McSherry, R&M (1996): Old Ardrossan

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Ardrossan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons