Arnold Sommerfeld
| Arnold Sommerfeld | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Arnold Johannes Wilhelm Sommerfeld 5. des. 1868[1][2][3][4]  Königsberg[5][4] | ||
| Død | 26. apr. 1951[1][2][3][4] (82 år) München[6][4][7] | ||
| Beskjeftigelse | Teoretisk fysiker, matematiker, universitetslærer, fysiker | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Albertus-Universität Königsberg | ||
| Doktorgrads- veileder | Ferdinand Lindemann[8] Felix Klein | ||
| Ektefelle | Johanna Sommerfeld | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Nordfriedhof[9] | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
Royal Society (1926–)
National Academy of Sciences (1929–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Bayerische Akademie der Wissenschaften Sovjetunionens vitenskapsakademi American Academy of Arts and Sciences Det ungarske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Burschenschaft Germania Königsberg | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Max Planck-medaljen (1931)
Lorentz-medaljen (1939) Oersted-medaljen (1949)[10] Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1931) Matteucci-medaljen (1924) Utenlandsk medlem av Royal Society (1926)[11] Honorary doctor of the University of Calcutta | ||
Arnold Johannes Wilhelm Sommerfeld (født 5. desember 1868 i Königsberg i Preussen, død 26. april 1951 i München) var en tysk teoretisk fysiker og pioner i utviklingen av atom- og kvantefysikken. Sommerfeld er mest kjent for sine bidrag til den semiklassiske «gamle kvantemekanikk», der han utvidet Bohrs atommodell med elliptiske elektronbaner.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Sommerfeld var sønn av en naturvitenskapelig interessert lege.[trenger referanse] Han studerte matematikk og naturvitenskap ved Albertina-universitetet i hjembyen Königsberg i Øst-Preussen.
Avhandlingen ble skrevet med matematikeren Ferdinand von Lindemann som veileder,[12] og han hadde også nytte av den undervisning som ble gitt av matematikerne Adolf Hurwitz og David Hilbert og fysikeren Emil Wiechert.[13] Hans aktive medlemskap i studentfraterniteten Deutsche Burschenschaft etterlot ham et duelleringsarr i ansiktet.[14] Han fikk sin doktorgrad godkjent 24. oktober 1891 (da han var 22 år gammel).[15]
Han gjennomførte sin nasjonaleksamen i 1892. Deretter avtjente han militærtjeneste ved et reserveregiment i Königsberg. Han ble dimittert i september 1893, og i de neste åtte årene sto han oppført som frivillig med åtte ukers militærtjeneste.[trenger referanse]
Forskning[rediger | rediger kilde]
Sommerfeld begynte sitt virke ved Georg-August-Universität Göttingen og dette ble fulgt med nye akademiske stillinger, ved bergakademiet i Clausthal og så ved RWTH Aachen. Han ble ettefhvert en anerkjent teoretiker og skulle gi gjentatte uvurderlige bidrag til kvanteteorien.[trenger referanse]
I 1906 fikk han et professorat for teoretisk fysikk ved Ludwig-Maximilians-Universität München, og der bygde han opp et betydningsfullt sentrum for teoretisk fysikk. Selv om han fikk en rekke tilbud om andre renommerte lærestoler forble han i München resten av sin yrkeskarriere, avbrutt av et gjesteprofessorat i USA (University of Wisconsin, 1922/23) og av reiser som akademisk lærer som førte ham til Asia (India, Kina, Japan) og til USA (1928/29).
I 1935 ble han emeritert, men fortsatte med undervisning til 1940. Grunnen til denne lange overgangsvirksomheten var spørsmålet om etterfølger:[trenger referanse] Sommerfeld favoriserte Werner Heisenberg som sin etterfølger, men støtte på motstand fra representanter for det politiske fagmiljøet Deutsche Physik, som til slutt fikk drevet gjennom sin – etter Sommerfelds oppfatning dårligste[16] av alle de fremsatte – kandidater: Wilhelm Müller.
Etter andre verdenskrig bestrebet Sommerfeld seg igjen om en etterfølger som stod i den tradisjon og skole han selv ville foretrekke, og forslo blant annet Werner Heisenberg, Karl Bechert, Hans Bethe og Carl Friedrich von Weizsäcker, men som imidlertid takket nei.[trenger referanse]
Han ble tildelt mange æresbevisninger i sin levetid, som f.eks. Lorentzmedaljen og Max-Planck-medaljen. Han ble også valgt til medlem av Royal Society of London, United States National Academy of Sciences, Academy of Sciences i Sovjetunionen og den indiske Academy of Sciences.[trenger referanse]
Sommerfeld står bak utdannelsen av et stort antall studenter for en ny æra med teoretisk fysikk.[trenger referanse] Han ble 81 ganger nominert til Nobelprisen i fysikk, og han fungerte som professor og veileder for flere senere nobelprisvinnere i fysikk enn noen annen veileder.[trenger referanse]
Sommerfeld døde i en alder av 83 år i München av skader etter en trafikkulykke mens han gikk tur med sitt barnebarn.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Arnold Alfred Sommerfeld, Munzinger IBA 00000002252, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0063569[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Die Straßen in Clausthal-Zellerfeld-Buntenbock, side(r) 15[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Зоммерфельд Арнольд, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, www.findagrave.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aapt.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 332[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Mathematics Genealogy Project (Arnold Sommerfeld Arkivert 2006-10-17 hos Wayback Machine) cites Ferdinand von Lindemann as Sommerfeld's Ph.D. dissertation advisor. Cassidy (Cassidy, 1992, pp. 100 – 101) cites Paul Volkmann as Sommerfeld's advisor and cites a reference. Other authors provide information which can be used to decide between the two, in view of Sommerfeld's abilities. The English translation of Sommerfeld's Habilitationsschrift (Arnold Sommerfeld, translated by Raymond J. Nagem, Mario Zampolli, and Guido Sandri Mathematical Theory of Diffraction, Birkhäuser Boston, 2003, pp. 1–2) reveals that Sommerfeld's Ph.D. thesis cited 14 of his teachers at the University of Königsberg and thanked all of them, but particularly named Lindemann in the line of gratitude. Jungnickel (Jungnickel, 1990b, pp. 144–148 and 157–160) is revealing on a number of issues relating to Volkmann. He did little research himself, did not attract physicists, had few publications to his name, and as a physics teacher was a "popularizer". While Sommerfeld attended classes in Volkmann's Theoretical Physics Institute at Königsberg, he looked to Volkmann's assistant Emil Wiechert, rather than Volkmann himself. Sommerfeld was closely associated with Emil Wiechert, who gave him many impressions. Wilfried Schroeder has published the earlier letters between Sommerfeld and Wiechert (Arch. hist. ex. sci., 1984). At the end of the 19th and the early 20th century, there were only four ordinarius professorships for theoretical physics: Königsberg (Volkmann), Göttingen (Woldemar Voigt), Berlin (Max Planck), and Munich, which had been vacant since Ludwig Boltzmann left in 1894, and would not be filled until Sommerfeld was appointed there in 1906. In comments made on the status of theoretical physics in 1899, Voigt only mentioned Planck, Wilhelm Wien, Paul Drude, and Sommerfeld. In a letter to Sommerfeld in 1898, Wien's assessment was similar to Voigt's; Wien only mentioned the chairs at Berlin and Göttingen. Keeping in mind that Munich was unfilled, not mentioning Volkmann's chair at Königsberg to Sommerfeld was a glaring omission, with implications.
- ^ Mehra, Volume 1, Part 1, 1982, p. 106.
- ^ Sommerfeld Biography Arkivert 12. februar 2018 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-09-29 hos Wayback Machine – MacTutor History of Mathematics
- ^ Arnold Sommerfeld Arkivert 2006-10-17 hos Wayback Machine – Mathematics Genealogy Project. Sommerfeld's Ph.D. thesis title: Die willkürlichen Functionen in der mathematischen Physik.
- ^ Sitat: «Mit 70 Jahren trat ich von meinem Lehramt zurück und erhielt den denkbar schlechtesten Nachfolger.» I: Arnold Sommerfeld: Gesammelte Schriften. Band 4, Vieweg Verlag, 1968, s. 679: «Autobiographische Skizze».
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Wikiquote: Arnold Sommerfeld – sitater
- Annotated bibliography for Arnold Sommerfeld from the Alsos Digital Library for Nuclear Issues Arkivert 28. august 2006 hos Wayback Machine.
- Arnold Sommerfeld Biography – American Philosophical Society (includes information on his students.)
- Arnold Sommerfeld Biographie – Zürich ETH-Bibliothek
- Arnold Sommerfeld – die Vektorrechnung Arkivert 13. januar 2021 hos Wayback Machine.
- Arnold Sommerfeld's Students – The Mathematics Genealogy Project
- Arnold Sommerfeld – the supporter of Indian physics in Germany
- Hans Bethe talking about his time as Sommerfeld's Student on Peoples Archive
- Relativitätstheorie — Sommerfelds populærvitenskapelige innføring i den spesielle og den generelle relativitetsteorien, 1921
- Sommerfeld-Project – Leibniz-Rechenzentrum der Wissenschaften
- (en) Verker av Arnold Sommerfeld i Prosjekt Gutenberg
- Atomic Structure And Spectral Lines, Vol I. Translated by Henry Brose, 1934 edition
- A collection Arkivert 20. september 2012 hos Wayback Machine. of digitized materials related to Sommerfeld's and Linus Pauling's structural chemistry research.