Atle Selberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Atle Selberg
Født14. juni 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Langesund (Bratsberg amt)
Død6. aug. 2007[5][1][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
Princeton (New Jersey)[6]
BeskjeftigelseMatematiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (19351943)[7]
EktefelleHedvig Selberg (1947–)[8][9]
FarOle Michael Ludvigsen Selberg
SøskenHenrik Selberg
Arne Selberg
Sigmund Selberg
BarnIngrid Maria Selberg[7]
NasjonalitetNorge
USA
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Kungliga Vetenskapsakademien
Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
American Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserFieldsmedaljen (1950)[7]
Gunnerusmedaljen (2002)
Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1987)[7]
Wolf Prize in Mathematics (1986)[7]
ArbeidsstedSyracuse University (19481949)[7]
Institute for Advanced Study (19471948)[10]
Institute for Advanced Study (19491987)[10]
Institute for Advanced Study (19872007) (verv eller stilling: professor emeritus)[10]
FagfeltTallteori
Doktorgrads-
studenter
Kai Man Tsang (1984)[11]
Kjent for
13 oppføringer
An Elementary Proof of the Prime-Number Theorem
An Elementary Proof of Dirichlet's Theorem About Primes in an Arithmetic Progression
Selberg trace formula
Rankin–Selberg method
Selberg zeta function
Chowla–Selberg formula
Selberg integral
Selberg class
Selberg sieve
Selberg-Delange-metoden
Selberg's lemma
Maass–Selberg relations
Selberg's zeta function conjecture

Atle Selberg (1917–2007) var en norsk matematiker, kjent for sitt arbeide i analytisk tallteori. Selberg regnes som en av de fremste tallteoretikerne gjennom tidene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Selberg ble født den 14. juni 1917 i Langesund. Både hans far og hans to eldre brødre var matematikere. Mens han fortsatt gikk på skolen ble han påvirket av arbeidet til Srinivasa Aiyangar Ramanujan. Selberg ble cand.real. i 1939 og tok sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1942.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Under den andre verdenskrig arbeidet han i isolasjon på grunn av nazistenes okkupasjon av Norge. Etter krigen ble hans utredelser kjent, blant annet et bevis for at en positiv andel av den imaginære delen av de ikketrivielle røttene til Riemanns zeta-funksjon ligger på aksen Re(s) = 1/2. Etter krigen vendte han til sieve teori, et tidligere forsømt område innenfor matematikken hvor Selberg gjorde store fremskritt.

Selberg flyttet til USA etter andre verdenskrig og var ansatt ved Princeton University fra 1947. I en artikkel i 1947 introduserte han Selbergs sieve, en metode hvor blant andre viktige resultater ledet til Chens teorem.

I mars 1948 beviste Selberg med elementære metoder formelen

der

for primtall . Samme år i juli oppdaget Selberg et elementært bevis av primtallssatsen som baserte seg på formelen ovenfor.

Han ble medlem av Institute for Advanced Study, Princeton, USA i 1949.

I 1950-årene arbeidet han med å introdusere spektralteori inn i tallteorien, noe som resulterte i Selbergs sporformel, hans mest anerkjente arbeide.

Selberg ble tildelt Fieldsmedaljen i 1950 og Wolfprisen i matematikk i 1986. I 1972 ble han æresdoktor ved NTH, og i 1987 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.[12]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Collected papers cop. 1989 1991
  • Contributions to the theory of Dirichlet's L functions 1947
  • On an elementary method in the theory of primes 1947
  • Contributions to the theory of the Riemann zeta function 1946
  • On the remainder in the formula for N(T), the number of zeros of ζ (s) in the strip O[t[T – Oslo, 1944
  • On the normal density of primes in small intervals, and the difference between consecutive primes – Oslo, 1944
  • On the zeros of Riemann's zeta function 1943
  • On the zeros of the Zetafunction of Riemann 1943
  • On the zeros of Riemann's zeta function on the critical line 1942
  • Über ganzwertige ganze transzendente Funktionen 1941
  • Über einen Satz von A. Gelfond 1941
  • Über ganzwertige ganze transzendente Funktionen 1941
  • Beweis eines Darstellungssatzes aus der Theorie der ganzen Modulformen 1941
  • Über die Fourierkoeffizienten elliptischer Modulformen negativer Dimension 1939
  • Über einige arithmetische Identitäten. Oslo: I kommisjon hos Jacob Dybwad. 1936. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.universalis.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 55273[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Turing's Cathedral[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c www.ias.edu[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Tildelinger - Atle Selberg - kongehuset.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • O'Connor, John J., og Edmund F. Robertson. «Atle Selberg». MacTutor History of Mathematics archive
  • [1] I Selbergs spor, av Gudleif Forr
  • [2] Atle Selberg til minne, av Nils A.Baas
  • Atle Selbergs private arkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket