Canadas flagg

Flaggratio: 1:2 (fra 1965).

Canadas nasjonalflagg også kjent som Maple Leaf og l'Unifolié består av et hvitt senterfelt med et stilisert 11-hakket lønneblad på rød bunn. Det har vært i bruk siden 15. februar 1965.

Lønneblader har vært brukt som symbol på Canadas natur i ganske lang tid, i hvert fall siden 1700-tallet. Rødt og hvitt ble stadfestet av George V som Canadas nasjonalfarger i 1921, samtidig som landets våpenskjold ble fastsatt.

Tidligere flagg

Fra 1921 til 1965 flagget kanadierne med Storbritannias handelsflagg Red Ensign utstyrt med Canadas riksvåpen på den røde duken. Riksvåpenet er delt i fem felt, med symboler for de fire landene som koloniserte Canada, det vil si England (tre røde løver på gul bunn), Skottland (rød løve på gul bunn i rød ramme), Irland (gull harpe på blå bunn) og Kongeriket Frankrike (tre heraldiske liljer i gull på blå bunn), og en lønnekvist med tre blader for landet selv. Lønnebladene endret farge fra grønt til rødt i 1957. Fra 1890-årene inneholdt skjoldet isteden heraldiske merker for provinsene Ontario, Quebec, Nova Scotia og New Brunswick.

Fra omkring 1868 og framover brukte Canada en variasjon av red ensign som de facto nasjonalflagg. Tilhørigheten til Storbritannia var her symbolisert ved Union Jack i kantonen, mens det kanadiske ble uttrykt gjennom det sammensatte våpenskjoldet i flaggets frie ende. Våpenskjoldet inneholdt merkene for provinsene Ontario, Quebec, Nova Scotia og New Brunswick. Flagget var først og fremst til bruk på sjøen, som handelsflagg, og bruken av det på land fikk den første tiden ikke offisiell anerkjennelse. Det britiske admiralitetet godkjente den kanadiske red ensign for bruk til sjøs i 1892. Våpenskjoldet i flagget endret seg i takt med at nye provinser sluttet seg til den kanadiske konføderasjonen eller når våpenmerkene deres endret seg. I 1924 ble flagget endret slik at våpenmerket med samlingen av provinsmerker ble byttet ut med våpenet for selve Canada. Samtidig ble flagget godkjent for bruk på den kanadiske regjeringens bygninger utenlands. Offisiell anerkjennelse av flagget som nasjonalflagg på land kom først 5. september 1945. Flagget ble benyttet som nasjonalflagg inntil 1965. I perioden den kanadiske red ensign ble brukt, endret våpenskjoldet seg flere ganger. Lønnebladene endret eksempelvis farge fra grønt til rødt i 1957.

Kongelige flagg

Kong Charles IIIs flagg

Flagg for Canadas generalguvernør

Dronningens personlige kanadiske flagg ble innført i 1961 og består av fem felter, de samme som finnes i Canadas riksvåpen. De tre første feltene er identiske med det britiske kongelige flagg og har våpenmerker i felter for England (leoparder), Skottland (løve og liljebord) og Irland (harpe), mens det fjerde feltet er byttet ut med Frankrikes tidligere kongevåpen med tre fleur-de-lis (liljer), gule på blå bunn. De fire feltene står for de europeiske folkene som anses som grunnleggere av Canada: engelskmenn, skotter, irer og franskmenn. Den nederste tredjedelen av flagget har tre lønneblader, symbol for Canada, røde på hvitt felt. I midten står det en blå blomsterkranset skive med dronning Elisabeth IIs monogram.

Kronens representant i Canada, generalguvernøren, har et eget flagg som er blått med et gul løve stående på en vulst i Canadas røde og hvite farger. Løven holder et rødt lønneblad. Den gule løven viser forbindelsen til Storbritannia og finnes også i mange andre flagg for generalguvernører i tidligere britiske kolonier som fortsatt deler statsoverhode med Storbritannia.

Litteratur

• Whitney Smith: Flags through the ages and across the world, McGraw-Hill Book Co,Maidenhead 1975, side 220
• Rick Archbold: I Stand for Canada: The Story of the Maple Leaf Flag, 2002

Eksterne lenker

• The National Flag of Canada Department of Canadian Heritage
• The Great Canadian Flag Debate CBC Archives