Carsten Niebuhr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carsten Niebuhr
Født17. mars 1733[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lüdingworth[5]
Død26. apr. 1815[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (82 år)
Meldorf[7]
BeskjeftigelseMatematiker, oppdagelsesreisende, kartograf, naturviter, zoolog, astronom, botaniker Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
BarnBarthold Georg Niebuhr
NasjonalitetBremen-Verden
Hertugdømmet Holsten
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
Académie des inscriptions et belles-lettres (18021815) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[8]

Carsten Niebuhr (født 17. mars 1733 i Lüdingworth i Tyskland, død 26. april 1815[9] i Meldorf) var en tysk matematiker og kartograf i dansk tjeneste. Han var far til Barthold Georg Niebuhr.

Fra 1761 til 1767 dro han på det som omtales som «Den arabiske reise». Resultatet ble oppsiktsvekkende nøyaktige lengdebestemmelser ved hjelp av astronomi. Han bidro også innen andre vitenskapelige grener, blant annet innen botanikken og lingvistikken.

«Den arabiske reise»[rediger | rediger kilde]

Hieroglyfer tegnet av Carsten Niebuhr på Gebel al-Mocatib. Niebuhr sendte denne tegningen hjem til hoffmarskal A.G. Moltke 4. oktober 1762. Fra Statens Arkiver
Kaffeplantasje i Jemen tegnet av Georg Wilhelm Baurenfeind. Fra Statens Arkiver
Et av Niebuhrs mange forarbeider til kart over Jemen. I reiseberetningen sin forteller Niebuhr om store variasjoner når det gjaldt såvel klima som språk og levevis. Fra Statens Arkiver

Niebuhr ble ansatt av den danske regjeringen i 1758 med sikte på å lede en planlagt vitenskapelig ekspedisjon til Arabia. Den danske utenriksministeren J.H.E. Bernstorff hadde fått ideen fra den tyske teologen Johann David Michaëlis og overbeviste Frederik V om at en vitenskapelig ekspedisjon kunne få stor betydning for Danmark.

Den danske stat skulle dekke alle utgifter i forbindelse med reisen og det ble ikke stilt krav om politiske, religiøse eller andre målsettinger. Man skulle i hovedsak lære seg noe nytt. Deltakerne i ekspedisjonen fikk en lang rekke oppgaver, blant annet skulle de kartlegge geografien, avtegne og beskrive planter, dyr og språk samt prøve å besvare spørsmål relatert til bibelhistorien.

7. januar 1761 reiste ekspedisjonen fra København med orlogsskipet «Grønland». I tillegg til Niebuhr selv, besto den av naturforskeren Peter Forsskål, språkforsker Frederik Christian von Haven, Christian Carl Kramer som var utdannet lege, kobberstikkeren Georg Wilhelm Baurenfeind og tjeneren Lars Berggren.

Skipet førte ekspedisjonen til stredet ved Dardanellene, herfra bega de seg til Konstantinopel og kom til Alexandria på et handelsskip.

I Egypt og på Sinai-halvøya foretok de betydelige arkeologiske og fysiske undersøkelser inntil september 1762, da de entret et skip i Suez for å reise til den sydlige delen av Arabia. Ekspedisjonen ankom Loheia 29. desember og reiste over land til Mokka. 25. mai 1763 døde von Haven her, sannsynligvis av malaria. Kort tid etter, 11. juli, døde også Peter Forsskål.

Den gjenværende ekspedisjonen besøkte deretter Sana, hovedstaden i Jemen, men hadde problemer med å tilpasse seg klimaet og returnerte til Mokka. Det kan synes som om Niebuhr klarte å beholde helsen ved å holde seg til lokale mattradisjoner og iføre seg klær som de lokale innbyggerne.

Fra Mokka fortsatte ekspedisjonen til Bombay, men underveis døde Baurenfeind og kort tid etter også Kramer. Niebuhr var nå det eneste gjenlevende vitenskapelige medlemmet. Også tjeneren Lars Berggren døde i 1763, dato ukjent.

Niebuhr bodde i Bombay i fjorten måneder og vendte deretter hjem via Muscat, Shiraz og Persepolis. Han besøkte også ruinene av Babylon, Bagdad, Mosul og Aleppo. Etter et besøk på Kypros foretok han en reise gjennom Palestina, krysset Taurusfjellene til Brussa, kom til Konstantinopel i februar 1767 og returnerte til København i november samme år.

Mange av funnene som ble gjort underveis av blant annet planter og dyr, var blitt sendt hjem til København underveis fra havnebyer i de arabiske landene og India. Noe av dette gikk tapt, men flere museer har store samlinger fra «Den arabiske reise».

I 1772 ga Niebuhr ut en bok som inneholdt en systematisk redegjørelse for Arabias geografi og etnografi. To år senere ble første del av reisedagboken utgitt, de to siste bindene kom ut i henholdsvis 1778 og 1837.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beskrivelse af Arabien ud fra egne iagttagelser og i landet selv samlede efterretninger affattet af Carsten Niebuhr
  • Carsten Niebuhrs Rejsebeskrivelse fra Arabien og andre omkringliggende lande, bd. I-II
  • Min Sundheds Forliis Frederik Christian von Havens reisejournal fra Den arabiske reise 1760-1763
  • Barthold Georg Niebuhr: Carsten Niebuhrs liv
  • Emnet er også behandlet skjønnlitterært av Thorkild Hansen i Det lykkelige Arabien fra 1962.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carsten-Niebuhr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 43722[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 9622[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Niebuhr, Carsten[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Salmonsen: Carsten Niebuhr

Kilder[rediger | rediger kilde]