Central-linjen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Central-linjen er en linje i Londons undergrunnsbane. Den går på dypt nivå fra øst til vest gjennom London, og er undergrunnsnettets lengste linje. Før strekningen fra Epping til Ongar ble stengt var Ongar undergrunnsstasjon den stasjonen som lå lengst fra London sentrum. Linjen er markert med rød farge på undergrunnskartet.

Den eldste delen av linjen, fra Shepherd's Bush til Bank, følger det sammenhengende gateløpet over bakken; Holland Park Avenue – Bayswater Road – Oxford Street – New Oxford Street – High Holborn – Holborn- Holborn Viaduct – Newgate Street – Cheapside – Poultry.

Historie[rediger | rediger kilde]

Linjen ble først åpnet under navnet Central London Railway i 1900. Den gikk da mellom Shepherd's Bush og Bank. I 1908 ble den utvidet vestover til Wood Lane Exhibition, en stasjon som ble opprettet i forbindelse med den fransk-britiske utstillingen som ble arrangert det året. Østover ble den utvidet til Liverpool Street i 1923.

Nye utvidelser fulgte i 1930-årene, og videre arbeid pågikk ved utbruddet av andre verdenskrig. En uferdig tunnel ble da brukt som ammuniasjonsfabrikk, ettersom den var meget godt beskyttet mot bombing. Denne seksjonen ble åpnet i 1947.

Lancaster Gate undergrunnsstasjon på Central-linjen

Central-linjen var den første som innførte regelmessige høytalermeldinger om neste stoppested og hvilke linjer man eventuelt kan bytte til der. Annonseringene er ferdiginnspilt og blir automatisk sendt over høytaleranlegget på riktig sted.

Linjen fikk automatisk togstyringssystem i 1996, og dette ble tatt i bruk over en periode på noen få år. Togene er nå automatiske, og føreren trenger kun å stenge dørene og trykke på en startknapp, så kjører toget i trygg hastighet til neste stasjon og stopper der.

Strekningen mellom Epping og Ongar ble nedlagt i 1994. Den hadde aldri vært betjent av normalt trafikk, og den eneste årsaken til at den eksisterte var at det ved Ongar lå en stor bunker som skulle brukes av myndighetene i tilfelle krig. Denne ble nedlagt i 1994, og det var da ikke lenger behov for strekningen.

25. januar 2003 sporet et tog av ved Chancery Lane, etter at en trekkmotor falt av og havnet på sporet. 32 passasjerer ble skadet. Hele linjen ble stengt inntil man hadde funnet årsaken til at motoren falt av og gjort utbedringer på materiellet. I mars 2003 var et begrenset tilbud i drift, og i løpet av april kom linjen i full drift igjen.

Vogner[rediger | rediger kilde]

Central-linjen betjenes av "1992 stock"-tog, disse brukes også på Waterloo & City-linjen, men med kortere tog. På Central-linjen har hvert tog åtte vogner, hver med en lengde på 16,25 meter. Et tog har 272 sitteplasser i form av benker langs veggene i togets lengderetning, og en totalkapasitet på 890 når de beregnede 620 ståplassene medregnes. Som på de andre dyptgående linjene har togene en smal og lav sylinderformet profil slik at de passer inn i de trange tunnelene.

Kart[rediger | rediger kilde]

Kart over Central-linjen
Kart over Central-linjen

Stasjoner[rediger | rediger kilde]

Fra vest mot øst

West Ruislip-grenen[rediger | rediger kilde]

Grenen slutter seg til hovedlinjen ved North Acton

Ealing Broadway-grenen[rediger | rediger kilde]

Grenen slutter seg til hovedlinjen ved North Acton

Hovedlinjen[rediger | rediger kilde]

Linjen deles i to grener etter Leytonstone

Woodford-grenen[rediger | rediger kilde]

Ved Grange Hill krysser linjen grensen mellom Stor-London og Essex

Endestasjon: Woodford

Ongar-grenen[rediger | rediger kilde]

Mellom Woodford og Buckhurst Hill krysses grensen mellom Stor-London og Essex

Tre ytterligere stasjoner ble tidligere betjent med ekstratog, men er nå nedlagt

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]