Diamant

Diamant
	Diamant
	Generelt
Formel	C
Gruppe	grunnstoff
	Identifikasjon
Farge	Hvit, grålig til mørk
Krystallsystem	Kubisk
Kløv	Perfekt
Hardhet (Mohs)	10
Tetthet	3,5
Andre egenskaper	Adamantinglans
	Andre mineraler
	Liste over mineraler

Diamant er en form av karbon som oppstår ved stort trykk. Det er det hardeste av alle naturlige mineraler. Store og relativt rene diamanter er ettertraktede edelstener. Navnet kommer fra det greske ordet αδάμας (adámas), som betyr «uovervinnelig» eller «uknuselig».

Dagens bruk[rediger | rediger kilde]

Små diamanter og diamantstøv har stor teknisk anvendelse til borkroner og liknende. Det er i dag mulig å fremstille diamant kunstig, noe som gjøres i stor skala til teknisk bruk. Edelstener av diamant kommer fortsatt fra naturlige kilder, men det er teknisk mulig også å fremstille slike kunstig.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Rundt 130 000 000 karat, eller 26 000 kg diamanter blir produsert via gruvedrift hvert år. Disse omsettes for ca. 9 milliarder amerikanske dollar. I tillegg blir ca. 100 000 kg fremstilt kunstig. De fleste naturlige diamantforekomster på jorden er samlet i Afrika. Særlig landene i det sørlige Afrika, først og fremst Sør-Afrika er storprodusenter og noe lenger nord er Kongo viktig. Canada er blitt en stor produsent av diamanter, og det finnes også en del diamanter i Sibir. Utvinning og handel med diamanter er regelmessig gjenstand for diskusjon, som for eksempel såkalte bloddiamanter som har finansiert afrikanske borgerkriger.

Diamantfunn i Norge[rediger | rediger kilde]

Den blå Hope-diamanten har tilhørt Ludvig 14.

i Norge er diamanter funnet i elvegrus i Pasvikelva, Finnmark på opptil 2,7 mm, i Gardnoskrateret i Hallingdal (relatert til et meteorittnedslag), i høygradsmetamorf granat-kyanitt-flogopittgneiser ved Bardane på Fjørtofta i Møre og Romsdal og i subduksjonsrelaterte, granatrike bergarter litt nord for Tromsø by. Det største funnet av diamant ble gjort i 1995. NRK-programmet Newton presenterte i 2007 den historiske steinen, som er et lite korn på 3,5 millimeter.^[1] Mikrodiamanter er også påvist ved Molde og i Åheim. Og i en eklogitt ved Straumen i Vågsøy er det mikrodiamanter i zirkoner.^[2]

Kvalitet[rediger | rediger kilde]

Bare tyve prosent av alle diamanter i verden har kvalitet av smykkesten. Det er en innviklet prosess å frembringe og ferdigbehandle en diamant. Man må bryte og behandle gjennomsnittlig 250 tonn malm for å frembringe en diamant på én karat (og det er bare 200 mg). Derfor er det nødvendig med god hjelp av fagfolk – ikke bare for å utvinne diamanten, men også for saging og sliping.

En uslepen diamant er bare en liten krystall som folk flest ikke ville ofre et blikk. Det er diamantsliperens dyktighet som frigjør diamantens ildfulle skjønnhet. Uttrykket en «uslepen diamant» brukes når man vil beskrive noe som gjemmer på en sjelden skjønnhet og bare trenger å slipes og poleres for å bringe den frem.

Farger[rediger | rediger kilde]

Diamanter finnes i alle spekterets farger. De fleste diamanter ser hvite ut. Noen ganske få har den krystallklare hvitheten som hos istapper i sollys. De fleste diamanter har en varmere hvithet med nyanser av gult, brunt eller grønt, noen så svake at bare ekspertene kan se dem. Det finnes også diamanter i farger som for eksempel blå, rød, rosa, grønt, brunt og sort, og fra helt klar til ugjennomsiktig. De 4 C’ene på engelsk – Carat, Colour, Clarity og Cut – som på norsk betyr karat, farge, renhet og sliping, er de viktigste faktorene som bestemmer kvalitet og pris på en diamant.

Klarheten graderes i en findelt skala fra briljant hvit, via gyllent (litt rust) og lett rosa til totalt opakk(ugjennomsiktig) mer og mindre tjærefarget. Fargestikket er avhengig av hvilke grunnstoffer som var nær kullstoffet og forurenset det i jordens indre, da diamantene ble dannet. Normalt er det de totalt briljante diamantene som regnes som mest verdifulle, men store eksemplarer med fargestikk har også høy pris.

Diamanter er i dag like kostbare og enestående som da bare prinser og konger hadde råd til å bære dem. Diamanten er det hardeste stoff man kjenner til, men er faktisk ikke evigvarende. Den er 85 ganger hardere enn den nærmeste konkurrent, korund, som safirer og rubiner dannes av. Er den først slipt og polert mister den aldri sin skjønnhet.

Optiske egenskaper[rediger | rediger kilde]

Den egenskapen som gjør diamanten så spesiell er dens enestående evne til å lede lyset.

En av grunnene til dette er diamantens klarhet: Dens evne til å fange inn lyset, la det spille i seg, og sende det tilbake i øyet i en fargebunt, som et prisme. Ingen annen smykkesten har diamantens strålespill.
En annen egenskap er diamantens ild: Det flammehav av farger som oppstår når diamanten bryter lyset som passerer gjennom den. Denne egenskapen kalles også spredning, og diamanten har den høyeste spredningsgrad av alle naturlige, fargeløse smykkestener.
Strålespill: Det spill av lys som man ser når diamanten beveges – selv aldri så lite. En godt slipt og fasettert diamant fanger opp selv det svakeste lysskjær fra et stearinlys.
Og endelig, fasetter: De bittesmå flatene som danner overflaten av hver diamant, og som er forklaringen på stenens ild og klarhet.

Intet kan måle seg med diamanten når det gjelder ild (fargespredning), klarhet, strålespill og hardhet.

På grunn av diamantens optiske egenskaper, er det relativt lett å skille en falsk diamant fra en ekte; lager man en blyantstrek på et papir og legger diamanten over streken, vil den være synlig gjennom en falsk og ikke synlig gjennom en ekte.

Urenheter gjør at den største mengden av naturlige diamanter ikke kan brukes til smykker. Sorteringene under kalles «industrial».

Klassifisering av diamanter[rediger | rediger kilde]

Når karbon krystalliseres med kubisk struktur dannes en diamant. Dette gjør enhver diamant unik. En diamants farge, klarhet, slip og vekt bestemmer stenens verdi. Disse omtales gjerne som de fire C`er (fra engelsk color, clarity, cut og carat). Jo bedre diamanten er innen disse 4 kategoriene, jo mer verdifull vil diamanten være.

Farge: Diamant finnes i alle farger. Noen mer sjeldne enn andre.
Klarhet: Med en lupe kan en øvet fagmann se urenheter. Desto færre urenheter en sten har, jo mer verdifull er den.
Slip: En diamantsliper bestemmer slipeformen. Den vanligste slipeformen er en rund briljant med 57 fasetter. Andre slipeformer er: Briljantslip, dråpeformetslip, ovalslip, prinsesseslip, navettslip, hjerteslip, smaragdslip og baguettslip. Slipekvaliten klassifiseres som (engelsk) poor (p), fair [f], good [g], very good [vg] og excellent [e]. Slipekvaliteten har stor innvirkning på prisen.
Vekt: karat er vektenheten for en diamant (forkores ct). En karat tilsvarer 0,2 gram. Jo større en diamant er desto mer sjelden er den.

En diamant på 1ct er dermed mer verdt enn to 0,5ct stener av lik kvalitet. 0,10ct=3,0mm. 0,15ct=3,5mm. 0,20ct=3,9mm. 0,25ct=4,2mm. 0,50ct=5,2mm. 1ct=6,6mm.

Fargegrader ifølge internasjonal standard.

Gia skala	S.C.A.N.
DE	R	River Fargeløs. Mest sjelden
FG	TW	Top Wesselton. Fargeløs sjelden hvit.
H	W	Wesselton Hvit.
I	TCr	Top Crystal. Lett tonet hvit.
J	Cr	Crystal. Lett tonet hvit.
L	Tc	Cape. Tonet hvit.
K	C	Fra Cape til gul. Tonet hvit.

Klarhetsgrader ifølge internasjonal standard.

F	Luperen. Fri for indre og ytre særtegn.
IF	Med 10x lupe små ytre særtegn-overflate. Ingen inneslutninger
VVS1	Meget meget små inneslutninger.
VVS2	Meget meget små inneslutninger.
VS1	Meget små inneslutninger.
VS2	Meget små inneslutninger.
SI1	Små inneslutninger.
SI2	Små inneslutninger.
P1	Pique, små synlige inneslutninger.
P2	Pique, større inneslutninger.
P3	Pique, store inneslutninger.

Kjente diamanter[rediger | rediger kilde]

Verdens største diamant, Cullinandiamanten, ble funnet i 1905 i Transvaal i Sør-Afrika. Andre kjente diamanter er blant annet Hope, Koh-i-noor og Stormogulen.

Cullinandiamanten og Koh-i-noor inngår idag i de britiske kronjuvelene. Cullinandiamanten ble delt i 9 deler, slipt om, og den største av delene, Cullinan I (eller The Great Star of Africa) på 530 karat/106 g, sitter i spiret The Sceptre of the Cross. Koh-i-noor diamanten kom fra Indias alluviale gruver for tusenvis av år siden («berg av lys» på farsi) har sittet i dronning Elizabeths krone siden 1936. Indias regjeringer har hevdet rettmessig eierskap til Koh-i-Noor og krevde sin retur siden India ble uavhengig fra Storbritannia i 1947.

En sjelden rosa diamant, Graff Pink, har satt rekord for dyreste edelsten noensinne. Juvelen ble solgt på auksjon i Sotheby's i Genève i 2010 for 320 millioner kroner. Den tidligere rekorden ble innehatt av den blå Wittelsbach-diamanten på 35.56 karat som ga en pris på drøyt 165 millioner kroner. Den nye innehaveren av rekordstenen på 24,78 karat er en britisk diamanthandler ved navn Laurence Graff, også kalt «Diamant-kongen».

I november 2015 ble århundrets største diamant funnet i en gruve i Botswana. Diamanten på 1111 karat veide 222 gram, og diamanten skal være nesten dobbelt stå stor som en fyrstikkeske. Den ble funnet av det svenske gruveselskapet Lucara Diamond.^[1]