Dverggurami

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dverggurami
Nomenklatur
Trichogaster lalius
Hamilton, 1822
Synonymi
[Colisa lalia]
Populærnavn
dverggurami
Hører til
Trichogaster,
guramier,
labyrintfisker
Økologi
Habitat: grunt ferskvann
Utbredelse: Pakistan, India og Bangladesh

Dverggurami er en art i gruppen labyrintfisker. Det er en liten ferskvannsfisk som finnes i Pakistan, India og Bangladesh, hvor den lever i småelver og vann med mye vegetasjon.[1]

I dag finnes også dverggurami i stillestående og rolige elver rundt om i hele verden, og den har høyt potensial for spredning til nye områder.

Dvergguramien er en vakker fisk med en nesten glødende blå farge og loddrette røde eller mørke oransje striper. Som navnet tilsier, er dette en liten gurami: I voksen alder blir den i gjennomsnitt fire-fem centimeter lang, skjønt noen individer kan vokse seg så store som 6-7 cm. De fleste dvergguramier lever rundt fire år, men de kan leve lenger hvis de blir tatt godt vare på.

I Bangladesh og India var dverggurami en populær matfisk før den ble kjent som en akvariefisk. Fiskene ble tørket og spist som snacks.

Krav i akvarium[rediger | rediger kilde]

Dvergguramier er fredelige fisk som passer godt i de fleste selskapsakvarier. De trenger et akvarium på 50 liter eller mer. De holder seg vanligvis i midt- og toppsjiktet i vannet.

Grunnen til dette er fordi dvergguramien har et labyrintorgan som lar den puste oksygen fra over vannoverflaten. Det er derfor viktig at den har tilgang til vannoverflaten.

Akvariet bør være tett beplantet og ha i hvert fall en del av overflaten dekket med flyteplanter. Et mørkere bunnsubstrat vil fremheve guramiens farger. Jevnlige vannbytter er en nødvendighet da disse fiskene kan være mottakelige for sykdommer. De bør ikke holdes med store, aggressive fisk, men passer sammen med andre små, fredelige fisk eller andre guramier. De blir lett skremt av høye lyder, så karet bør stå på en stille plass.

Dverggurami mistrives med sirkulasjon i vannet, og bør leve i et akvarium med nokså stillegående vann.[2]

Dvergguramier tolererer temmelig høye temperaturer, som av og til brukes for å kurere akvariet for fiskesykdommer som hvitprikk. De kan holdes i en temperatur på 24-30 C, en pH mellom 6,0 og 8,0 og en hardhet på 0-20 dGH.

Diett[rediger | rediger kilde]

Dvergguramier er altetende, og eter både algebasert fôr og kjøtt. Algebasert flakfôr sammen med frysetørkede mygglarver og artemia vil kunne gi dem de næringsstoffene de trenger. Variert kosthold er også viktig for dvergguramien.

Avl[rediger | rediger kilde]

Dvergguramier er skumredebyggere og bruker plantedeler for å binde sammen redet.[2] I tillegg til fargeforskjellen kan kjønnet sees på ryggfinnen. Hannens ryggfinne er spiss, mens hunnens er avrundet. Vannivået bør reduseres til 20 cm før lek, og temperaturen bør holdes rundt 28 °C. Etter leken bør hunnen flyttes til et annet kar. Hannen vil passe eggene og yngelen, og når de er 2-3 dager gamle bør hannen også flyttes. Når eggene klekkes bør de først få infusorier, senere mikroorm, artemia og finknust flakfôr[2]. Frysetørrede tabletter kan også brukes til eldre yngel.

Fargevarianter[rediger | rediger kilde]

I naturen har dvergguramier diagonale striper i rødt og blått. Oppdrettere har skapt forskjellige fargevarianter med varierende grad av rødt og blått. Neonrøde varianter har et område med solid rød farge. Neonblå dverggurami, på den andre siden, har en skarp blåfarge over nesten hele seg.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]