Enveiskjøring
Enveiskjøring innebærer at trafikk på veier og gater bare går i en retning. Gater og veier som er enveiskjørte merkes normalt med et blått, rektangulært skilt med en hvit pil som angir kjøreretningen (skilt nr 526.1/526.2 Enveiskjøring). I motsatt retning brukes forbudsskilt nr 302 (innkjøring forbudt). Det er rødt med en bred hvit, horsontal stripe. Skiltet kalles «Innkjøring forbudt». Det er forbudt å kjøre forbi dette skiltet. Kjøring med motorvogn i strid med skiltet kan gi forenklet forelegg på kr 4 200.[1] Dersom det er fortau, kan syklisten bruke fortauet.
Enveisreguleringer brukes særlig i parallelle bygater, i rundkjøringer, og ved akselerasjons- og retardasjonsfelt ved innkjøring til og avkjøring fra motorveier.
Formål[rediger | rediger kilde]
Enveiskjøringer har ett eller flere av følgende formål:
- Gjøre det mulig for bilene å kjøre i to parallelle veier eller gater som hver for seg er for smale til at bilene kan passere hverandre.
- Øke kapasiteten på vei- eller gatenettet (jf. at en vei med fire felt har større kapasitet enn to tofelts veier).
- Øke trafikksikkerheten ved å forebygge frontkollisjoner, og ved at trafikantene får et enklere trafikkbilde å forholde seg til.
- I en del tilfeller brukes det for å gi prioritet til spesiell trafikk, og sikre at denne får flyte effektivt og sikkert; typiske tilfeller vil være ved brannstasjoner og ambulansestasjoner, samt ved sykehus.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker § 1. Trafikkforseelser som kan bøtelegges med forenklet forelegg