Eugene Wigner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eugene Paul Wigner
Eugene Paul Wigner
Født17. november 1902
Budapest, Østerrike-Ungarn
Død1. januar 1995 (92 år)
Princeton, New Jersey, USA
BeskjeftigelseMatematiker, fysiker, universitetslærer, teoretisk fysiker, kjernefysiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedFasori Gimnázium (–1919)[1]
Technische Universität Berlin (19201925)[1]
Doktorgrads-
veileder
Michael Polanyi
EktefelleAmelia Frank
Mary Annette Wheeler
Eileen Clare-Patton Hamilton
SøskenMargit Dirac
BarnDavid Wheeler Wigner
NasjonalitetUngarn
USA[2][3]
GravlagtPrinceton Cemetery[4][5]
Medlem av
8 oppføringer
Royal Society
Det ungarske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
American Philosophical Society[6]
American Association for the Advancement of Science[6]
American Physical Society[6]
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
National Academy of Sciences (1945–)
UtmerkelserEnrico Fermi-prisen (1958)
Max Planck-medaljen (1961)
Nobelprisen i fysikk (1963)
National Medal of Science (1969)
BopelUSA
ArbeidsstedGeorg-August-Universität Göttingen
University of Wisconsin–Madison
Princeton University
Manhattanprosjektet
OmrådeTeoretisk fysikk
Atomfysikk
Kjernefysikk
Faste tilstanders fysikk
FagfeltFysikk
Doktorgrads-
veileder
Michael Polanyi
Doktorgrads-
studenter
John Bardeen
Kjent forBevaringslov for paritet
Wigner D-matrise
Wigner-Eckart-teorem
Wigners venn
Influert avGeorge Cowan
Robert Serber
RelasjonerHan var Paul Diracs forlover og onkel til Gabriel Andrew Dirac.
Signatur
Eugene Wigners signatur

Nobelprisen i fysikk
1963

Eugene Paul Wigner (ungarsk: Wigner Jenő Pál;[7] født 17. november 1902 i Budapest i Østerrike-Ungarn, død 1. januar 1995 i Princeton i New Jersey i USA) var en ungarskfødt amerikansk fysiker og matematiker som medvirket til utviklingen av atombomben.[8]

Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1963 «for hans bidrag til teorien om atomkjerne og elementærpartikler, særlig gjennom sin oppdagelse og anvendelse av den grunnleggende symmetri-prinsippene».[9]

Liv og familie[rediger | rediger kilde]

Han ble født inn i en jødisk familie i Budapest 17. november 1902.[7] Han døde i Princeton, New Jersey 1. januar 1995.[10]

Wigner og John von Neumann var barndomsvenner og gikk på samme gymnas.[11][10]

Studier og akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Wigner reiste til Berlin i 1921 og begynte å studere ved det tekniske universitetet der. Faren så for seg en karriere for sønnen ved Mauthner-garveriet i Budapest, mens sønnen så for seg en karriere som akademiker i Ungarn eller i Tyskland. Han studerte blant annet kjemi inkludert kurs som forberedte ham til arbeid i garveri. Fysikk var det eneste fag han ble betatt av. Han deltok etterhvert i seminarer i fysikk og ble imponert av at ledende fagpersoner som Albert Einstein behandlet ham som likemann. Fra tredje år i Berlin arbeidet han noen timer ukentlig på Kaiser-Wilhelm-Institutt i Dahlem. Diplomoppgaven omhandlet krystallstrukturen i svovel under Herman Marks veiledning. Senere tok han doktorgraden sin der med Michael Polányi som veileder. I sine memorarer omtalte han Polányi som den viktigste personen i sitt liv, nest etter foreldrene. Wigner var begeistret for Polányis vennlige og nære forhold til studentene, og for Polányis entusiasme for andres arbeid. I memorane detaljerte han Polányis og Herman Marks jødiske bakgrunn. Mark vokste opp i Berlin med far av jødisk og ungarsk opphav; farens familie hadde konvertert til luthersk kristendom.[11]

På 1920-tallet var Wigner oppslukt av studiene og hadde sosial kontakt bare med studenter og professorer. Wigner ble kjent med Einstein gjennom sin venn Leo Szilard og Einstein diskuterte alle slags tema med sin nye venn Wigner inkludert sosiale og politiske problemer. Han var politisk moderat og generelt lite opptatt av politikk.[11]

Overrekkelse av Enrico Fermi-prisen til Hans Bethe i Det hvite hus. Fra venstre: Wigner, Willard Libby, Manson Benedict, (to ukjente), Glenn T. Seaborg, president John F. Kennedy, Norman F. Ramsey, Hanse Bethe, Rose Bethe.

I 1925 var Wigner ferdig utdannet ingeniør i kjemi og returnerte til Budapest for å arbeide på garveriet. Han ble en dyktig fagperson i garveteknikk. Karl Weissenberg ved Kaiser-Wilhelm-instituttet inviterte ham, på Polányis initiativ, tilbake til Berlin i 1926. Tilbake i Berlin spesialiserte Wigner seg i gruppeteori anvendt på kvantemekanikk noe som ble hans særegne bidrag til faget. På denne tiden hadde han et opphold ved universitetet i Göttingen. Han samarbeidet faglig med blant andre von Neumann som oppmuntret og støttet den mer usikre og beskjedne Wigner. Mange av hans jevnaldrende kollegaer og noen av de eldre mente Wigner kastet bort tiden på å studere symmetrier. Szilard oppmuntret Wigner til å skrive en bok i gruppeteori og etter to års arbeid kom i 1931 på tysk Wigners verk om gruppeteori anvendt på kvantemekanikk.[11]

Wigner var fascinert av den faglige utviklingen innenfor fysikk, særlig kvantemekanikken. Werner Heisenberg, Wigners jevnaldrende, var en ledende fagperson på feltet. Da Wigner leste Heisenbergs artikkel om usikkerhetsprinsippet ringte han Leo Szilard og erklærte at "problemet er løst" (problemet med at den opprinnelige kvantefysikken ikke kunne forklare elementærpartiklenes bevegelser innenfor atomer og molekyler). Heisenberg ble ikke nazist og deltok ikke i nazistenes hån av Einstein og andre vitenskapsfolk av jødisk bakgrunn, men han ble værende under Hitlers regime og ledet det tyske atomvåpenprogrammet.[11]

Til USA[rediger | rediger kilde]

Wigner fikk i oktober 1930 et svært attraktivt tilbud om et godt betalt gjesteopphold ved Princeton University. Han og von Neumann skulle ha et kortvarig opphold og etter kort tid ble dette utvidet til 5 år.[11] Han reiste til USA i 1930 og var trygt etablert ved Princeton da Hitler kom til makten i 1933.[11] I desember 1933 henvendte han seg til tyskfødte akademikere i USA og ba dem gi økonomisk støtte til kollegaer som hadde mistet sine stillinger i Tyskland under nazistene. Wigner ledet under andre verdenskrig Chicago metallurgiske laboratorium.[9] Under andre verdenskrig, fra 1942 til 1945, arbeidet han på Manhattanprosjektet som utviklet den første atombomben.[8] Sammen med andre ledende fysikere bidro han til Einstein–Szilárds brev som medvirket til at president Roosevelt satte igang Manhattanprosjektet.[12][13]

Wigner-bygningen ved Det tekniske universitetet i Berlin.

Wigner hadde Michael Polányi som veileder og henviste til Polányi da han uttalte at “man’s capacity to think is his most outstanding attribute.” (menneskets evne til å tenke er dets fremste egenskap).[14] Under Nobel-talen i Stockholm i 1963 fremhevet Wigner det han hadde lært av Polány: Vitenskap begynner når et knippe fenomener viser en form for sammenheng og regelmessighet, og vitenskap består i å sammenstille disse regelmessighetene og i å lage begreper som gir uttrykk for disse regelmessighetene på en naturlig måte.[11][15] Wigner skrev en lang biografisk artikkel om Polanyi for the Royal Society.[16] Avhandlingen omhandlet reaksjonshastighet og dannelse av molekyler.[7] I Berlin var det andre ledende vitenskapsmenn av ungarsk opphav blant andre Leo Szilard og John von Neumann. Wigner og von Neumann var barndomsvenner.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Budapest Journal; Hungarian Fingerprints All Over the 20th Century», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 20. mars 1998, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Eugene Wigner, 92, Quantum Theorist Who Helped Usher In Atomic Age, Dies», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 4. januar 1995, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.cemeteryregister.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Mehra, Jagdish (1993). «Eugene Paul Wigner: A Biographical Sketch». I Wightman, Arthur S. The Collected Works of Eugene Paul Wigner: Part A: The Scientific Papers (engelsk). Springer. s. 3–14. ISBN 978-3-662-02781-3. doi:10.1007/978-3-662-02781-3_1. Besøkt 19. desember 2023. 
  8. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1963». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 20. desember 2023. 
  9. ^ a b Bergersen, Birger (1973). Hva USA skylder Hitler. Oslo: Tiden. ISBN 8210008803. 
  10. ^ a b c Seitz, F. (1995). Wigner, Eugene (1902-1995)-Obituary. Nature, 373(6512), 288
  11. ^ a b c d e f g h Hargittai, I. (2008). Martians of science: Five physicists who changed the twentieth century. Oxford University Press.
  12. ^ Blumetti, Robert (2004). The Lion is Humbled: What if Germany Defeated Britain in 1940?. iUniverse. ISBN 9780595326518. 
  13. ^ Norris, Margot (1996). «Dividing the Indivisible: The Fissured Story of the Manhattan Project». Cultural Critique. 35: 5–38. ISSN 0882-4371. doi:10.2307/1354570. Besøkt 20. desember 2023. 
  14. ^ Hargittai, Istvan (1. oktober 2016). «Michael Polanyi—pupils and crossroads—on the 125th anniversary of his birth». Structural Chemistry. 5 (engelsk). 27: 1327–1344. ISSN 1572-9001. doi:10.1007/s11224-016-0816-8. Besøkt 10. desember 2023. 
  15. ^ «The Nobel Prize in Physics 1963». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. «Polanyi taught me, among other things, that science begins when a body of phenomena is available which shows some coherence and regularities, that science consists in assimilating these regularities and in creating concepts which permit expressing these regularities in a natural way.» 
  16. ^ Wigner, Eugene Paul; Hodgkin, R. A. (1977). «Michael Polanyi, 12 March 1891- 22 February 1976». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society (engelsk). 23: 413–448. ISSN 0080-4606. doi:10.1098/rsbm.1977.0016. Besøkt 10. desember 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]